Voldtektsanklager, spionasjetiltale og en historisk rettssak. Dette bør du vite om Assange-saken

Dette er første artikkel i en serie på fire.

I år er det 10 år siden Julian Assange ble arrestert av britisk politi. Rett etter nyttår avgjøres det om Assange blir utlevert til USA, hvor han risikerer å tilbringe resten av livet i fengsel.

Men hvem er egentlig Assange? Hva har han og Wikileaks gjort? Hva er han egentlig siktet for? Og hvilke konsekvenser kan saken få for pressefriheten? I en serie på tre artikler vil vi forsøke å belyse disse problemstillingen.

Aller først: Dette har skjedd - Assange-saken fra 2006 til høsten 2020.

Hvem er Assange?

Julian Paul Assange er en 49 år gammel australsk statsborger, som ifølge sin Wikipedia-artikkel er journalist, dataprogrammerer, internettaktivist og hacker.

Han er mest kjent som grunnleggeren av nettstedet Wikileaks. De beskriver seg selv som en multinasjonal medieorganisasjon med tilhørende bibliotek. De analyserer og publiserer store datasett med hemmeligstemplet materiale, som de mottar fra anonyme varslere. Assange har vært Wikileaks svært profilerte ansikt utad siden de kom på nettet i 2007.

I 2010 publiserte Wikileaks flere hundre tusen dokumenter fra USAs utenrikstjeneste som blant annet dokumenterte krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Samme år ble Assange anmeldt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner - beskyldninger Assange hevder er grunnløse. Assange ble aldri formelt siktet i disse sakene. Overgrep-saken ble foreldet, og voldtekts-saken er blitt henlagt og gjenopptatt flere ganger før den ble endelig henlagt i 2019.

Assange ble arrestert av britisk politi i 2010 i forbindelse med voldtektsetterforskningen i Sverige, men slapp ut mot kausjon. I 2012 bestemte britisk høyesterett at han skulle utleveres til Sverige. Assange, som uttalte at han var redd Sverige skulle utlevere han til USA, søkte tilflukt i Equadors ambassade i London.

Etter tiltakende konflikt med ecuadorianske myndigheter ble Assange arrestert av britisk politi 11. april 2019.

Assange ble dømt til 50 uker fengsel for brudd på kausjonsbetingelsene. Siden har Julian Assange sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison i London.

Dommen for brudd på kausjonsbetingelsene er ferdigsonet. Nå sitter han varetektsfengslet i påvente av at en britisk domstol skal behandle en utleveringsbegjæring fra USA. Der er Assange siktet for 18 forhold knyttet til lekkasjene i 2010, som til sammen har en strafferamme på 175 års fengsel.

Utleveringen av Assange er et kontroversielt spørsmål som har skapt stort engasjement verden over. FNs spesialrapportør for tortur har rettet sterk kritikk mot både britiske, svenske og ecuadorianske myndigheter for det han kaller «en kollektiv forfølgelse og bevisste, samordnede og vedvarende overgrep» mot Assange.

Han har sammen med to leger undersøkt Assange i fengselet og konkludert med at han har symptomer som tyder på langvarig psykisk tortur. Spesialrapportøren mener en utlevering til USA vil utgjøre en reell risiko for alvorlige brudd på Assanges menneskerettigheter, inkludert hans ytringsfrihet, hans rett til en rettferdig rettssak og at det setter han i fare for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, noe som strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

En annen bekymring er at en dom mot Assange etter tiltalepunktene kan få store konsekvenser for pressefriheten.

Assange-saken har veldig mange aspekter, og er vanskelig å få grep om. Det har vært skrevet mye om både Wikileaks og Julian Assange opp gjennom årene. Mye av det er irrelevant for saken USA nå fører mot Assange, og tjener stort sett bare til å avlede fra sakens egentlige kjerne. Vi har forsøkt å sette sammen en utfyllende, men ikke overveldende detaljert, tidslinje, som viser et så korrekt bilde av saken som mulig.

2006:

• Wikileaks blir grunnlagt, og dukker opp på nettet første gang i begynnelsen av 2007.

