Mener ett øyeblikk i Hagen-saken burde fått krim­journalistene til å gå amok

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

For rundt seks år siden forsvant Anne-Elisabeth Hagen fra hjemmet sitt i Lørenskog. Ektemannen Tom Hagen ble siktet i saken, men i oktober i år henla Riksadvokaten saken mot ham.

Både Tom Hagen-forsvarer Svein Holden, og bistandsadvokat for Hagen-barna, Ståle Kihle, er svært kritiske til den omfattende dekningen av saken. 

De beskriver norske mediers dekning som blant annet «tendensiøs», «kampanjejournalistikk», «true crime» og «underholdning» - og mener krimjournalistene her til lands mangler kompetanse.

Rådet Hagen til å ikke møte

Hagen-forsvarer Holden sier til Journalisten at det helt overordnet har vært et enormt antall lekkasjer fra saksdokumenter i saken, og at det i seg selv reiser en rekke spørsmål. For på tross av at det først og fremst er politiets ansvar å ikke lekke informasjon, har mediene en rolle å spille:

– Viktigst er jo at pressens publisering av saksopplysninger under etterforskningen potensielt kan ødelegge etterforskningen. Men jeg tenker også at det er skadelig i et annet perspektiv, sier Holden.

– Fordi når involverte i en slik sak konstaterer at de må forholde seg til at deres egen forklaring til politiet nærmest ordrett kommer på forsiden av en avis, vil det kunne få som konsekvens at involverte i straffesaker ikke vil uttale seg til politiet overhodet, fortsetter advokaten.

Om det ikke ender med at man nekter å forklare seg til politiet, kan det i alle fall ende med at man er svært forbeholden av hensyn til potensiell eksponering, sier han.

– Jeg måtte faktisk råde Hagen til å ikke stille i flere politiavhør. Det var fordi jeg var sikker på at alt ville nå mediene.

Ukritiske medier

Et tredje element der det kan stilles spørsmål rundt medienes rolle i Hagen-saken, ifølge Holden, er hvorvidt pressen har vært tilstrekkelig kritiske til lekkasjene. 

Han spekulerer i om fremveksten av true crime som fenomen har bidratt til å svekke pressens kritiske tilnærming til informasjonen de får fra kildene sine.

Spesialenheten henlegger sak om lekkasjer i Hagen-saken

– Jeg tenker at det er et jag etter å få ut denne type informasjon først, og at det går på bekostning av en kritisk tilnærming til kildene.

Den kritiske tilnærmingen til lekkasjer fra politiet, og hva slags agenda som lå bak lekkasjene, mener han nesten var fraværende.

Øst politidistrikt har ikke ønsket å kommentere lekkasjene overfor Journalisten, men tidligere har påtaleleder Vibeke Schøyen overfor NRK beklaget dem:

– Vi, som forsvarerne, beklager sterkt de lekkasjene som har vært i saken. Lekkasjene har vært ødeleggende for etterforskningen og ikke minst en belastning for Tom Hagen og hans familie, sa hun til NRK i oktober.

• Nyhetsredaktørene i TV 2 og VG har svart på den generelle kritikken, og understreker at de har jobbet kritisk også opp mot politiets arbeid. Les mer av kommentarene nederst i artikkelen.

– Kampanjejournalistikk

Holden forteller at lekkasjene fra politiet skjøt fart da Hagen ble løslatt fra varetekt. Nettopp løslatelsen i mai 2020 nevnes som et viktig øyeblikk i pressedekningen både av Holden og bistandsadvokat Kihle. 

– Fra vårt ståsted var det da nærmest kampanjejournalistikk, der alt som potensielt kunne være negativt fant sin vei til mediene, og ble publisert.

Holden forteller at han har spurt flere journalister som jobbet med saken, om ikke de stilte seg noen spørsmål rundt hvorfor de fikk informasjonen servert på sølvfat av politiet.

– Og hvorfor i all verden tror dere politiet kommer løpende med denne informasjonen. Hvorfor skal de begå straffbare handlinger for å forsyne dere med dette? Det var fint lite kritisk tilnærming til det, beskriver han.

