«NJ skal i perioden jobbe for mer mangfoldige arbeidsplasser i mediebransjen, og mer kunnskap om mangfoldsarbeid i mediebedriftene og internt i NJ».
Det er forslaget til tekst i de neste to års tiltaksplan for Norsk Journalistlag (NJ), som ble fremmet fra NJ Bergen på det digitale NJ-landsmøtet onsdag.
Forslaget ble fremmet av NJ Bergen-leder Jens Kihl:
– Hvorfor ser norske redaksjoner så like ut? Hvorfor ser dette landsmøtet egentlig litt for likt ut? Hva gjør det med journalistikken? Og hvordan er det å være den ene skeive, den ene muslimen, den ene med funksjonsnedsettelse i en redaksjon? Dette vet vi altfor lite om, og det handler forslag 719 om, innledet Kihl da han la frem forslag.
Han fortsatte:
– Nå er det på tide å legge trøkk på mangfoldsarbeidet i fagforeninga. Ikke bare sentralt, men i hver eneste klubb og i hvert eneste lag. For det holder ikke at det er arbeidsgiversida som passer på dette. Vi må være best. Du som er klubbleder, du må vite hva arbeidsgiver kan spørre om, og ikke minst hva arbeidsgiver ikke kan spørre om når en transperson stiller på jobbintervju.
– Trenger sterkt, mangfoldig NJ
– Du som sitter i en valgkomité må vite noe om bredden blant medlemmene i laget eller klubben, sånn at du sørger for at det mangfoldet er godt representert inn i styre og stell.
– Vi i NJ må legge til rette for at fagforeninga er for absolutt alle. Alle må føle seg velkomne på våre arrangementer, konferanser og kurs. Alle som tilhører en hvilken som helst minoritet eller mindretall, må være helt trygg på at de kan vende seg til sin fagforening med sine problemer eller utfordringer, og være trygg på at kompetansen er der til å ta deres sak på alvor og forstå den.
– En flerkulturell journalist er ikke en tolk, en skeiv journalist er ikke en åpen invitasjon til å snakke om sex og samliv. En journalist med funksjonsnedsettelse er ikke en oppslagsbok om kropp. De er bare ansatt som alle de andre, men tar selvfølgelig all sin kompetanse med inn, og gjør journalistikken bedre.
Kihl rundet av:
– Skal alle journalister bare kunne få lov til å være seg selv og lage god journalistikk, og skal journalistikken være for alle, trenger vi et sterkt, mangfoldig NJ.
Se hele innlegget fra Kihl her.
Håpet på debatt
Da Medier24 omtalte at NJ Bergen mener NJ har sviktet i mangfoldsarbeidet, uttalte Dag Idar Tryggestad, sittende NJ-nestleder og innstilt som ny leder, at han ønsket diskusjonen velkommen.
Han påpekte at NJ og tillitsvalgte jobbet med problemstillingene:
– Jeg har selv vært opptatt av mangfold som klubbleder og i ansettelsesprosesser vi har deltatt i. Men når vi ser hvordan de fleste norske redaksjoner er satt sammen, er det ikke vanskelig å være enig i at det på ingen måte er gjort nok. Derfor er jeg glad for initiativet som kommer fra NJ Bergen og håper det blir debatt rundt dette på landsmøtet, sa Tryggestad.
Bearbeides videre
Onsdag fikk forslaget bred støtte fra delegatene som uttalte seg i den påfølgende debatten, også flere medlemmer av det sittende landsstyret.
Aftenposten-klubbleder Kristjan Molstad ba de 149 digitale landsmøtedelegatene ta et overblikk på ansiktene på Zoom-møtet, og tenke på hvor like de så ut.
– Sånn så søkerbunken ut da Aftenposten lyste ut over 20 stillinger som Oslo-journalist ved juletider. Det er et kjempeproblem for oss. Vi er helt avhengig av at staben gjenspeiler befolkningen i byen. Vi gikk aktivt ut og prøvde å rekruttere, og lyktes bare delvis, fortalte Molstad.
Han konkluderte:
– Jeg mener NJ har et ansvar for å bidra til at vi får større mangfold i søkerbunken, og blant dem som ønsker seg journalistikk som yrke.
Sentralstyremedlem Sonja Nordanger uttalte helhjertet støtte:
– Vi vet at redaktørforeningen og NJ har dette på dagsorden. Men bevisstheten rundt dette må spres i hele organisasjonen, sa Nordanger, og viste til debatten om klimatiltak under landsmøtet i 2019.
– Det fokuset det skapte, har gitt resultater. Jeg håper dette forslaget nå er med på å løfte mangfoldsbevisstheten, det være seg legning, etnisitet eller annet, på tilsvarende måte, sa Nordanger.
Etter debatten tidlig onsdag ettermiddag ble det besluttet at forslagene sendes over til redaksjonskomitéen for bearbeidelse.
I morgen, torsdag 18. mars, skal landsmøtet votere over endelige forslag til tiltaksplan for 2021-2023.