2010:

• Wikileaks offentliggjør gjennom året flere hundre tusen dokumenter som stammer fra USAs utenrikstjeneste. Dokumentene ble lekket til Wikileaks av den 22 år gamle etterretningsanalytikeren Bradley (nå Chelsea) Manning som var stasjonert i Irak.

April:

• Wikileaks publiserer en video fra Irak, fra 2007, som viser amerikanske soldater som skyter sivile fra et helikopter. Mellom 12 og 18 mennesker blir drept. Deriblant to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. Amerikanske myndigheter har prøvd å holde hendelsen skjult, og hevdet soldatene skjøt mot bevæpnede opprørere.

Mai:

• Bradley (nå Chelsea) Manning forteller den tidligere hackeren Adrian Lamo om sin rolle i dokumentlekkasjene. Lamo gir informasjonen videre til USAs militære, og Manning blir arrestert.

Juli:

• «The Afghan War Diary» publiseres av Wikileaks. Denne lekkasjen består av over 91 tusen dokumenter som viser til hendelser i årene 2004 til 2010. Dokumentene beskriver det meste av militære hendelser med dødelig utgang fra krigen i Afghanistan der USAs militære har vært involvert. De avslører blant annet at hundrevis av sivile har blitt drept uten at det har blitt rapportert.

August:

• I løpet av 2010 slipper Wikileaks flere drypp av en lekkasje som senere blir kalt «Cablegate» eller ambassadenotatene. Lekkasjen består av USAs diplomatmeldinger i årene 1966-2010 og avslører USAs utidige og tidvis også ulovlige inngripen i land over hele verden. Den inneholder også navn på informanter, etterretningsagenter og kilder som er strengt konfidensielt av sikkerhetsmessige hensyn. Det offentliggjøres ingen slike navn i løpet av 2010.
• Julian Assange gir The Guardian-journalisten David Leigh en krypteringsnøkkel og url-en til hvor han kan finne hele cablegate-lekkasjen, usensurert.
• Assange blir hyllet av både pressen og andre for å ha bidratt til å avsløre krigsforbrytelser. Han reiser til Sverige, der han blant annet er aktuell som skribent for Aftonbladet. Assange uttaler at han håper på å etablere Wikileaks i Sverige på grunn av landets lover som beskytter varslere.
• To kvinner anmelder Assange for henholdsvis voldtekt (Kvinne 1) og «sexuell ofredande», som kan oversettes som seksuell krenking (kvinne 2).
• Fem dager senere blir voldtektsetterforskningen (mot kvinne 1) lagt ned. Ifølge dokumenter FNs spesialrapportør om tortur, Nils Melzer, har tilgang på skal statsadvokaten i Sverige ha uttalt i forbindelse med henleggelsen at «'Jeg tror ikke det er grunn til å mistenke at han har begått voldtekt' og 'oppførselen påstått av (fornærmede, kvinne 1) avslørte ingen forbrytelse i det hele tatt'». Påtalemyndighetene opprettholder mistanken om seksuell krenking (kvinne 2). Kvinnenes advokat klager på avgjørelsen. Assange blir avhørt som ledd i etterforskningen for seksuell krenking (mot kvinne 2).

September:

• Den svenske påtalelederen Marianne Ny gjenopptar voldtektsetterforskningen (mot kvinne 1). Assange oppholder seg fortsatt i Sverige og ber gjennom sine forsvarere om å få stille til avhør (angående kvinne 1). Han blir ikke innkalt til avhør. Assange forlater Sverige med myndighetenes tillatelse 27. september.

Oktober:

• «The Iraq War Logs» publiseres. Dette er den største lekkasjen og består av nesten 400 tusen dokumenter som stammer fra krigen i Irak dekker det meste av perioden 2004 til 2010. Lekkasjen dokumenterer over 100 tusen dødsfall. Over 66 tusen av disse er sivile. I snitt utgjør dette 31 sivile døde hver dag i den seks år lange perioden. Dokumentene viser blant annet at irakiske sikkerhetsstyrker utførte tortur på fanger og at amerikanske myndigheter unnlot å etterforske hundrevis av innrapporterte tilfeller av drap, voldtekt og tortur.

