Kritiske til kilderapportens metoo-kapittel:
– Nærmest komisk at et kildeutvalg velger å ha et så ensidig kildegrunnlag

Kildeutvalget, som har gjennomgått norsk presses forhold til kildene sine, la fram sin rapport tidligere denne uka.

Der er et helt kapittel viet problematikk rundt bruken av anonyme kilder, som utvalget tar til orde for å begrense omfanget av. En del av kapittelet har tittelen «Anonyme kilder og pressens arbeid med metoo», hvor de fleste av kildene er svært kritiske til arbeidet som ble gjort.

Det er i forbindelse med dette underkapittelet at nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB nå sier til Journalisten at hun stiller spørsmål ved kildeutvalgets kildeutvalg.

Hun mener framstillingen blir veldig ensidig:

– Rapporten ville blitt mye bedre hvis de også hadde sluppet til stemmer som kunne fortelle om vurderingene som faktisk ble gjort under metoo-dekningen høsten og vinteren 2017, sier Sørheim.

Utvalgslederen svarer at prinsippet for arbeidet har vært tilfeldig kildeutvalg, les hele tilsvaret lenger ned i artikkelen.

– Får stå helt uimotsagt

Sørheim sier at hun selv erfarte at det var en veldig krevende sak å dekke, og at mange etiske vurderinger ble gjort.

– Jeg prøver ikke å si at jeg tror vi gjorde absolutt alt riktig, men her blir det veldig ensidig framstilt. Det er nærmest komisk at et kildeutvalg, i en rapport om kildebruk, velger å ha et så ensidig kildegrunnlag når de selv skal inn og skrive om akkurat metoo-dekningen, sier Sørheim.

– På en halvannen sides redegjørelse om metoo-dekning viderebringer de en rekke påstander som får stå helt uimotsagt. Der slås det fast en del ting jeg mener hadde fortjent noen utdypende kommentarer, sier Sørheim.

LES OGSÅ:

Kildeutvalget refser norske redaktører og opplæringen i redaksjonene

Hun viser blant annet til Trond Giskes beskrivelse av at det var «fritt fram» for anonyme å slippe til med karakteristikker av alvoret i sakene, og Haddy Njies sitat om at varslere «beskyttes for kritikk, granskning og normale journalistiske spørsmål».

– Jeg mener ikke at Giske, Njie eller andre ikke skal få lov til å si dette. Jeg er glad for at de kommer på banen med viktige perspektiver. Det er den manglende balansen jeg reagerer på, sier nyhetsredaktøren.

Opplever det som et partsinnlegg

En annen som reagerer på Kildeutvalgets metoo-kapittel er Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein.

– Det er litt fare for at det blir mer et partsinnlegg enn en balansert fremstilling, mener hun.

Hun er overrasket over at delen om metoo er så kort i Kildeutvalgets rapport. Hun er også kritisk til bredden av kilder om temaet, og at det ikke er referert til noen av journalistene i Dagens Næringsliv eller VG.

– Jeg vet ikke hvordan utvalget har jobbet. Men når de først går inn i denne problematikken og problematiserer metoo: Har de snakket med journalistene som faktisk har jobbet med det og hørt hvilke vurderinger de har gjort? Det var DN og VG som var nyhetsledende på dette. Meg bekjent har de, med ett unntak, ikke snakket med noen av de journalistene som jobbet tettest på metoo i disse to redaksjonene, sier Ulstein.

– Kildejakt

Sørheim og Ulstein reagerer også på at en uttalelse fra Nettavisen-journalist Farid Ighoubah får stå uimotsagt i rapporten. Han sier blant annet «Det er for jævlig i etterkant, da vi fikk vite at støttespillerne til Hadia Tajik gjemmer seg ved å være anonyme kilder.»

– Jeg synes det er en oppsiktsvekkende påstand, og at han går veldig langt i å drive med kildejakt. Jeg vet ikke om han skrev om Giske-saken, men jeg synes det er veldig spesielt i en rapport om kildebehandling at han konstaterer hvem kollegenes kilder har vært på den måten, sier Sørheim.

– Jeg synes det er ganske problematisk bare at de setter det på trykk i Kildeutvalgets rapport, sier Ulstein.

– Kildeutvalget fremsetter der udokumenterte og ganske alvorlige påstander. Jeg har fått opplyst fra utvalgets leder at utvalget ikke fant grunn til å sjekke denne påstanden før de publiserte den. Det synes jeg de burde de ha gjort, fortsetter hun.

Farid Ighoubah skriver til Journalisten at han baserer sine uttalelser på en rekke personer han mottok tips av i arbeidet med Giske/metoo-saken.

LES OGSÅ:

– En ganske hard dom mot norsk journalistikk

– Kildene var også åpne om at de snakket med andre medier, og i løpet av prosessen var kilder også åpne om at de hadde en agenda og hva den var. Det var også synlig med tanke på hvilke tips som ble mottatt. Det er i etterkant av dette jeg synes det hele er ille, og at det har vært brukt anonyme kilder i et så enormt omfang, og at vi i media har latt oss bruke, skriver Ighoubah i en e-post.

