- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Mange journalister er samfunnsengasjerte, men
som journalist er det viktig å vite at det man ytrer seg om offentlig, kan skape
begrensninger på jobb.
Samfunnsengasjementet til en journalist kan
føre til at folk mister tilliten til om hen dekker en sak uavhengig. Det finnes
derfor regler i Vær varsom-plakaten (VVP) som regulerer dette: VVP 2.2 og 2.3. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet temaet i en klage fra Harald Eia mot TV
2 denne uken.
Eia mot TV 2
Eia mente det var brudd på god presseskikk at en journalist som tidligere hadde
samlet inn penger til ME-forskning, skrev en nyhetsartikkel om sykdommen.
Den innklagede artikkelen handlet om en
kvinne som var blitt frisk fra ME etter å ha fått behandling for kreft.
Behandling av ME er et omstridt tema. Hva
slags sykdom det egentlig er, og hvilken tilnærming man skal ha til den, har
vært gjenstand for skarp debatt de siste årene.
Eia stilte spørsmål ved om journalisten har tatt
standpunkt i debatten. I tillegg til pengeinnsamlingen, viste han til en
uttalelse som journalisten ytret på Facebook i 2020.
Kan bli tatt av saken
I VVP 2.2 står det at journalister skal verne
om egen «integritet og troverdighet» og «unngå dobbeltroller, verv, oppdrag
eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner
om inhabilitet».
I noen tilfeller vil en journalists
samfunnsengasjement kunne skape så stor mistillit til journalistens
uavhengighet at hen ikke kan dekke temaet på nyhetsplass og samtidig overholde disse
kravene.
Samfunnsengasjementet
kan rett og slett føre til at journalister må tas av enkelte saker eller
stoffområder.
PFU konkluderte med at det ville vært for
strengt i TV 2s tilfelle.
Fire-fem år siden
Det var fire-fem år side pengeinnsamlingen
hadde funnet sted, og det var en enkeltstående aksjon.
PFU var likevel i tvil, på grunn av
journalistens ytring om ME på Facebook.
Men det var bare én Facebook-kommentar, som også
handlet om journalistikk, noe «journalister og redaktører åpenbart må kunne ytre
seg om», ifølge PFU.
PFU landet derfor på at journalistens
engasjement ikke var stort nok til at han var presseetisk avskåret fra å dekke
ME på nyhetsplass.
Manglende åpenhet
Derimot reagerte PFU på at det ikke kom frem i den innklagede artikkelen at journalisten
hadde engasjert seg, og det er her VVP 2.3 kommer inn.
Dersom man
går fri på VVP 2.2 vil neste punkt i plakaten kunne kreve at man viser
åpenhet om engasjementet.
«Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som
kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet»,
står det, noe som ofte forveksles med et krav om å ha med alle nødvendige
faktaopplysninger.
Det er altså ikke fakta i selve nyhetssaken
det siktes til her, men opplysninger som kan brukes som argument mot at mediet
dekker saken fritt og uavhengig.
Tanken er at dersom mediene er åpne om slike
forhold, vil det øke tilliten til at de har forsøkt å lage fri og uavhengig
journalistikk. I det minste gir det folk grunnlag for å gjøre seg opp sin egen
mening.
Ofte vil et slik åpenhetskrav innebære at
mediene må opplyse om forholdene i selve publiseringen – det er gjerne
ikke nok at informasjonen finnes for eksempel andre steder på mediets nettside,
selv om det også kan ha betydning. PFU fastslo at TV 2 burde ha opplyst leserne om at
journalisten har engasjert seg personlig i ME-saken.
Les PFUs uttalelser her.
Nyhet og mening
PFU skiller ofte mellom det som publiseres på
meningsplass og nyhetsplass i slike saker.
Samfunnsengasjement og dobbeltroller kan bli
et presseetisk problem også for journalister som produserer
meningsjournalistikk, men reglene praktiseres ofte strengere i
nyhetsjournalistikken. I kommentarer og meninger er selve poenget å ta
standpunkt.
Samtidig er det ikke alltid et vanntett
skille mellom sjangre.