November:

• Assange blir pågrepet in absentia i Sverige og Marianne Ny utsteder en europeisk arrestordre mot Assange. Han er fortsatt ikke formelt siktet i noen av sakene og han får ikke tilgang på sakenes dokumenter. Assange anker arrestordren gjennom hele det svenske rettssystemet, men de konkluderer med at det er grunn til mistanke om voldtekt og seksuell krenkelse og arrestordren opprettholdes.
• 220 såkalte kabler fra cablegate-lekkasjen blir sluppet i samarbeid med The Guardian, New York Times, Der Spiegel, El País og Le Monde.

Desember:

• Aftenposten meddeler at de har fått tak i hele cablegate-lekkasjen. De har fått tilgang, men ikke fra Wikileaks. Avisen begynner å publisere tidligere upubliserte kabler.
• Assange blir arrestert av britisk politi og avhørt i forbindelse med voldtektsetterforskningen i Sverige. Han slipper deretter ut mot kausjon.

2011:

Januar:

• Amnesty International uttrykker bekymring for soningsforholdene til Bradley (nå Chelsea) Manning. Han sitter varetektsfengslet under maksimal sikkerhet på en enecelle på en militærbase i Virginia USA. Det blir rapportert at Manning sitter isolert på en celle uten vindu 23 timer i døgnet. Han regnes som suicidal og er under konstant overvåkning. Tidvis får han verken ha på seg klær eller ha sengetøy på cella.
• Aftenposten deler cablegate-dokumentene med Politiken i Danmark, Svenska Dagbladet i Sverige, Die Welt i Tyskland, 20 Minutes i Frankrike, 20 Minutos i Spania, Postimees i Estland og NRC Handelsblad og TV-stasjonen RTL i Nederland.

Februar:

• En britisk domstol bestemmer at Assange skal utleveres til Sverige. Assange anker avgjørelsen.
• The Guardian-journalistene David Leigh og Luke Harding gir ut boka «Wikileaks: Inside Julian Assange´s War on Secrecy.» I boka står krypteringsnøkkelen Assange ga Leigh i August 2010.

August:

• Assange kontakter den tyske avisen Der Freitag. Han har fått nyss i at avisen planlegge å publisere en sak som kan føre til at uvedkommende får tilgang til cablegate-filene. Han får forsikringer om at det ikke er tilfelle. Kort tid etterpå publiserer avisen en artikkel som inneholder nok informasjon til at datakyndige kan finne og få tilgang til hele den uredigerte cablegate-lekkasjen.

September:

• Nettsiden Cryptome.org publiserer hele cablegate-lekkasjen. I etterkant av dette publiserer Wikileaks også hele cablegate-lekkasjen.
• I utleveringsrettssaken har Assange hevdet at han i forkant av Wikileaks publisering av de usensurerte cablegate-dokumentene forsøkte å advare USAs utenriksdepartement om at dokumentene var på avveie. Han har forklart at etterretningstjenester rundt om i verden på det tidspunktet kunne få tak i dokumentene og at Wikileaks publiserte dem åpent slik at de navngitte personene skulle kunne ta de nødvendige forholdsreglene for å beskytte seg selv.

2012:

Juni:

• Britisk høyesterett bestemmer at Assange skal utleveres til Sverige i forbindelse med voldtektsetterforskningen.
• Fem dager etter går Assange, i forkledning, inn på Ecuadors ambassade i London og søker om politisk asyl. Han frykter at han vil bli utlevert til USA dersom han blir sendt til Sverige.

August:

• Ecuadors utenriksminister Ricardo Patino meddeler at Assange får innvilget asyl av Ecuador. Patino uttaler i en pressekonferanse at Assange risikerer politisk forfølgelse, urettferdig rettergang og potensielt også dødsstraff dersom han utleveres til USA.
• Bevæpnet britisk politi står vakt døgnet rundt utenfor ambassaden for å kunne arrestere Assange så snart han forlater bygningen.

2013:

Januar:

• En dommer i USA slår fast at fengslingen av Bradley (nå Chelsea) Manning har vært urettmessig hard.

Februar:

• Manning erklærer seg skyldig i 10 av de 22 punktene han er anklaget for.

Juni:

• Manning blir stilt for krigsrett. Han blir funnet skyldig i 20 av 22 tiltalepunkter, men blir frikjent for den mest alvorlige anklagen som gjelder å ha bistått fienden. Likevel er strafferammen for det han er funnet skyldig i opp til 136 års fengsel.

