NRK skal ha færre direkte sitater i skriftlige saker, forteller etikkredaktør Per Arne Kalbakk. Her fotografert under Skup-konferansen i fjor.
NRK skal ha færre direkte sitater i skriftlige saker, forteller etikkredaktør Per Arne Kalbakk. Her fotografert under Skup-konferansen i fjor.

Nå oppfordres alle NRK-journalister til å ta opptak av intervjuene de gjør

Har innført ny sitatpraksis i NRK.

Publisert Sist oppdatert

NRK vil ha slutt på forhandling om sitater mellom journalist og intervjuobjekt. Derfor skal de sitere mindre, og reportere må venne seg til å gjøre opptak – og fortelle at man gjør det.

– Vi skal redusere direkte sitater i skriftlige saker, og sitatene skal være mer presise enn praksis hittil har vært. Ved sitatsjekk er målet at det kun skal være faktiske feil som blir rettet, sier etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK.

Målet er å lage en ryddigere praksis, og da må skrivende NRK-journalister kunne dokumentere sine intervjuer.

– Hvis vi skal forklare og forsvare innskjerping overfor kildene, er det viktig å være tydelig. Det viktigste rådet er å gjøre opptak av intervjuene, og være tydelig overfor intervjuobjektet at man gjør det, sier Kalbakk.

Først om selve sitatene

17. januar starter Norsk Presseforbund behandlingen av Kildeutvalgets rapport, som foreslår tiltak for mer presise gjengivelser av uttalelser gitt til pressen.

Fra nyttår har NRK valgt å innføre flere av disse. 2. januar sendte etikkredaktør Kalbakk ut NRKs nye politikk til vaktsjefene.

Her heter det blant annet at kun mindre endringer av sitater tillates:

«At et sitat er 'presist' betyr etter utvalgets mening at det er gjengitt med de ordene som intervjuobjektet uttalte. I en slik restriktiv sitatpraksis vil man fortsatt kunne ta vekk overflødige enkeltord eller setninger, legge til fulle navn, fjerne interjeksjoner og lydhermende ord, rette dårlig grammatikk, og ta vekk uriktigheter. Det er sjelden journalistisk relevant å gjengi skrivefeil, talefeil, grammatikalske feil eller faktiske feil.»

Det står også at hvis sitater er avgitt skriftlig, så bør man opplyse om dette i saken.

Om gjenkjennelse og forhandlinger

Til Medier24 uttalte Kalbakk at det er problematisk at sitater gjengis upresist, og at de blir gjenstand for forhandlinger mellom journalisten og intervjuobjektet.

Overfor Journalisten tydeliggjør Kalbakk at de vil denne forhandlingen til livs, men at journalisten sitter på nøkkelen ved å gjengi mer presist:

– Folk som ikke er vant til å bli intervjuet kjenner seg kanskje ikke igjen på trykk. Dessuten blir det stadig vanligere at profesjonelle kilder begynner å forhandle om hva de har sagt, eller hva de ønsket de hadde sagt, sier Kalbakk.

Viser til tv og radio

Kalbakk vil at kilder skal møte en felles standard hos NRK.

– Vi skal sitere mer presist. Hvis uttalelser er vanskelige eller klønete eller ikke passer inn, får man skrive om, men da presisere at det er reporterens egne ord om oppfatningen av hva intervjuobjektet sa. Så ja, jeg tror vi må ha mer omformuleringer fra reportere, mer indirekte sitater – og mindre direkte sitater, sier Kalbakk.

Han viser til erfaringer med radio og tv.

– Vi må jobbe mer som i radio og tv. Hvis kildene er uklare, må vi være ærlige og spørre om de kan svare enklere. Det må vi venne oss til å gjøre også for skriftlige formater. Jeg tror det blir mindre krangling, når objektet forstår at man trenger noe som kan brukes mer ordrett.

Endring av paragraf 3.8

I dag sier Vær varsom-plakatens paragraf 3.8 at «Endring av navngitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil.».

Mye tyder på at journalister og redaksjoner har varierende praksis, men at mange sender ut mye, og diskuterer omfang og retning på sitater etter at de er avgitt i intervjuer.

Kildeutvalget vil beholde objektets mulighet til å se sine uttalelser, gjerne også i kontekst, men vil stramme inn muligheten til endring:

«Kildens rett til sitatsjekk er personlig, og begrenset til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Som hovedregel tilbys ikke sitatsjekk når svar er avgitt skriftlig.»