I 2019 gikk VG fri i PFU for TV-serien
«Homoterapi» der Morten Hegseth var
reporter samtidig som han fortalte sine tydelige meninger om saken. Ettersom
det var åpenbart for publikum hvilken rolle Morten Hegseth hadde i serien, var det
uproblematisk for PFU at han både intervjuet og mente.
PFU vektla at Hegseth «ikke har deltatt i VGs
nyhetsdekning om samme tema».
Redaktørens ytringsrom
PFU behandlet denne uken også en klagesak mot
Nidaros som gjaldt redaksjonelle medarbeideres ytringsrom i presseetikken.
Sjefredaktør Stig Jakobsen hadde kalt
fotballagent Jim Solbakken for «Svindler-Jim» på Twitter, og PFU tok
Twitter-meldingen til behandling selv om den ikke var publisert i Nidaros’ egne
kanaler, men på redaktørens personlige profil.
Publiseringer i personlige kontoer kan
behandles dersom det «er åpenbart» at de er «del av den redaksjonelle
virksomheten».
I dette tilfellet var det en ytring fra en
sjefredaktør, som hadde opplyst i profilen om sin rolle i avisen. Ikke minst
hadde Nidaros nettopp dekket nyhetssaken som redaktøren kommenterte.
Presseetisk grenseland
PFU konkluderte imidlertid med at Twitter-meldingen
måtte aksepteres.
Normalt krever påstand om svindel både
samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) og skikkelig opplysningskontroll (VVP 3.2). Det
innebærer at den som blir anklaget får forsvare seg, og at mediet synliggjør
dokumentasjon for anklagen.
Nidaros gikk likevel fri.
PFU uttalte at Twitter-meldingen var i et
«presseetisk grenseland», men utvalget leste den som en «slengbemerkning» og
«en negativ personkarakteristikk, fremfor en konkret påstand om svindel».
Det gjorde at den heller utløste tilsvar i
etterkant, jf. VVP 4.15.
Ekstra takhøyde på Twitter?
Et interessant poeng i uttalelsen handlet om den
presseetiske takhøyden på Twitter.
PFU påpekte at takhøyden er større på
meningsplass enn i nyhetsartikler, noe utvalget har fastslått en rekke ganger
før.
Men utvalget skrev også om takhøyden på Twitter spesifikt: «det korte
meldingsformatet på Twitter har betydningen for den presseetiske takhøyden»,
uttalte PFU.
Les PFUs uttalelse her.
Etterlysning
av barn
PFU behandlet en sak
bak lukkede dører som gjaldt Vær Varsom-plakatens «barnepunkt», VVP 4.8.
Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør
i Forsvarets forum, klaget inn syv lokalaviser for artikler om en savnet jente
på tolv år.
Politiet hadde gått ut med både navn
og bilde i en etterlysning da jenta forsvant, og avisene valgte å publisere
dette. Flere av avisene brukte også navn og bilde de senere skrev at hun var
kommet til rette.
Særlige
hensyn til barn
Det finns et eget
punkt i Vær Varsom-plakaten som krever at mediene gjør særlige vurderinger når de
omtaler barn. Mediene skal «ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan
få for barnet», står det i VVP 4.8.
Vurdering skal gjøres uavhengig av om
foreldre og myndigheter ønsker publisering, selv om deres meninger selvsagt
spiller inn. Legitimerte behovet for å finne barnet i dette tilfellet at mediene publiserte
både navn og bilde?
Nei, sa PFU.
Internett
og ettertid
Det kan finnes
tilfeller der det er så viktig å finne barnet raskt at det veier tyngre enn
belastningen som medieeksponeringen medfører.
Men i dette
tilfellet hadde ikke redaksjonen godtgjort at det var nødvendig å identifisere
jenta med navn og bilde. Slik PFU forstod det, forelå det ikke noe varsel om en
akutt fare for henne. Politiet opplyste at det ikke var mistanke om noe
kriminelt.
Et godt
signalement ville vært tilstrekkelig for at publikum kunne bistå med
opplysninger om den savnede.