August:

• Manning blir dømt til 35 års fengsel for spionasje, tyveri og militære forbrytelser. Hun uttaler kort tid etter dommen har falt at hun identifiserer seg som kvinne og vil bli kalt Chelsea Manning.

September:

• Chelsea Manning søker president Barack Obama om benådning.

2014:

Juni:

• Assange krever at det svenske fengslingsbeslutningen mot han oppheves. Assanges svenske advokatteam legger inn en anmodning til Stockholms tingrett om at vedtaket skal vurderes på nytt.

Juli:

• Stockholms tingrett beslutter at Assange fortsatt skal være pågrepet in absentia. Assange anker avgjørelsen.

August:

• Assange sier i en pressekonferanse på ambassaden at han kommer til å forlate ambassaden snart. Det har tidligere kommet fram i media at Assange har fått alvorlige hjerte- og lungeproblemer og han forteller at tiden i ambassaden har vært skadelig for helsen hans.

November:

• Svea lagmannsrett bestemmer at Assange fortsatt skal være pågrepet in absentia, men påtalemyndighetene får kritikk for å ikke drive etterforskningen framover. Lagmannsretten ønsker at Assange skal avhøres i London.

2015:

Mars:

• Statsadvokat Marianne Ny ber om å få avhøre og ta DNA-test av Assange i London. Assanges advokater ønsker anmodningen velkommen.

April:

• Assange gir samtykke til avhør i London og sender en skriftlig bekreftelse til Marianne Ny.

Juni:

• De planlagte avhørene avlyses på grunn av manglende tillatelse fra ecuadorianske myndigheter.

August:

• To av forholdene Assange er mistenkt for, som gjelder seksuell krenkelse, foreldes. Voldtektsetterforskningen opprettholdes.

Oktober:

• Metropolitan Police i London annonserer at de ikke lengre vil ha betjenter stasjonert utenfor den ecuadorianske ambassaden, men at Assange fortsatt vil bli arrestert dersom han forlater ambassaden.

2016:

Februar:

• Et ekspertutvalg i FN slår fast at Assange i prinsippet har vært vilkårlig fengslet i den ecuadorianske ambassaden av britiske og svenske myndigheter siden 2010.

Mai:

• Etter publiseringen av FN-rapporten forsøker det svenske advokatteamet til Assange få et nytt arrestasjonsmøte. Stockholm tingrett vil ikke revurdere arrestasjonsbegjæringen av Assange.

Juli:

• Wikileaks publiserer 20.000 e-poster fra Det demokratiske partiets nasjonale komité (DNC) i USA, som avslører at partiledelsen favoriserte Hillary Clinton foran Bernie Sanders.
• Chelsea Manning forsøker å ta sitt eget liv i militærfengselet i Fort Leavenwort i Kansas USA. Det blir senere kommunisert av Mannings forsvarere at selvmordsforsøket skyldes fengselets utstrakte bruk av isolasjon, forholdene hun lever under som transkvinne i et mannsfengsel og at hennes ønske om kjønnsbekreftende kirurgi ikke oppfylles.

August:

• Det blir kjent at Sverige skal få avhøre Assange i London.

September:

• Assanges anmoder retten i Sverige igjen om å oppheve arrestasjonsvedtaket mot han. Anmodningen blir avvist av både Stockholms tingrett og Svea lagmannsrett.

Oktober:

• Wikileaks publiserer rundt 2000 e-poster fra kontoen til Clintons valgkampsjef John Podesta. De avslører blant annet Clintons bånd til Wall Street og landets finanselite.
• Chelsea Manning forsøker for andre gang å ta sitt eget liv i fengsel.

November:

• Assange blir avhørt på den ecuadorianske ambassaden i London. Avhørene holdes av ecuadorianske påtalemyndigheter og oversettes deretter til svensk. Ecuador vil at Sverige skal garantere Assange at han ikke blir utlevert hvis han blir stilt for retten i Sverige.

