Hvordan journalister bør bruke sitatstreken har vært omdiskutert den siste tida. Vet lesere hva sitatstreken betyr? I hvert fall ikke alle, viser en rask tur ut på gata.
Hvordan journalister bør bruke sitatstreken har vært omdiskutert den siste tida. Vet lesere hva sitatstreken betyr? I hvert fall ikke alle, viser en rask tur ut på gata.

Ikke alle forstår norske journalisters favorittegn

Flere av dem vi spurte på gata kjente ikke igjen sitatstreken.

Publisert Sist oppdatert

– Den streken som står foran her, vet du hva den betyr?

– Nei. Eller, det er en bindestrek. Men den står jo først, så det blir feil. Eller, da er det vel ikke en bindestrek.

Det svarer sykepleier Hans Egil Skaar Samuelsen, som Journalisten møter langs Akerselva i Oslo. Samuelsen får se et VG-oppslag med tittelen «– Sårende om ingenting skjer».

– Den streken kalles sitatstrek, og det er den jeg er ute og sjekker om folk vet hva er, fordi det har vært en stor debatt om den i journalistikken i det siste.

– Okei, ja!

Hans Egil Skaar Samuelsen.
Hans Egil Skaar Samuelsen.

Ulike oppfatninger

Journalisten har snakket med folk på gata om sitatstreken, etter inspirasjon fra radioprogrammet Kurer på NRK P2. Denne sær-nordiske streken, litt lengre enn en bindestrek, har vært diskutert og debattert i journalistikken de siste månedene.

Det starta med et intervju om en viss dansevideo, som blant annet førte til at Norsk Presseforbund utnevnte et utvalg som skulle gjennomgå norsk presses forhold til kildene sine.

Hva som skal stå bak en sitatstrek, hvor ordrett kilder bør siteres, og til og med hvordan sitater skal bli til, finnes det svært ulike oppfatninger om i redaksjonene. Også blant journalister i samme redaksjon.

Det viste kildeutvalgets rapport «Sa hun virkelig det?», om hvordan sitatstreken blir brukt. Noen journalister oppga i rapporten at de gjengir det intervjuobjektet ordrett sier bak en sitatstrek, mens andre sa det holdt å gjengi meningsinnholdet.

Noen journalister er nøye med at det som er sagt er sagt, mens for enkelte andre er sitatene som publiseres et resultat av en forhandlingsrunde hvor det som «i artikkelen framstår som et muntlig intervju, er i realiteten et skriftlig samarbeid mellom kilde og journalist, der sitatene ikke har vært uttalt muntlig», heter det i rapporten.

Det presiseres også:

«Dette blir ikke opplyst overfor leseren».

Mediefrykt blant folk

Kildeutvalget mener mye tyder på at det finnes en generell frykt for media ute blant folk:

«Når frykten er basert på en redsel for hva en maktkritisk presse kan avsløre, er den sunn. Men når frykten stopper nyttige kilder fra å bidra fordi de er redde for hvordan de vil bli behandlet og framstilt, blir den et problem. Det er ingen spøk å bli utsatt for journalistikk», skriver de i rapporten.

For oss journalister er det opplagt at det som står bak en sitatstrek, er et sitat – uansett hvordan sitatet har blitt til. Men hva med leserne? Skjønner de egentlig at streken henviser til at noen har sagt det som kommer bak? Og vet de i så fall forskjellen på denne og disse «»?

Morgenbladet skrev om dette i november, etter at kildeutvalgets rapport kom ut:

«Uten at særlig mange utenfor journalistenes rekker forstår hvorfor, har man tillatt seg å tenke at innholdet bak en sitatstrek skal gjengi det såkalte "meningsinnholdet", mens bare innholdet mellom anførselstegn med nødvendighet trenger å være omfattet av andre setning i samme punkt i VVP: "Direkte sitater skal gjengis presist"».

