Lørdag protesterte flere mot utleveringssaken mot Julian Assange, her utenfor BBC-kontorene i London.
Lørdag protesterte flere mot utleveringssaken mot Julian Assange, her utenfor BBC-kontorene i London.

Ny runde i Assange-saken:
– Må betraktes som en politisk fange

Utlevering til USA igjen på bordet i britisk domstol.

Publisert

Onsdag 27. og torsdag 28. oktober skal utlevering av Julian Assange fra Storbritiannia til USA igjen behandles i det britiske rettssystemet.

En runde med avgjørende betydning for framtiden til Wikileaks-grunnleggeren, som risikerer 175 års fengsel hvis han blir stilt for retten i USA, sier Rune Ottosen til Journalisten.

Ottosen er professor emeritus i journalistikk ved Oslo Met og leder av Norsk PENs varslerutvalg. Han har lenge engasjert seg i Assange-saken, og blant annet vært til stede i retten i London.

Utleveringen ble først nektet på grunn av akutt selvmordsfare for Assange, selv om dommeren ga USA medhold i tiltalepunktene.

I august ble utleveringsnekten likevel opphevet, i en kjennelse som nå skal behandles i High Court i London.

– Inhuman behandling

I mellomtiden sitter Assange fengslet under uverdige forhold, sier Ottosen:

– Han holdes i et covid-infisert fengsel med svært begrensede kommunikasjonsmuligheter, sammen med virkelige terrorister og tungt kriminelle. Det er en uverdig situasjon, og Assange må på dette tidspunktet betraktes som en politisk fange, sier han til Journalisten.

– Mannen er hittil kun dømt for brudd på kausjonsbestemmelsene, og kunne fint ha sonet med for eksempel fotlenke. Den harde, inhumane behandlingen han får er et kapittel for seg selv.

Ottosen beskriver også hvordan Assange behandles inne i rettssalen, som han selv har bevitnet:

– Det er så man nesten må være der for å forstå. Han satt bakerst i rommet, i et glassbur, og måtte rope gjennom en sprekk til sine egne advokater som var plassert rett ved siden av amerikanske tjenestemenn. Han blir behandlet som en farlig terrorist, sier Ottosen.

– Tveegget sverd

I en kronikk i Klassekampen har Ottosen beskrevet hvordan han mener rettsprosessen mot Assange må ses i sammenheng med Donald Trumps korstog mot journalister.

– Men nå er det Joe Bidens USA som fører prosessen mot Assange?

– Ja, og det er heller ikke helt tilfeldig. Det var Obama, med Biden som visepresident, som startet praksisen med å tiltale varslere under The Espionage Act, som også er planen for Assange. Biden er medansvarlig for regimet som er lagt under disse sakene, og har tidlig også uttalt seg svært aggressivt mot Assange og Wikileaks, sier Ottosen.

Han mener håpet for Assange er at saken blir så ukomfortabel for USA at Bidens administrasjon bestemmer seg for å droppe den:

– Denne saken er et litt tveegget sverd. Blir Assange sittende flere år i fengsel, kommer spørsmålene rundt ham og saken hans bare til å komme opp igjen og igjen.

Bekymret for presedens

– Hvorfor bør journalister flest bry seg om denne saken?

– For det første er lukketheten og mangelen på transparens rundt hele prosessen helt hårreisende. Norsk PEN har for lengst søkt om å få være til stede under rettsrunden, men vi har fremdeles ikke fått svar. Det fremstår som en helt bevisst metode for å holde saken mest mulig lukket, og det i seg selv burde vekke sinne og bekymring blant journalister, svarer Ottosen.

Som også er opptatt av ringvirkningene og presedensen den høyprofilerte saken kan skape.

– Det handler om en chilling effect, om de tydelige konsekvensene av å rapportere sensitiv informasjon. Og hvis USA kan få utlevert en australsk statsborger, uten fnugg av tilknytning til landet, for noe han har publisert og uttalt i et tredje land... Hva slags rettspraksis kan vi vente oss da, hvis dette får lov til å passere?

Powered by Labrador CMS