2017:

Januar:

• Ecuadorianske myndigheter overleverer en skriftlig rapport fra avhøret av Assange til Sverige.
• Wikileaks skriver på Twitter at Assange vil la seg utlevere til USA dersom de løslater Chelsea Manning.
• Bare dager før president Barack Obama går av som USA president, korter han ned straffen til Chelsea Manning.
• To dager senere uttaler Assange at han er villig til å la seg utlevere til USA dersom han blir garantert «rettferdig behandling».

Mars:

• Wikileaks publiserer «Vault 7», som sier å være flere tusen interne CIA-dokumenter. De avslører etterretningsorganisasjonens omfattende spionasjemetoder.
• Daværende CIA-direktør Mike Pompeo erklærer at Wikileaks er en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste» som må «tas ned». Han sier at organisasjonens aktiviteter ikke er beskyttet av det første grunnlovstillegget, som omhandler ytrings- og pressefrihet.

April:

• Ecuadors nyvalgte president, Lenin Moreno, reagerer på en melding Assange har skrevet på Twitter for å feire den sosialistiske kandidatens seier over den konservative rivalen Guillermo Lasso. Lasso hadde på forhånd uttalt at han ville kaste Assange ut av ambassaden dersom han vant valget. Den påtroppende presidenten advarer Assange mot å «blande seg inn» i politikk da det vil være et brudd på asylvilkårene hans.
• USAs justisminister Jeff Sessions uttaler at «det er en prioritet» å arrestere Assange. CNN melder at USA jobber med en tiltale mot Assange.

Mai:

• Assange krever igjen at Sverige skal oppheve arrestordren mot han, etter at USA har kunngjort sine planer om å arrestere han.
• Ecuadorianske myndigheter kritiserer Sveriges håndtering av voldtektsetterforskningen. De beskylder den svenske regjeringen og påtalemyndighetene for manglende initiativ.
• Statsadvokat Marianne Ny legger ned etterforskningen mot Assange og trekker tilbake arrestordren mot han. Hun presiserer at dette ikke betyr at Assange er frikjent, og at etterforskningen kan tas opp igjen. Samtidig melder britisk politi at de vil arrestere Assange for brudd på kausjonsbetingelsene fra 2012 dersom han forlater ambassaden.
• Ecuadors nye president, Lenin Moreno, sier det er tydelig at Storbritannia ikke vil gi Assange fritt leide ut av landet. Moreno uttrykker at han på ingen måte sympatiserer med «hacker»-virksomheten til Assange, men at han fortsatt skal få asyl så lenge livet hans er i fare.
• Chelsea Manning løslates fra fengsel

September:

• Moreno reagerer på Assanges støtte til den katalanske separatistbevegelsen og ber han ikke involvere seg i spansk politikk. Dette protesterer Assange på i en Twitter-melding.

Oktober:

• Hilary Clinton anklager Wikileaks for å ha samarbeidet med Russland for å påvirke valget i 2016.

Desember:

• Assange innvilges ecuadoriansk statsborgerskap. Dette skjer etter at ecuadorianske myndigheter har fått avslag på anmodningen om å gi Assange diplomatstatus. Målet er å kunne gi Assange fritt leide ut av Storbritannia.

2018:

Februar:

• Avisen The Guardian avslører at svenske myndigheter ønsket å avslutte voldtektsetterforskningen mot Assange allerede i 2013, men at de ble overtalt av britiske myndigheter til å holde saken åpen.

April:

• Det demokratiske partiet (DNC) saksøker blant annet Wikileaks for tyveri og publisering av interne e-poster i forkant av valget i 2016. Advokatfirmaet til DNC får tillattelse av dommeren til å forkynne søksmålet mot Wikileaks via Twitter.

Juli:

• Storbritannia og Ecuador bekrefter at de har gjennomført samtaler for å komme til enighet om framtiden til Assange.

Oktober:

• Assange får nye «husregler» å forholde seg til i ambassaden.
• Assange drar ecuadorianske myndigheter for retten fordi han mener de nye reglene bryte med hans grunnleggende rettigheter. Han får ikke medhold. Retten uttaler at landet har rett til selv å bestemme reglene inne i ambassadebygningen.

November:

• Det blir ved en feiltagelse kjent at amerikanske myndigheter har jobbet med en tiltale mot Assange som har vært unntatt offentligheten.