Sitattitler bør helst ikke gjengi noe som kan oppfattes som fakta, mener førsteamanuensis Ynge Benestad Hogvar ved Oslo Met.
Sitattitler bør helst ikke gjengi noe som kan oppfattes som fakta, mener førsteamanuensis Ynge Benestad Hogvar ved Oslo Met.

Flere vet ikke hva streken betyr

Ute på gata er det ingen stor skråsikkerhet om hva streken foran setninga er der for.

To av de tre Kurer spurte om sitatstreken, visste ikke at dette var en sitatstrek, mens den tredje så vidt var inne på noe. Blant de seks Journalisten spurte var det fire som ikke visste hva streken var, mens ingen visste hva som er forskjellen på å bruke sitatstrek og anførselstegn.

Sykepleier Samuelsen øverst i denne saken, ser at han kanskje kunne tolket setningene med strek foran som sitater, om han leste hele teksten.

– Når jeg sier det er en sitatstrek, hva tror du da det betyr?

– At det er et sitat fra en person.

– Ja, det stemmer, og det kan du også kjenne igjen videre her i teksten.

– Ja. Kanskje jeg hadde skjønt det om jeg leste teksten. Fordi da stikker det ut, og da står kanskje personen først, eller et eller annet. Men når det står i tittelen, så skjønner jeg ikke det. I hvert fall vet jeg ikke hva den streken betyr, eller hva den heter.

Den hverdagslige mannen eller kvinna i gata vil jo ikke vite forskjellen.

Hans Egil Skaar Samuelsen

Samuelsen får se et uthevet sitat fra en annen artikkel, med anførselstegn rundt.

– Kan du gjette hva forskjellen er på slike tegn, som du ser her, og sitatstrek?

– Hm, nei det vet jeg ikke.

– I anførselstegn er det direkte sitat, mens etter en sitatstrek har journalisten lov til å gjengi meningsinnholdet.

– Okei, såpass ja! Litt journalistisk frihet? sier Samuelsen, litt overrasket.

– Det er for å unngå kronglete formuleringer, for eksempel.

– Ja, sånn ja. Det er jo mer forståelig. Men den hverdagslige mannen eller kvinna i gata vil jo ikke vite forskjellen. Det er vel derfor du intervjuer nå, sier Samuelsen.

– Viktig at den er etterrettelig

Så vidt Journalisten har klart å finne, er det ikke gjort undersøkelser på hvordan leseren oppfatter sitatstreken. Det har heller ikke førsteamanuensis Yngve Benestad Hågvar hørt om. Han jobber med språk- og tekstemner i journalistikk og mediefag på Oslo Met.

At folk ikke vet forskjellen på sitatstrek og anførselstegn, synes han ikke er så rart.

– Jeg tenker det er helt naturlig at de ikke vet forskjellen på det. Det vet heller ikke mange av studentene når de begynner her. Derfor er det viktig at det som står bak sitatstreken er etterrettelig, sier han.

Likevel tror han mange lesere oppfatter forskjellen – selv om de ikke nødvendigvis reflekterer over det: at det kommer et muntlig sitat bak en sitatstrek, mens anførselstegn gjerne refererer til noe skriftlig, eller markerer at det var nøyaktig dette som ble sagt.

Yngve Benestad Hågvar, førsteamanuensis ved Oslo Met.
Yngve Benestad Hågvar, førsteamanuensis ved Oslo Met.

Ikke alltid bevisste

Men dersom mange lesere ikke vet at det som kommer bak en sitatstrek er et sitat, kan det være uheldig, mener Hågvar.

– Én ting det kan føre til, er at leserne kan tro det kilden uttaler i en tittel er et faktum og ikke en mening. Derfor er det veldig viktig at dette kommer fram av resten av artikkelen.

Ifølge Hågvar er det ikke er alle mediene som er like bevisste på om, eller hvordan, de bruker sitattegnene, og det slurves særlig på tittelplass.

– En bør være forsiktig med å bruke replikkstrek i titler som kan se ut som om det er fakta, fastslår han.

