– Frilansere bør slippe å føle at de skal ta opp denne kampen selv

Landsmøtet til Norske Journalistlag (NJ) er rett rundt hjørnet, og det er i årets landsmøtedokumenter vi finner forslaget fra NJ Frilans. De ønsker at det skal legges inn et krav om at aviser og andre som mottar offentlig pressestøtte skal betale etter gjeldende satser for yrkesgruppen, slik som Norsk Journalistlags veiledende frilanssatser.

I forslaget - som er direkte inspirert av andre organisasjoner som Creo, Kulturrådet og Norsk Filminstitutt - står det blant annet:

«Vi foreslår at NJ skal jobbe politisk for at aviser og andre som mottar pressestøtte/produksjonsstøtte skal betale frilansere etter gjeldende satser, som NJs veiledende satser/NJ Timespris, eller Kritikerlagets satser.»

NJ Frilans ser det som viktig å få tiltak som forplikter og som påvirker hverdagen til frilansere. Mange frilansere underbetales av sine oppdragsgivere, påpeker frilansklubben.

«I 2018 gikk 320 millioner av offentlighetens midler til produksjonsstøtte, vi mener det må kunne stilles krav til de som mottar disse offentlige midlene ikke skal drive sosial dumping. I tillegg til direkte pressestøtte, er momsfritaket også indirekte en støtte til mediene», skriver de videre i forslaget sitt.

Noe må gjøres

Bakgrunnen for at NJ Frilans fremmer forslaget i år, er tilbakemeldinger de har fått om at frilanssatsene ikke blir fulgt i bransjen. Over halvparten opplever at satsene ikke følges, ifølge den Fritt ords-støttede frilansundersøkelsen «Høy trivsel – usikre kår». Der kommer det også fram 35 prosent av frilanserne tjener mindre enn 250.000 kroner i året.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra frilanserne om at honorarene har stagnert. Det er mange som sier at honorarene også har blitt presset ned. Noe må gjøres, frilansere bør slippe å føle at de skal ta opp denne kampen selv, sier leder i NJ Frilans, Lisbet Jære, til Journalisten.

– Mange andre bransjer går til media når de skal få frem en sak om underbetaling. Vi vet at det er viktig pressmiddel, men vi er jo selv en del av bransjen og mister derfor muligheten til å legge press gjennom media, legger hun til.

Må passe på

Jære mener frilansere står svakt i møte med oppdragsgivere. Det er ofte snakk om asymetriske maktforhold der oppdragsgiver dikterer honorarene, samtidig er mange frilansere avhengig av de oppdragene de får.

– Frilanserne har ikke en reell forhandlingsposisjon, de står ofte veldig alene, ofte blir de presset til å skrive under kontrakter og til å gå med på videresalg av det de leverer, forteller hun.

– Noen aktører bruker argumentet med dårlig økonomi for å ikke betale, samtidig som mange av de store mediehusene med god økonomi er de som betaler dårligst.

Landsstyret til NJ støtter intensjonen og forslaget er et av få som skal er sendt inn til landsmøtet i neste uke. Men det er bestemt at forslaget ikke skal stå som et eget punkt i tiltaksplanen, noe Jære synes er litt synd. Tiltaksplanen vedtas for to år av gangen og skal presisere NJs prioriteringer fram mot 2023.

Hun er likevel generelt positiv til den nye tiltaksplanen. Mens den tidligere først og fremst har vært rettet mot fast ansatte, har denne flere punkter og formuleringer der NJ lover å jobbe for rettighetene til frilansere, midlertidige og vikarer i perioden.

Må dekke bredere

Leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen, mener det er bra av NJ Frilans å engasjere seg i problemstillingen.

– Landsstyret oppfatter at vi har tatt med oss intensjonen fra NJ Frilans, vi har lagt det inn i forslaget til tiltaksplan for NJ for den kommende perioden, sier hun.

Forslaget er tatt til følge, men ikke ord for ord, forteller Frantzen og utdyper:

– Det er ganske sjelden det skjer med forslag til landsmøtet. Forslagsstillerne kan jo sitt området, men landsstyrets jobb er å se hele NJ. Vi må legge frem noe hele landsmøtet kan akseptere.

Hun legger til:

– Formuleringen i forslaget var ikke presist nok til å treffe alle som mottar støtte, og det ble derfor problematisert at det burde gjelde bredere enn bare de som fikk konkret pressestøtte. Vi ønsket at forslaget skulle dekke andre som får støtte også.

LES OGSÅ:

Navneendring og «ytterliggående» forslag skal ikke stemmes over på landsmøtet til neste år