– Jeg har snakket med mange journalister som er fortvilte fordi de sitter og skriver som gale under rettsmøter som er offentlige, sier professor Ragna Aarli.

Innsyn i straffesaker

Jusprofessor overrasket over motstanden mot innsyn i straffesaker

Ragna Aarli mener dagens regelverk er utdatert.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På oppdrag fra Justisdepartementet har jusprofessor Ragna Aarli utredet og foreslått en rekke endringer i dagens regler for innsyn i straffesaker. Aarli beskriver forslaget selv som en «innsynsrevolusjon», men i første omgang ser det ut til at revolusjonen vil stoppe opp etter til dels stor motstand i det juridiske miljøet.

Motstanden kommer fram i høringsrunden som nå er avsluttet. Presseorganisasjonene er positive til forslaget – og vil gjerne gå lenger, mens det blant jurister er desto mer motstand mot å åpne opp.

Denne uka deltok Aarli i podkasten Rett og Slett, hvor hun ble intervjuet av Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap på Politihøgskolen.

I podkasten forteller jusprofessoren at hun er litt overrasket over at forslaget har fått såpass mye motbør fra sin egen yrkesgruppe. Hun legger til at det handler litt om verdivalg:

– Skal vi løfte strafferettspleien inn i tilsvarende tankemønstre som vi har ellers for offentlige myndigheter, eller skal vi fortsette å holde det på sitt eget spor?

Dokumenter i åpen rett

Aarli understreker i podkasten at hennes forslag ikke gir de tiltalte eller andre som er involvert i straffesaker grunn til å frykte at det de sier i fortrolighet til politiet, nå uten videre skal tilflyte media. Forslaget hennes går på å gi innsyn i dokumenter som har vært lagt frem for åpen rett.

– Det å få tilgang til dokumentene vil gi en helt annen mulighet til å systematisk gå gjennom hva som faktisk ble brukt som argumentasjon for domfellelsen. Jeg har snakket med mange journalister som er fortvilte fordi de sitter og skriver som gale under rettsmøter som er offentlige.

Hun foreslår derfor at journalistene skal få tilgang til dokumentene etter hvert som de legges fram.

Aarli peker også på at dagens regler stammer fra slutten av 1800-tallet og bærer preg av det. Den gangen var saksbehandlingen og fremleggingen i retten muntlig for å nettopp sikre offentlighet. Det var færre dokumenter, og alt ble lest opp fordi ikke alle kunne lese. I dag kan folk og journalister lese, understreker professoren.

– Så det at man i dag driver og leser opp dokumenter i domstolen uten at noen kan få lov til å få innsyn i disse dokumentene etterpå, selv om de er offentliggjort, synes jeg nok ikke helt harmonerer med vår tid.

Hun peker på at tvisteloven er endret slik at det er blitt åpnet mer opp i sivile saker, og at straffesaker i større grad burde speile dette.

– Reglene vi har i dag er både teknologisk og innholdsmessig utdaterte. Det handler litt om at vi har beveget oss over i en annen kommunikasjons- og informasjonstid, hvor vi kommuniserer via dokumenter, sier hun og legger til:

– Det gir ikke mening at man skal måtte lytte seg til innsyn, mens man på andre områder får innsyn i offentlige dokumenter.

Har monopol

Aarli trekker fram at domstolene har monopol på å behandle straffesaker, og at det derfor er viktig at folk har innsyn og forståelse av hvordan systemet fungerer.

Hun spør:

– Hvis det er dokumenter som skal hjelpe dommeren til å forstå saken, er det ikke da et poeng at alle de andre som er til stede også skal forstå saken like godt?

Jusprofessoren peker på at man innimellom kan være kritisk til måten pressen oppfyller sitt samfunnsoppdrag på, men journalister har et etisk system som de har forpliktet seg til, og det er det beste systemet vi har.

– Jeg har tro på at makt må kontrolleres av makt, og at strafferettssystemet handler om maktutøvelse i ekstrem forstand. Og det er bare det sivile samfunnet vi kan stole på som en kontrollfunksjon. Det farligste som kan skje, er at strafferettssystemet blir et system for juristene.

Hør hele intervjuet på podkasten Rett og Slett.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen er gift med søsteren til Ragna Aarli.

Powered by Labrador CMS