Desember:

• Assanges advokater avviser en avtale mellom britiske og ecuadorianske myndigheter som gjør at han kan forlate ambassaden. Avtalen inneholdt lovnader om at Assange ikke ville bli utlevert til et land der han kan bli henrettet, men ifølge advokatene hindret den ikke utlevering til USA.
• Ifølge rapporten FNs spesialrapportør om tortur, Nils Melzer, skriver i 2019 blir forholdene for Assange i ambassaden gradvis verre fra mars 2018. Han blir utsatt for stadig strengere regler som blant annet begrenser hans kontakt med advokater, medisinsk personell og sine nærmeste. Tidvis mister han internett-tilgangen. Han blir utsatt for overvåkning, dårlig behandling av sikkerhetsvakter og ambassadepersonell og svertekampanjer i media basert på påstander fra både ambassadeansatte og ecuadorianske myndigheter.

2019:

Februar:

• Australia gir Assange et nytt pass av frykt for at Ecuador vil frata han statsborgerskapet og asylstatusen.
• De såkalte INA-papirene blir publisert på nettet. Dokumentene stammer fra selskapet INA Investment Corps, som er eid av Edwin Moreno, bror av Ecuadors president. Lekkasjen består av dokumenter, e-poster og annen kommunikasjon som impliserer presidenten i korrupsjon, mened og hvitvasking av penger. Wikileaks sier det ikke er de som står bak publiseringen, men de legger en lenke til INA-papirene i en Twitter-melding 12 dager etter den er publisert.
• Chelsea Manning offentliggjør at hun kjemper mot en stevning om å vitne for en storjury om hennes forbindelser til Wikileaks.

Mars:

• Manning blir arrestert og varetektsfengslet fordi hun nekter å vitne. Hun sitter en måned i isolat før hun blir overført til vanlig soning. Hun får dagsbøter på 500 dollar hver dag hun nekter å vitne.
• Ecuadors nasjonalforsamling annonserer at de skal analysere INA-papirene og starte etterforskning av korrupsjonsbeskyldningene mot presidenten og noen av hans samarbeidspartnere.
• Wikileaks blir kontaktet av utpressere som sier de har omfattende overvåkingsmateriale av Assange. De vil ha 3 millioner euro for opptakene.
• Assange og hans advokatteam kontakter Joseph Cannataci, FNs spesialrapportør om retten til privatliv. Advokatene hevder at Assange er utsatt for overvåking på ambassaden. Cannataci kontakter den ecuadorianske ambassaden og ber om å få besøke Assange. Han får ikke svar.

April:

• Spesialrapportør Cannataci mottar en klage fra president Moreno samt et brev undertegnet utenriksminister José Valencia, som hevder Assange har krenket presidentens privatliv.
• Ecuadors president Lenin Moreno går offentlig ut og anklager Wikileaks for INA-papirlekkasjen. Han hevder de har hacket telefonen og epostkontoen hans, har avlyttet telefonsamtaler og stjålet private bilder. Han legger ikke fram noen bevis, og Wikileaks kaller anklagene tull.
• Wikileaks møter utpresserne i Madrid og får deler av videomaterialet. Spansk politi gjennomfører samtidig en undercover-operasjon og arresterer utpresserne. De viser seg å jobbe for det spanske sikkerhetsselskapet UC Global, som er ansvarlige for sikkerheten på den ecuadorianske ambassaden i London.
• 10. april: Assange blir fratatt sitt ecuadorianske statsborgerskap uten at han eller advokatene hans blir gjort oppmerksomme på det.
• 11. april: Britisk politi blir invitert inn i den ecuadorianske ambassaden og arresterer Assange for brudd på kausjonsbetingelsene fra 2012. Samme dag blir Assange arrestert på nytt. Denne gang med bakgrunn i begjæringen fra USA om utlevering og tiltale om datainnbrudd. Forbrytelsen har en strafferamme på 5 års fengsel.