PFU reagerte spesielt på at mediene
brukte navn og bilde da de skrev at jenta var funnet, fordi da var det i hvert
fall ikke nødvendig.
Utvalget
reagerte også på at avisene lot artiklene med navn og bilde ligge ute i tre
måneder etter at hun var kommet til rette. PFU pekte på konsekvenser
eksponeringen på internett kan få for barnet, på både kort og lang sikt.
Les PFUs
uttalelse her.
Nyhet i underholdning
PFU behandlet et kryssord denne uken, det
første siden 2004. Vest-Telemark Blad publiserer hver uke et kryssord som ofte inneholder et bilde
fra nyhetene, med en tilhørende løsningssetning.
På PFUs bord lå et kryssord med bilde av en
låvebrann. Eieren av låven opplevde det som et overtramp at familiens tragedie ble
brukt som «helgeunderholdning».
PFU uttalte imidlertid at avisen måtte kunne bruke
nyhetsbildet i kryssordet, fordi publiseringen ikke var gjort på en respektløs eller
presseetisk krenkende måte.
Ingen hadde mistet livet i brannen, og
løsningssetningen var et sitat om samhold i bygda fra gårdeieren selv.
PFU
understreket at aktuelle hendelser ikke er forbeholdt nyhetsjournalistikken.
Også underholdning må kunne ta opp det som skjer i samfunnet.
Les PFUs uttalelse her.
32 fellelser
Hele 32 aviser ble denne uken felt for reglene
som det syndes mest mot i norsk presse: kravet om samtidig imøtegåelse (VVP
4.14) og opplysningskontroll og kildebredde (VVP 3.2).
Hvis noen utsettes for en sterk anklage med
faktisk innhold, kreves det at vedkommende får vite om anklagene før
publisering og muligheten til å forsvare seg. Forsvaret skal publiseres samtidig
med anklagene.
Nidaros skrev om en kvinne som hadde brutt ut
av Jehovas Vitner. Kvinnen fortalte om et vanskelig forhold til både menigheten
og familien.
Nidaros hadde kontaktet menigheten, men ikke
familien.
Selv om ikke alle påstandene var like
konkrete og etterprøvbare, påpekte PFU at det handlet om sterke anklager og
personlige forhold. Familien skulle fått mulighet til å forsvare seg, og det
ble fellelse på VVP 4.14.
«Tvillingpunktene»
Nidaros ble også felt på VVP 3.2, om
opplysningskontroll og kildebredde, et punkt som ofte går hånd i hånd med VVP
4.14. Den som utsettes for en sterk anklage, er gjerne en sentral kilde for å
kontrollere opplysningene i saken.
Av den grunn kalles VVP 3.2 og 4.14 av og til
for «tvillingpunkter».
Nidaros’
artikkel ble publisert i 31 andre Amedia-aviser gjennom konsernets
stoffutveksling. PFU understreket at den enkelte redaktør har det etiske
ansvaret for sin avis, selv om artikkelen er laget i en annen redaksjon.
Alle avisene må nå publisere PFUs uttalelse,
og det kan ha vært ny rekord i antall fellelser på en gang.
Les PFU-uttalelsen her.
Øvrige
saker som ble behandlet:
- Med Israel for Fred mot NRK. NRK gikk fri for en formulering om at Israel «stadig nekter å slippe inn
byggematerialer» til Gaza. Les saken her.
- Anne Brit Reigstad og
Olav Reikerås mot Bergensavisen. Avisen hadde ikke gitt en
Sp-politiker samtidig imøtegåelse og ble felt på både VVP 4.14 og 3.2. Les
saken her.
- Filter Nyheter mot Document. Document hadde ikke gitt samtidig imøtegåelse til Filter Nyheter da de
publiserte udokumenterte anklager om samrøre med kilder. Fellelse på VVP 4.14
og 3.2. Les saken her.
- Sykehuset
Innlandet mot Gudbrandsdølen Dagningen. GD gikk
fri for publiseringer som inneholdt anklager mot ledelsen ved sykehuset. Les
saken her.