Amedia-sjefen: Gir ingen føringer for lokale lønnsforhandlinger

Tirsdag utnevnte Norsk Journalistlag journalistene i Amedia og NRK til fjorårets lønnstapere. Ifølge NJ sin lønnsstatistikk endte lønnsveksten hos de to aktørene på 1,3 prosent, noe som fagforeningen mener er betraktelig lavere enn hva som ble avtalt under de sentrale forhandlingene i fjor høst.

Konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro, sier til Journalisten at deres problem er at det har vært lav lønnsvekst over mange år.

– Man har hatt omstillinger og utfordringer med digitalisering, som jo koster. Men samtidig har konsernet levert ekstremt gode overskudd i flere år. Det har i begrenset grad syntes på lønnsoppgjøret til journalistene og da er frustrasjonen forståelig, sier Stenbro.

Hun sier det er altfor dårlig lønn i flere av bedriftene i konsernet, men at det trolig er urealistisk å kunne rette opp det på kun et lønnsoppgjør.

– Dette føyer seg inn i rekka over dårlige år. Men samtidig var 2020 et såpass spesielt år at jeg er mer skeptisk til lønnsoppgjørene de fem foregående årene, sier hun.

– Påfallende likt

På spørsmål om hun tror konsernet sentralt legger føringer for lønnsforhandlinger ute hos bedriftene, svarer Stenbro at hun ikke har belegg for å si det med sikkerhet.

– Men jeg må si det har slått meg at lønnsoppgjørene rundt omkring er påfallende like. Vi har aviser som har levert meget, meget bra, og andre som ikke har levert like godt. Men på tross av store forskjeller har de lokale oppgjørene vært påfallende like, sier hun.

Hun understreker at lønn ikke er noe som bygges på et år og sier hun at de lokale lønnsforhandlingene ikke har vært gode nok, tatt i betraktning resultatene til konsernet.

– Hører hva som blir sagt

Konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, sier til Journalisten at han registrerer hva som har blitt sagt under NJ sitt årsmøte i mars - hvor flere delegater kritiserte lønnsutviklingen i Amedia, og han er innforstått med at lønn er et viktig virkemiddel på enhver arbeidsplass. Opdahl sier på sin side at det er stor variasjon i oppgjørene hos Amedia.

LES OGSÅ:

– Overbevist om at vi kommer til å nærme oss konflikt neste år

– Resultatene er der. Noen bedrifter går svært bra, mens andre kanskje ikke har like sterke økonomiske resultater. Amedia som helhet går godt, det er riktig. Men det er individuelle forskjeller mellom selskapene. Arbeidsmarkedene er forskjellige rundt omkring. Amedia er ikke en homogen masse. Det er ulike forutsetninger i ulike markeder i forskjellige deler av Norge, sier han.

– Det er enkelte bedrifter som går godt, men som også har en lønnsvekst som blir beskrevet som lav. Hva tenker du om det?

– Å gå inn på enkeltselskaper gjør jeg ikke. Det er lokale forhandlinger som gjelder, herunder lokal markedssituasjon og fremtidsutsikter for det enkelte selskapet.

– Kommer det beskjeder sentralt om hva som skal skje med lønn lokalt?

– Nei. Vi lager et overordnet budsjett for Amedia, i likhet med stort sett alle andre virksomheter. Dette er et viktig verktøy. På samme måte som det er det for hvert enkelt selskap i Amedia. Men budsjett er budsjett og ikke resultat, sier Opdahl.

– Så konsernledelsen kommer ikke med føringer?

– Det skal være lokale forhandlinger, og det er det. Det er vesentlige variasjoner der noen har lite lønnsvekst og noen har sterk vekst.

Søker enighet

Opdahl presiserer at det er viktig for ham å si at han hører hva som blir sagt, og at et skal gjennomføres sentrale og lokale forhandlinger.

– Det skal skje på en ryddig, god og konstruktiv måte, sier han.

– Er du bekymret for brudd i forhandlingene?

– Jeg ønsker selvsagt ikke på brudd, det er dessuten en hypotetisk mulighet. Jeg registrerer signalene, og selskap for selskap må løse dette på en konstruktiv og god måte. I enhver lønnsforhandling risikerer man brudd, men vi søker alltid å oppnå enighet.

Til opplysning: Norsk Journalistlag er eier og utgiver av Journalisten.

LES OGSÅ:

– En ekstrem andel digitale inntekter