NRK støtter endringsforslaget, men forholder seg til at kilder enn så lenge forholder seg til «bør», og fortsatt kan ha meninger om innholdet.

Kan godt se sitater og kontekst

Endringene fra NRKs side betyr ikke at Kalbakk vil at journalistene skal slutte med å utveksle sitater og kontekst mellom journalister og intervjuobjekter. Tvert om er det god kutyme å gjengi raust, og kanskje få gode innspill tilbake.

Kalbakk viser også til NRKs etikkhåndbok:

«Et intervjuobjekt har ikke rett til å trekke avgitte uttalelser, men NRK skal på vanlig redaksjonelt vis vurdere om viktige endringer i intervjuobjekters meninger bør tas med i det som publiseres.»

– Den vanskelige diskusjonen handler om å endre meningsinnhold og substans. Vi vil dit hen at objektet ikke skal endre dette, men vi kan eventuelt legge til noe, og så skriver vi det i saken, sier Kalbakk.

– Da forteller du leseren at objektet ønsket å endre sitatet i ettertid, og driter vedkommende ut?

– Nei, dette kan man gjøre helt nøytralt, og jeg har selv gjort dette som intervjuobjekt, og det ble lagt til og kursivert. Jeg oppfattet ikke det som utdriting, sier Kalbakk.

– Så det kan fortsatt forhandles?

– Endringer bør begrenses til faktiske feil. Har man intervjuet et maktmenneske, mener jeg vi kan stå på vårt, men da er det viktig at man har god dokumentasjon eller har notert godt, sier Kalbakk.

Må dokumentere, og fortelle at man gjør det

– Det er allerede et allment krav til dokumentasjon, enten i form av notater gjort underveis eller opptak. Vi har i PFU-prosesser flere ganger lagt frem notater, sier Kalbakk.

I tillegg til å oppfordre flere hundre reportere til å ta opp, vil han at opptakene skal opplyses om.

– Målet er å lage en ryddigere praksis, og selv om vi ikke har et eget krav om det, bør skrivende journalister ta opptak av intervjuene. I de aller fleste tilfeller er det best å si fra i forkant. Vi har ikke retningslinjer om dette uttalt, men vi skal revidere håndboken vår senere i år. Jeg vil anbefale sterkt å si fra på forhånd. Det tydeliggjør at man går inn i en intervjusituasjon, sier Kalbakk.

Kildeutvalget foreslår en regel som sier at journalisten skal klargjøre at man tar opp. I dag sier norsk jus at enhver kan ta opp en samtale man selv er en del av.

– Hvis vi skal forklare og forsvare innskjerping overfor kildene, så er det viktig å være tydelig, det viktigste rådet er å være tydelig på å gjøre opptak og si ifra om det.

– Blir det flere eller færre e-postintervjuer av å snakke om intervjuopptak?

– Jeg mener det er å male fanden på veggen. Profesjonelle intervjuobjekter stiller daglig til intervjuer på radio og fjernsyn, og forholder seg til opptak når man klargjør det.

– Mange av mine intervjuer handler om en blanding av fakta, research, bakgrunn, opplæring, og en del om meninger og sitater, og går gjerne over en time..?

– Så lenge man har intervjuet noen, premissene er klare, så er vi opptatt av endringer som handler om substans og mening. Om objektet har misforstått konteksten, og svart feil, så bør man ha mulighet til å endre dette, sier Kalbakk.

– Men når reporteren skriver rødt, rødt, rødt, og intervjuobjektet oppfattet at han sa rosa og litt rødt, så snakker vi om et skjønn. Slik vil det alltid være. Det er fortsatt journalisten som skal fortelle historien. Det er journalistens jobb, sier Kalbakk.

Rettelse: Kildeutvalget foreslår i sin rapport at «alt som framstår som et muntlig sitat i en tekst må være uttalt muntlig». I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at NRK tolket dette slik at man ikke kan bruke sitatstrek foran sitater gitt per e-post. Kaldbakk presiserer at skriftlige sitater også kan gjengis med sitatstrek, men at man bør opplyse i saken om at de er avgitt skriftlig.

For ordens skyld: Journalist Ole Dag Kvamme og Per Arne Kalbakk jobbet sammen i studentavisen Universitas. Kvamme har også utarbeidet en rapport om bruk av sitatstrek i titler, et arbeid som fikk støtte fra Medietilsynet.