Mai:

• Chelsea Manning slipper ut av varetekt og blir umiddelbart stevnet som vitne for storjuryen igjen. Hun nekter å vitne og blir varetektsfengslet igjen. Denne gang med dagsbøter på 1000 dollar hver dag hun nekter å vitne.
• Assange blir dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsbetingelsene. Han må sone i høysikkerhetsfengselet Belmarsh.
• Sverige gjenåpner voldtektsetterforskningen mot Assange.
• USA utvider siktelse/tiltalen og legger til 17 tiltalepunkter mot Assange. Punktene gjelder brudd på spionasjeloven The Espionage Act fra første verdenskrig. Hver av punktene i siktelsen har en strafferamme på 10 år, og Assange kan risikere over 170 års fengsel om han blir dømt.
• FNs spesialrapportør om tortur, Nils Melzer, besøker Assange i fengselet. Senere samme måned sender har brev til myndighetene i Storbritannia, Sverige, USA og Ecuador der har oppsummerer sine funn og uttrykker stor bekymring for Assanges helse. Han sier landene gjennom sin prosess mot han har utsatt Assange for psykisk tortur.

Juni:

• Uppsala tingrett sier nei til å begjære Assange arrestert og utlevert. De mener det er en uforholdsmessig streng reaksjon da Assange kan avhøres i Storbritannia.
• USA leverer en formell utleveringsbegjæring som den britiske regjeringen godkjenner. En rettslig behandling av utleveringsbegjæringen berammes til februar 2020.
• Den internasjonale føderasjonen av journalister (IFJ) uttaler at tiltalen mot Assange «utgjør en trussel mot journalister og journalistikk over hele verden».

Juli:

• Demokratenes sak mot blant andre Wikileaks for publisering av stjålne e-poster avvises. Dommeren sier opplysningene utvilsomt er av samfunnsmessig interesse og at det første grunnlovstillegget beskytter Wikileaks mot straffeforfølgelse på samme måte som det beskytter etablerte medier som publiserer informasjon som er av offentlig interesse. Dette gjelder så lenge den som publiserer ikke selv er skyldig i på ulovlig vis å skaffe til veie informasjonen.

September:

• Assange har sonet ferdig kausjonsdommen, men må fortsatt sitte fengslet i Belmarsh høysikkerhetsfengsel.
• Svenske påtalemyndigheter har pressekonferanse der de informerer om at de har avhørt flere vitner gjennom sommeren og snart vil ta en avgjørelse på om de vil gå videre med saken.

Oktober:

• UC Global og selskapets direktør David Morales stilles for retten i Madrid for å ha overvåket Assange på ambassaden og videreformidlet informasjonen til USA.

November:

• Mer enn 60 leger skriver i et åpent brev at de frykter for Assanges liv i fengsel og ber om at han skal løslates.
• Sverige henlegger voldtektssaken mot Assange.

2020:

Februar:

• Rettshøringen om utleveringen av Assange starter. Etter en uke blir saken satt på pause fram til nye rettsrunder i mai. Disse rundene blir senere utsatt til september på grunn av koronapandemien.

Mars:

• Chelsea Manning blir sendt til sykehus etter et selvmordsforsøk i fengsel. Dagen etter blir hun løslatt fra varetekt og får beskjed om at det ikke lengre er nødvendig at hun vitner for storjuryen. Hun må fortsatt betale 256.000 dollar som hun har opparbeidet seg i bøter.
• Assange er i risikogruppen, og etter det første tilfellet av covid-19 i britiske fengsler tiltar oppropet om å få Assange løslatt fra fengsel. Dommer Vanessa Baraitser avviser en begjæring om å løslate Assange mot kausjon.

Mai:

• Assange blir innlagt på fengselets sykehusavdeling. Helsetilstanden hans gjør at han blir holdt mer eller mindre i isolasjon og får ikke mulighet til å møte verken advokatteamet sitt eller sine nærmeste.

Juni:

• USA leverer en oppdatert siktelse på 49 sider. Den inneholder det påtalemyndighetene mener er beviser for at Assange har rekruttert hackere og oppfordret dem til å stjele hemmelig materiale. Det kommer ingen nye tiltalepunkter. Wikileaks kaller det en avledningsmanøver.

September:

• Rettshøringen om utleveringsbegjæringen tas opp igjen, men nå uten tilhørere i salen grunnet smittevernstiltak. Høringen preges av tekniske problemer og manglende tilgang for journalister og sivilorganisasjoner.

4. januar skal den britisk dommeren offentliggjøre kjennelsen.

Debatt:

Julian Assange er pressefrihet i lenker