Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, sier de ønsket å belyse journalisters hverdag ved å gi eksempler i høringsuttalelsen.
Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, sier de ønsket å belyse journalisters hverdag ved å gi eksempler i høringsuttalelsen.

Innsyn

VG deler skrekk-eksempler fra retten i høringssvar

«Du er jo ung, så du er vel flink til å notere raskt.»

Publisert Sist oppdatert

Etter å ha fått utsatt frist har nå medieorganisasjonene, NRK og VG levert sine høringssvar etter utredningen om dokumentoffentlighet i straffesaker.

Professor Ragna Aarli har i utredningen foreslått en kraftig utvidelse av innsynsretten i straffesaker. Forslagene har møtt motstand i høringssvarene til Høyesterett, Advokatforeningen, påtalemyndigheten og Datatilsynet. De mener at å gjøre straffesaksdokumenter mer tilgjengelig for presse vil være problematisk både av hensyn til personvern og etterforskning.

Ønsker lovendringer

Medieorganisasjonene er imidlertid skjønt enige om at det trengs lovendringer. Norsk Journalistlag (NJ) mener dagens regelverk er uklart, fragmentert og uoversiktlig.

«Det innebærer en fare for ulik rettssikkerhet og ulikheter i informasjonstilgangen fra politi- og påtalemyndighet til publikum og mediene», heter det blant annet i høringssvaret fra NJ.

I Norsk Presseforbunds høringssvar beskriver de dagens regler som utdaterte og at det er ulik praksis for hvordan reglene følges.

«Det er helt nødvendig å innføre en merinnsynsregel for straffesaksdokumenter», skriver de.

– Du er jo så ung

Både NRK og VG er enige med medieorganisasjonene og ønsker endringer velkommen. Innsyn i saksdokumenter er grunnlaget for kritisk og uavhengig journalistikk, mener mediene, og i dag opplever de at det er tilfeldig om man får innsyn i straffesaker eller ikke.

Et av forslagene i utredningen er utvidelse av innsyn i dokumentbevis underveis i rettsaker. I VGs høringssvar, signert ansvarlig redaktør Gard Steiro, viser mediehuset til eksempler der det har vært svært krevende å følge bevisfremleggelsen.

«I en alvorlig straffesak vedrørende misbruk av stilling, var et av hovedbevisene et stort antall tekstmeldinger. Da VG spurte aktor om det var mulig å notere fra sakens dokumenter, fikk vi et kontant nei. Møtende aktor begrunnet avslaget slik overfor vår medarbeider: 'Du er jo ung, så du er vel flink til å notere raskt'», skriver VG.

Da VG opplyste om at TV-skjermen med bevisene var plassert langt unna publikumsbenken, skal aktor ha svart: «Du er jo så ung, så du har vel godt syn».

Steiro sier til Journalisten at de først og fremst støtter den prinsipielle tilnærmingen til presseforbundet og redaktørforeningen.

– Det vi ønsket med å ha med eksempler, var å belyse hverdagen til journalister. Det tror vi kan være viktig i diskusjonen om hvordan åpenhet i rettspleien fungerer i hverdagen. Om man klarer å utføre den journalistiske oppgaven handler om hvordan regelverket tolkes og forstås i domstolene, sier Steiro.

Til Tromsø for å lese

I punktet om retten til kontrollert gjennomsyn av lyd- og bildeprotokoller i rettsaker, har VG enda et eksempel de viser til i høringssvaret sitt. Etter å ha søkt om gjennomsyn av en rettssak Nord-Troms tingrett, som gikk for åpne dører, ble de henvis til kontrollert gjennomsyn i Tromsø.

«Dette kunne ikke gjennomføres i Oslo eller digitalt, og noen måtte overse gjennomsynet. I sum ble dette upraktisk, kostbart og lite effektivt. Ikke alle redaksjoner ville hatt ressurser til et slikt gjennomsyn», heter det i svaret.

De foreslåtte endringene er viktige for at pressen skal kunne drive uavhengig journalistikk i eldre saker, som man ikke har hatt mulighet til å følge da de gikk for retten, skriver VG.

De mener det dermed skal gis innsyn på vanlig måte, ved at opptaket kan sendes digitalt.

Powered by Labrador CMS