Så godt som alle journalistene Holden snakket med henviste imidlertid til tilsvarsretten, sier han, men da glemmer de at selv om politiet lekker, så betyr ikke det at han kan gjøre det. Det var dermed betydelige nyanser og direkte feil journalistene gikk glipp av, mener Holden, som sier han var avskåret fra å korrigere på grunn av taushetsplikten.

– Det var en fortvilende situasjon som forsvarer.

– Tendensiøs

Holden sier han sitter med følelsen av at de som forsynte pressen med såkalt klausulert informasjon, gjorde det med en agenda.

Tom Hagen ut mot mediene

– Det var jo bare ensidig informasjon til ulempe for Hagen. Det som var til hans fordel, og som ville ha nyansert bildet, det ble det aldri skrevet om. Om det skyldes at journalistene ikke etterspurte, eller fikk feil informasjon, vet ikke jeg.

Han mener det ikke er tvil om at mye av norske mediers dekning var tendensiøs og ensidig.

– Det ser vi jo i dag, når henleggelsen kommer som en fullstendig renvaskelse, der det ikke foreligger noen konkrete holdepunkter for at Hagen har noe med bortføringen av kona å gjøre.

– En kanal for underholdning

Bistandsadvokat til Hagen-barna, Ståle Kihle, mener pressen har forsømt Vær varsom-plakaten (VVP) i dekningen av saken. Ifølge Kihle har dekningen løpt Øst politidistrikts ærend, og endt opp med å være true crime-journalistikk, og ikke kritisk journalistikk.

– Kanskje blant de viktigste punktene i VVP er å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Hele true crime-journalistikken er en forsømmelse av VVP, rett og slett.

Da ender man opp med å ikke fungere som den fjerde statsmakt, mener han.

– Det blir lemfeldig omgang med fakta, og da er man bare en kanal for underholdning.

– Medløper for politiet

Forsømmelsen Kihle sikter til, er at han mener pressen i for stor grad har tatt imot taushetsbelagt informasjon fra én av to parter i en sak – politiet. Tjenestepersoner i Øst politidistrikt har lekket informasjon, og med viten og vilje brutt taushetsplikten og loven, sier Kihle.

– Informasjon som pressen ukritisk banker ut. Rent presseetisk, og for leserne av Journalisten, er kanskje det mest kritiske om journalistene tenker over hva de får, av hvem og hvorfor?

Her er det snakk om en kampanje begått av tjenestemenn i politiet for å sverte Tom Hagen, mener Kihle. Målet med kampanjen er å få allmenheten til å tenke at på tross av løslatelsen, så har man tatt rett mann, mener han.

– Det er jo grunnen til lekkasjene. Så enkelt er det. Så dermed beskytter ikke pressen enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelse fra det offentlige. Da er de med på overgrepene. Det er stikk motsatt av det de skal gjøre, og de ender i realiteten som en medløper for politiet. Det er der de bommer.

Peker på vendepunkt 

Etter en avgjørelse i Eidsivating lagmannsrett ble som nevnt Tom Hagen løslatt i mai 2020. Han var fortsatt siktet i saken. 

Kihle sier at selv om løslatelsen ble slått opp i norske medier, burde en god og kompetent journalist sett det sensasjonelle og «gått fullstendig amok» når politiet ikke klarte å sikre førstegangsfengsling i en så stor sak. 

Nettopp dette øyeblikket er viktig i Kihles kritikk mot pressen: 

– At lagmannsdommerne ikke gir fjorten dager i en sånn sak er nesten utenkelig. Når de ikke gjør det burde det ringe alarmklokker i alle redaksjoner, men så er det ingen journalister som spør seg hva det er politiet driver med. Det skal ikke være mulig å pågripe en person i en så stor sak og ikke få førstegangsfengsling. Det skal ikke være mulig. Da er du så jævlig på bærtur!

Med andre ord mener Kihle at politiet har hatt usedvanlig lite på Hagen, og at journalistene burde ha forstått dette tidlig.

– Så pågripes den såkalte kryptomannen, som de løslater fordi det ikke er fare for bevisforspillelse. Det var da jeg skjønte at Øst politidistrikt ikke aner hva de driver med. Det skulle mediene ha sett. De burde ha klart å se det helt ekstraordinære her.