– Videre må det sies at vi for eksempel ikke så noe i nærheten av den samme tipsaktiviteten fra kilder da metoo rammet de andre partiene, eksempelvis Tonning Riise-saken i Høyre, skriver Ighoubah.

Lurer på hva konklusjonen bygger på

Ulstein er positiv til at det blir en diskusjon om problemstillingene rundt anonyme kilder.

– Jeg er veldig opptatt av at vi må stille mye høyere krav til mangfold og bredde når det gjelder anonyme kilder Det er fint av vi blir minnet på denne type problemstillinger og tar diskusjonene. Jeg opplever at de fleste politiske journalister er bevisste på det. De har en høy etisk standard og er klar over at det stilles andre og større krav til anonyme kilder, sier hun.

Sørheim understreker videre at hun synes rapporten bringer «masse bra» til bords, og inneholder stort sett fornuftige forslag til Vær varsom-plakaten.

– Jeg liker retningen. Derfor er det også så synd at de ikke har gjort et bedre arbeid med akkurat denne siden. Det er synd fordi debatten om pressens dekning av metoo blir så polarisert. Vi får veldig tydelige utslag, enten den ene eller den andre veien. Hvis vi skal holde en god faglig debatt om dette, hadde det vært fint om vi begynte å snakke sammen, sier Sørheim.

– Hva tenker du om at utvalget sier seg enig i at «arbeidet med metoo-saker basert på anonym kildebruk tidvis har lidd under for lav faglig standard»?

– Jeg lurer på hva de bygger den konklusjonen på. Hvis de bygger på et så ensidig kildegrunnlag som de viser til i rapporten, hadde jeg håpet at de gikk bredere ut, og for eksempel snakket med nyhetsjournalister i VG eller DN som jobbet med sakene.

Utvalgsleder: – Har ikke gjort tendensiøst utvalg

– Jeg ser at Hege Ulstein sier hun ikke vet hvordan vi jobbet, men hun kunne bare spurt oss. Da hadde hun fått vite at vi ikke har spurt noen om metoo, sier Sven Egil Omdal når han møter Journalisten under redaktørforeningens høstmøte i Tromsø.

Omdal har ledet kildeutvalget, og forklarer at de stilte 41 pressekilder «helt åpne spørsmål» om bruken av anonyme kilder. Utvalget av kilder ble gjort med tanke på balanse i geografisk tilhørighet, kjønn, medietype og journalistisk felt.

– Et stort antall tok på egen initiativ opp metoo som et problematisk felt, og påpekte stort sett det samme: En omfattende bruk av anonyme kilder, og at de ikke ble plassert inn i et maktkampperspektiv. Dette gikk igjen i så mange uttalelser at vi fant anledning til å diskutere det i rapporten, forklarer Omdal.

– Vi gikk ut i alle kanaler vi hadde til rådighet og ba om innspill. Og vi fikk mange innspill, blant annet fra Trond Giske og Haddy Njie. Men ingen av de som nå etterlyses har kommet med innspill til utvalget.

– Hvorfor kontaktet dere ikke selv journalistene som jobbet tettest på metoo, når metoo ble et eget tema for dere?

– Da ville vi brutt prinsippet om kildeutvalget vårt. Poenget var et tilfeldig sammensatt utvalg.

– Åpen samtale om presseetikk

– Kunne dere ikke tatt med noen positive sitater om metoo-dekningen?

– Det er ingen som har sagt til oss at de er fornøyd med metoo-dekningen. Vi har ikke gjort noe tendensiøst utvalg av sitater. Så vidt jeg kan huske, bruker vi så godt som alle sitatene vi fikk om temaet.

Om Ighoubahs sitat svarer Omdal:

– Vi opplever ikke at han kommer med alvorlige påstander. Dette er hans kritikk av VG, mediene generelt, og en selvkritikk. Dette er akkurat den type selvrefleksjon fra pressefolk vi i vårt mandat ble invitert til å utløse.

Utvalgslederen understreker at kritiske ytringer i metoo-delen ble behandlet på samme måte som i resten av rapporten.

– Det er en masse kritikk i rapporten, mange som forteller om sin opplevelse av kontakt med navngitte medier. Alle som siteres står fram med navn. Sånn fungerer rapporten som en åpen samtale om presseetikk.

– Hva bygger dere konklusjonen om «tidvis for lav faglig standard» på?

– Den bygger på at utvalgets medlemmer deler oppfatningen til pressefolkene vi intervjuet, nemlig at det foregikk en utstrakt bruk av anonyme kilder, og at det etter hvert ble åpenbart at kildene hadde en agenda som ikke kom klart fram.

– Var det en avgjørelse som var omdiskutert i utvalget?

– Nei, det var enkelt for oss.

– Blir du overrasket av kritikken?

– Nei, det er helt åpenbart for alle som følger offentlig debatt at metoo-komplekset har blitt et minefelt der det hersker veldig sterke meninger. Det er helt i orden, men i dette tilfellet virker det som meningene hviler på et nokså spinkelt saklig grunnlag, avslutter Omdal.

LES OGSÅ:

Ingen dans på roser når Trond Giske gjester Svarte Natta