– Jeg er en evig forkjemper for at kjendisnytt er viktig i miksen

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Vilde Holta Røssland er journalist i Nettavisen kjendis.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Jeg har prøvd iherdig å bli en kaffedrikker i flere år, men får det ikke til. Så jeg holder meg til tekoppen, og har slått meg til ro med det.

Hva har du på nattbordet?

– Macbook og mobil. Og en bok jeg har prøvd å lese ferdig siden i fjor sommer, men aldri blir ferdig med.

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Sjekker alltid Slack når jeg våkner i 07-tiden for å se om det har skjedd noe spesielt jeg må få med meg, så jeg vil si at jeg tenker jobb ganske umiddelbart. På bussen på vei til kontoret sjekker jeg alltid Nettavisen, VG, Dagbladet og Se og Hør.

Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Vi skulle vel alle ønske at «Krigen i Ukraina er over» sto på trykk, men akkurat nå hadde jeg også satt pris på «Nå kommer sommeren».

Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Sosiale medier er alltid et godt verktøy, kanskje spesielt innen kjendisfeltet. Skjer det noe med en influenser, deler de det i sosiale medier. Ellers er det alltid en god idé å følge med på hva folk er interessert i, enten det er et TV-program eller en dagsaktuell debatt.

Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Ser vi på kommentarfelt og innboksen min skulle man tro det meste av det jeg skriver er tynt fordi det involverer kjendiser. Men jeg er en evig forkjemper for at kjendisnytt er viktig i miksen – spesielt i tider hvor det er mye trist og dramatisk som skjer.

– Men det har selvsagt vært noen saker som er tynnere enn andre, og den første jeg klarer å komme på var en sak om hvorfor rapperen Nelly alltid gikk med plaster på kinnet tidlig på 2000-tallet. Personlig var jeg nysgjerrig selv, men det var kanskje en sak for spesielt interesserte (hvis noen lurte var det for å støtte en kompis som satt i fengsel).

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Ah, det er mange. Men jeg er over gjennomsnittet fascinert av monarkiet og hvordan det funker, så en samtale med noen i kongefamilien uten noen som helst form for restriksjoner og føringer hadde vært kult. Kanskje aller helst kong Harald.

Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er stort sett genuint interessert i å høre hva folk sier og mener, og opplever ofte at jeg får mye godt ut av å ikke haste fra spørsmål til spørsmål for eksempel i en intervjusituasjon. Ofte ligger de gode sakene mellom spørsmålene, noe du går glipp av hvis du ikke får med deg hva som faktisk blir sagt.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg og en kollega var i Los Angeles for å dekke Oscar-utdelingen i fjor, som i utgangspunktet var gøy nok i seg selv. På vei ut av hotellet på Oscar-kvelden møtte vi en voldsomt pyntet gjeng i lobbyen. Etter et kjapt Google-søk fant vi ut at det var skuespillerne fra «Drive my car», som vant foran «Verdens verste menneske».

– De ville ikke snakke med oss om Norges store håp, men det var stas å tenke på at det var en vaskeekte Oscar-statuett under samme tak som oss da vi kom hjem den natten.

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– VGs vaginaspesial var ikke dum. Som de selv skriver er kvinnehelse et kraftig underdekket felt, og det er på høy tid at de som sliter med diverse kvinnerelaterte problemer blir tatt på alvor – både i samfunnet generelt og av helsetjenesten. I tillegg var hele spesialen visuelt god, noe jeg alltid setter pris på.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Personlig synes jeg det er utfordrende at stadig flere heller vil uttale seg i egne kanaler enn gjennom tradisjonelle medier. Spesielt i saker der man dermed ikke får stilt de kritiske spørsmålene.

– Ofte forsvares dette med at «mediene alltid snur om på det jeg sier» eller noe i den duren, noe jeg er sterkt uenig i. Vi etterstreber alltid å vise alle sider av en sak, og dette blir vanskelig når enkelte er umulige å få i tale.

Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Jeg hater å sitte igjen etter å ha lest en sak der jeg ikke har fått lese det jeg trodde jeg skulle basert på hva tittelen var. Og hvis det irriterer meg, irriterer det sikkert mange lesere, også. Så jeg tror vi alle kan ta en ekstra sjekk på om det er hold i tittelen – ikke bare om den er klikkvennlig.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Kombinasjonen av bilde og tittel i denne artikkelen fra mine flinke kollegaer i Nettavisen Pluss for noen uker tilbake traff meg rett i hjertet. I tillegg er tematikken viktig, og all respekt til han som stilte opp med navn og bilde for å fremme en sak som omhandler mange.

– Ellers elsker jeg hvordan Alex Rosén bjudar på i shooten til denne saken. Trykket meg inn umiddelbart!

Når logger du av for kvelden?

– Tar alltid en siste runde for å sjekke hvordan avdelingen ligger an med tanke på dagsmål og greier like før tallene nullstilles klokken 24.00, så blir fort rundt da.

LES OGSÅ:

Fra sommervikar til ansvarlig redaktør på ett år: – Jeg skulle aldri bli journalist