Mangel på kompetanse 

Kihle understreker at han ikke har noe å utsette på kontakten med norske journalister, og forteller at det har vært redelig og uproblematisk omgang med dem. Det er ikke der feilen ligger, sier han.

– Det handler om kompetanse. Og så er det den grunnleggende feilen i at man er vant til at politiet har rett. Det skulle jo bare mangle, selvfølgelig, men derfor blir nok den kritiske sansen betydelig svekket.

Journalistene har gått i samme tunnelsynfelle som politiet i Hagen-saken, mener Kihle, og har kanskje tenkt at politiet ikke kan opprettholde siktelsen om det ikke er noe sant der. 

Den helhetlige pressedekningen gjør at hele Norges befolkning er sikre på at Hagen er rett mann, også etter løslatelsen, mener han.

– Det bildet er skapt av mediene fordi noen i politiet ønsket å skape det bildet. Mediene har bare vært et redskap, avslutter Kihle.

Øst politidistrikt har blitt forelagt uttalelsene til Kihle, men ønsker ikke å kommentere. 

– Opptatt av å lære

Nyhetsredaktører i TV 2 og VG,  Karianne Solbrække og Tora Bakke Håndlykken, er blitt forelagt den generelle kritikken fra Holden og Kihle. Begge mediehusene har dekket Hagen-saken tett og omfattende.

Solbrække sier til Journalisten at de har stor forståelse for at det er svært krevende å bli siktet i en så stor og alvorlig straffesak med den påfølgende mediedekningen som følger med. 

– Vi skal ta med oss alle tilbakemeldinger vi får, og alltid være opptatt av å lære. Ikke minst av dem som opplever dette selv, de som står rundt og som kritiserer oss. 

Når TV 2 jobber med store kriminalsaker, er deres tilnærming å undersøke grunnlaget for en siktelse, fortsetter hun:  

– Vi gjør da løpende vurderinger av informasjonen vi får, og hvilken agenda kildene måtte ha, sier Solbrække. 

Det er en utfordring i alle pågående etterforskninger at man som journalist ikke har det fulle bildet av sakens omfang, sier Solbrække. 

–  Derfor er det helt avgjørende å lage journalistikk som også retter et kritisk søkelys mot politiets arbeid. Det har vi gjort i Lørenskog-saken, og det gjør vi i alle krimsaker som vi dekker.

Avviser kompetanse-påstand 

Tora Bakke Håndlykken sier til Journalisten at VG lytter til kritikken, men mener det er viktig å understreke at saken har betydelig offentlig interesse. 

– Den står i særstilling som kriminalsak i nyere tid. Vårt mål har vært å gi publikum nødvendig innsikt i den omfattende etterforskningen. VG har hele tiden vært opptatt av å rette et kritisk blikk mot politiets etterforskning, metodebruk og framdrift. Det arbeidet vil fortsette, for saken står fremdeles uoppklart, sier hun. 

Når det gjelder påstanden fra de to advokatene om at dekningen har vært tendensiøs, svarer Håndlykken at VG har forsøkt å gi et nøkternt og helhetlig bilde av saken, der fakta står i sentrum. 

– Dekningen har vært formidlet i ulike formater, men vår intensjon har hele tiden vært å opplyse, ikke underholde. I vurderingen av hva som publiseres, har vi gjort grundige etiske avveininger. Det er også viktig å skille mellom journalistikken fra redaktørstyrte medier og for eksempel serien laget av Netflix, sier hun. 

Håndlykken avviser imidlertid påstanden om at krimjournalister har manglende kompetanse. 

– VG har hatt et sterkt lag av rutinerte og dyktige journalister på saken. De har jobbet systematisk med innhenting av informasjon, samtidig som de har opprettholdt en kritisk og uavhengig tilnærming til alle kilder, inkludert politiet. 

Hun avslutter med å si at de har interne prosesser for å sikre at dekningen er grundig og kritisk, og at de har diskutert både tilslag og balanse fortløpende. Dette er også en prosess som pågår fremdeles, der de også får tilbakemeldinger fra aktører som har vært tett på, sier Håndlykken. 

2020:

VGs faste team på Lørenskog-saken: – Har gått og ventet på pågripelsen i hele vinter