Mener Aftenposten bommer om avhør

Lørdag fortalte Aftenposten historien om hvordan ni personer 22. juli kom seg bort fra Utøya med livet i behold ved hjelp av ferga MS Thorbjørn. Saken vakte i helgen stor diskusjon i sosiale medier og mandag publiserte Journalisten leserinnlegget «Fortrolig forlis» av tidligere AUF-er Anders Schiøtz Worren.

Mandag publiserte også Aftenposten en leder under tittelen «Overraskende reaksjoner» der de forsvarer reportasjen. Avisa skriver blant annet at «avhør kan brukes åpent av både forsvarer og anklager i selve straffesaken.»

– Det er feil.

Det sier advokat Erling O. Lyngtveit, som er leder av Advokatforeningens strafferettsutvalg.

Kun unntak

– Det er åpenbart at innholdet i politiavhør ikke er undergitt offentligheten. Innholdet i politiforklaringene er for politiet og for rettsaktørene. Det legges ikke engang fram for domstolen, sier Lyngtveit.

Han sier at forklaringene i retten skal skje umiddelbart og muntlig. Straffeprosesslovens §296 åpner kun for noen unntak der det som er sagt i politiavhør kan legges fram for retten.

– Hvis et vitne forklarer seg annerledes i retten enn i politiforklaringen kan vitnet foreholdes forklaringen. Da kan rettsaktøren si «du forklarte deg annerledes», sier Lyngtveit.

De andre unntakene gjelder hvis vitnet i rettssalen hevder hun eller han ikke husker hva som ble forklart eller nekter å forklare seg for retten. I tillegg kan avhør legges fram for retten dersom et vitne er død eller for eksempel er dement.

– Ikke taushetsbelagte

Medieadvokat Jon Wessel-Aas er enig med Lyngtveit i at avhørene som sådan ikke kan legges fram for retten uten videre, men ønsker samtidig å nyansere bildet noe. Han sier at innholdet i avhørsdokumentene ikke er taushetsbelagte slik mange synes å tro.

– Det du forklarer politiet må du også være forberedt på å fortelle retten. Hensynet bak at det ikke er offentlig innsynsrett er først og fremst til etterforskningen, og ikke til de som har forklart seg, sier Wessel-Aas.

Med unntak av politiet er det ikke ulovlig for partene å gi informasjon fra avhørene til pressen. Han mener at kritikken mot mediene eventuelt må gå på hva de har publisert, og ikke hvem som er kilden til informasjonen.
Wessel-Aas minner om at når politiet uttaler seg om etterforskningen via media, gir de nettopp informasjon fra avhør.

– Men Aftenposten er ansvarlig for hva de publiserer uansett, som ellers, sier Wessel-Aas.

Vanlig praksis

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten sier at hun ikke vil gå inn i de juridiske spissfindighetene, men at det er helt vanlig at vitner under krysseksaminasjonen blir konfrontert med hva de har sagt i politiavhør.

– Det har i hvert fall skjedd i alle de straffesakene jeg har vært tilstede i, sier Haugsgjerd.

Grafsing

Lyngtveit tar de rammedes side når han sier at Aftenposten smerter mennesker som har det vondt ved å skrive historien om MS Thorbjørn.

– Man grafser litt tankeløst i detaljene i en alvorlig straffesak. Det prinsipielle er greit å ta opp, men her har det sklidd ut av proporsjoner, mener advokaten.

– Neddempet og varsomt

Haugsgjerd forsvarer publiseringen med at terrorsiktede Anders Behring Breivik har forklart at AUF-ledelsen var et hovedmål 22. juli.

– Historien om hvordan lederen og noen av medlemmene i ledelsen kom unna det med livet i behold er av vesentlig interesse for allmennheten. Dessuten har det vært usikkerhet og rykter tilknyttet det som skjedde rundt båten. Derfor mener vi det var vesentlig å fortelle, sier Haugsgjerd.

Hun sier avisen har tatt med i vurderingen hvordan reportasjen ville virke for de berørte av terrorhandlingen.

– Derfor ville vi gjøre dette på en varsom, neddempet måte. Vi bruker ikke navn og ikke informasjon der ikke flere har gitt de samme opplysningene. Saken er nøkternt og varsomt fremstilt.