Færre kvinner enn menn er synlig i mediene, men er det fordi de ikke blir spurt, eller fordi de ikke vil stille? Svaret kommer nok litt an på hvem man spør, men det målingene viser er at mange færre kvinnelige kilder og intervjuobjekter enn menn i norske medier.
Nå ønsker toneangivende medier å gjøre noe med denne ubalansen.
I Dagens Næringsliv (DN) har man gått systematisk til verks, blant annet med et dashboard som løpende måler antall kvinner på forsiden av nettavisen. I Aftenposten har de en bot (et dataprogram) som måler antall kvinnelige kilder hver dag.
Høy kvinnebevissthet
Torsdag arrangerte DN i samarbeid med foreningen Hun spanderer frokostmøtet «Kvinne med sterke meninger finnes» om hvordan få flere kvinner til å stille opp i mediene. Ut ifra oppmøtet kan det tyde på at flere lurer på dette, for kinosalen der frokostmøtet ble holdt var helt full.
Innholdssjef Janne Johannessen i DN forteller at bevisstheten rundt å få flere kvinnelige kilder inn i avisens spalter er høy, men at de nå ønsker å systematisere arbeidet bede med å få frem de kvinnelige stemmene.
– På kvinnedagen 8. mars i år gikk vi ut og etterlyste flere kvinnelige kilder og ba om tips fra leserne om kvinner der ute som de hadde lyst til å lese om. Da rant det inn flere hundre nye navn, forteller Johannessen.
En av dem som tok kontakt var Isabelle Ringnes, en av grunnleggerne av Tenk, tech-nettverket for kvinner og Hun spanderer. Ringnes sendte ut en liste til kvinner som kunne mye om teknologi, og som ville uttale seg i mediene, og ba dem skrive seg inn, og sendte listen til DN. Det resulterte i flere møter med DN, og ideen til et samarbeid om hvordan man kunne få flere kvinner til å stille opp i mediene.
– Jeg syns dette har vært en veldig bra dag, sier Isabelle Ringnes til Journalisten i etterkant av frokostmøte.
– Det har kommet mange gode innspill her, og det ble snakket om mye nytt, konstaterer hun.
Nå har Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde, gründer og styreleder i Hun spanderer, tatt initiativ til et forskningssamarbeid med forskningssenteret Core og næringslivet, for å se på løsningene for hvordan det går an å øke antall kvinner i næringslivet og få til en bedre balanse der.
Ikke nytt
Problemstillingen med å få frem flere kvinnelige kilder og intervjuobjekter er ikke ny, og diskuteres jevnlig i mange redaksjoner. Utfordringen er at det tar tid å få gjort noe med det, men nå er det flere redaksjoner som er utålmodige med å få fortgang i dette arbeidet. I DN er de også klar over at siden de dekker næringslivet som er veldig mannsdominert, er det kanskje enda vanskeligere å få frem kvinnestemmene.
Vi ønsker å være åpne og tilgjengelige, og vet at det er mange damer som ønsker å bli eksponert.
Janne Johannessen, DN
Blant annet derfor har de nå i DN laget et digitalt «dashboard» som løpende måler andelen kvinner som er avbildet på dn.no-forsiden.
– Vi er veldig bevisst dette arbeidet, og jobber hele tiden med å utvide kildenettverket vårt. Vi ønsker å være åpne og tilgjengelige, og vet at det er mange damer som ønsker å bli eksponert, sier Johannessen.
En av grepene journalistene jevnlige diskuterer internt i DN, er å bli bevisst på hvem som har det faktiske ansvaret for det som det spørres om.
– Kanskje skal man ikke alltid snakke med toppsjefene, som gjerne er en mann, men få frem kvinnene som har god erfaring på et område, spør hun.
De diskuterer også å gjøre det digitale dashboardet som måler antall avbildede kvinner, åpent tilgjengelig, slik at leserne kan følge med, og komme med tilbakemeldinger.
Måler jevnlig
Også i Aftenposten er de veldig opptatt av å slippe til flere kvinner på redaksjonell plass.
– Vi har en automatisert bot som måler antall kvinnelige kilder hver dag, forteller kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten.
Hun opplyser at de diskuterer denne problematikken jevnlig.
– Men jeg er den første til å innrømme at vi ikke gjør nok her, og at vi må jobbe mer systematisk med å få frem kvinnene, sier hun.
Sørheim opplever at det er vanskeligere å få kvinner i tale, men undrer også på om at det skyldes at færre kvinner enn menn blir oppringt for å uttale seg.
Jeg tror vi som intervjuere må lage regler for oss selv og systematisere arbeidet med å få frem kvinnene
Sarah Sørheim, Aftenposten
– Det kan være vi ringer kvinner sjeldnere, men de sier oftere nei og det er generelt over hele linja, sier Sørheim.
Som kulturredaktør opplever hun imidlertid at det er litt lettere å få kvinner i tale på kulturfeltet. Selv har hun veldig tro på å belyse problemstillingen.
– Jeg tror vi som intervjuere må lage regler for oss selv og systematisere arbeidet med å få frem kvinnene, for det går ikke av seg selv, påpeker Sarah Sørheim.
Mer tilbakeholdne
Nå er det også mye mer oppmerksomhet rundt at kvinner opplever en annen type netthets enn menn, og at dette gjør kvinner mye mer tilbakeholdne med å uttale seg.
– Risikoen kan oppleves større for damer enn for menn, fordi de generelt mottar mer hets for hvem de er, mens menn møter mer netthets for hva de mener, sier Isabelle Ringnes.
Hun mener det derfor ikke er rart at kvinner ønsker mer kontroll når de uttaler seg i mediene.
En av de som har våget å uttale seg er Marie Louise Sunde i Hun spanderer. Av yrke er hun kirurg, som for øvrig også er en svært mannsdominert bransje.
– Jeg føler at jeg har møtt stor forståelse hos journalister når jeg har uttalt meg om sensitive saker, sier hun.
Sunde har tidligere omtalt kritikkverdige forhold i sykehusbransjen, og er åpen om at det kan oppleves voldsomt å gå ut i media når det gjelder betente saker.
– Men du må huske på at du også kan bli en døråpner, og en stemme i debatten. Da er det mer sannsynlig at folk vil høre på det du har å si. Det kan gi deg en stor mulighet til å være endringsaktør, avslutter hun.