Bruken av sitater i titler var noe journalist Ole Dag Kvamme undersøkte ved NLA Høgskolen, til en rapport som fikk støtte fra Medietilsynet. Her ville han finne ut om norske avisers nyhetsdekning er mer preget av meningsjournalistikk enn faktajournalistikk i dag enn for 20 år siden.

En bør være forsiktig med å bruke replikkstrek i titler som kan se ut som om det er fakta.

Yngve Benestad Hågvar

Kvamme telte titler med sitatstrek i Agderposten, VG og Fædrelandsvennen over en tjueårsperiode, fra 1995 til 2015, og fant ut at det mellom 2005 og 2015 var en dobling i antall saker med sitatstrek i tittelen.

– Leser det slik det står

Ute på gata får vi ganske ulike svar fra folk, på hva de tror denne streken vi viser dem betyr i avistittelen «– Sårende om ingenting skjer».

– Det er jo et sitat da, eller det er noen som har sagt det. Det er en replikkstrek, sier Sofie Fernande Kvitberg, som studerer landskapsarkitektur, og er ute og går sammen med venninna Jenny Solberg.

Sofie Fernande Kvitberg og Jenny Solberg.
Sofie Fernande Kvitberg og Jenny Solberg.
Johnny Stensbøl.
Johnny Stensbøl.

Det står jo ikke noe om hvem som har sagt det, sier Solberg, og jentene foreslår at det burde kommet tydeligere frem av tittelen, kanskje kunne navnet stått under tittelen, sier de.

Johnny Stensbøl, pensjonert t-banefører, er ifølge ham selv veldig opptatt av rettskriving i mediene, og irriterer seg ofte over journalisters skrivefeil. Sitatstreken har han derimot ikke hørt om.

– Det er vel en mening foran streken? Slik jeg lærte det på skolen var det en bindestrek, sier Stensbøl.

– Ikke sant. En sitatstrek er litt lenger. Men det er jo ikke så lett å se der. Men om du leser det i teksten, kommer det jo en strek her. Hadde du da tenkt at noen sa det, eller?

– Nei, altså, jeg bare leser det slik som det står der. Jeg gjør egentlig det.

Usikker på forskjellen

Tonje Leirvik svarer litt nølende når vi spør om streken:

– Jeg ville sagt at det er noen som sier noe, eller at det er en replikk fra noen?

– Ja, det var helt rett. For oss journalister er det veldig innlysende, men interessant å se hva andre tenker at det er. Men har du sett sånn sitattegn i klammer rundt? Hva tenker du er forskjellen mellom det og sitatstrek?

– Oi. Ser du, det var litt vanskeligere. Det er jeg ikke helt sikker på faktisk, hvorfor man bruker en strek her i stedet for sitattegn. Men i nyhetene ser man jo ofte det, i hvert fall på headlines.

Tonje Leirvik.
Tonje Leirvik.

Også Samson Mahari får samme spørsmål:

– Vet du hva streken foran denne overskrifta betyr?

– Ehm. Nei.

– Nei, det er visst mange som ikke vet det. Det er faktisk en sitatstrek.

– Og det vil si?

– Det vil si at det er noen som har sagt det.

– Okei. Den ligger foran noen ord da, liksom.

– Ja. Pleier du å lese aviser?

– Ja, på nett, men ikke på papir. Men på nett går jeg på VG, Dagbladet, men stort sett er det som er interessant for abonnenter, men de som er gratis leser jeg.

– Ja, da vet du i hvert fall det, at den streken foran betyr at noen har sagt det.

– Ja, okei.

For ordens skyld:

  • Sitatene i denne saken er gjengitt nokså ordrett. Det er kun gjort grammatiske og språkmessige justeringer, samt at irrelevante sitater er fjernet.
  • Ole Dag Kvamme, som skrev rapporten om sitattitler i avisene, leverer saker til Journalisten som frilansjournalist.