Vi lever i urolige tider

I dag er det verdens pressefrihetsdag, og vi er landet i verden med størst pressefrihet. På verdensbasis peker imidlertid en del piler i feil retning, og det er bekymringsverdig.

For noen uker siden presenterte Reportere uten grenser (RSF) sin årlige rapport om pressefrihetens tilstand i verden. Det er godt å være medieminister i et land som nok en gang ble kåret til landet med størst pressefrihet, men vi skal ikke bare sole oss i glansen.

• LES OGSÅ: Reportere uten grenser: Politiske ledere truer verdens pressefrihet

Flere steder verden over er de liberale verdiene under press, og vi ser at ytringsfriheten trues og innskrenkes av illiberale krefter. Når mediene angripes, svekkes demokratiet. Det er bekymringsverdig.

Det siste året har det på verdensbasis vært en nedgang i journalistisk sikkerhet, og det samme gjelder for pressens uavhengighet. Antallet land hvor det regnes som trygt å jobbe som journalist synker, og autoritære regimer strammer stadig grepet om ulike mediehus. Kun 24 prosent av de 180 landene som er med i oversikten karakteriseres som «gode» land for pressefriheten, noe som er en nedgang fra i fjor. Flere steder i verden blir ikke pressen bare sensurert og styrt, men journalister blir også forfulgt og drept. Dette er alvorlig. Når frykten får forrang taper sannheten. Det er en trussel mot demokratiet.

Redaktørstyrte journalistiske massemedia er en av grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn. Det er en del av demokratiets infrastruktur. For noen uker siden la jeg frem mediestøttemeldingen. Uavhengighet og forutsigbarhet står sentralt i den. I tillegg til å foreslå at mediestøtten samles i til én ordning, foreslår vi å opprette et mediestøtteråd. Det vil være med på å styrke armlengdes avstand og øke pressens uavhengighet.

• LES OGSÅ: Her er mediemeldinga: Samler mediestøtte i én og samme ordning

Samtidig må vi ikke overse de utfordringene vi også ser her hjemme. En fersk undersøkelse fra Respons Analyse på oppdrag fra Nordiske Mediedager i Bergen viser at hver femte nordmann har lite tiltro til mediene og at skepsisen øker. I land hvor pressefriheten er svak er det ofte elitene som styrer. Tiltro til mediene handler også om representativitet, og hvis pressefriheten svekkes går det alltid ut over den lille mannen i gata som opplever at han eller hun ikke får komme til orde, eller at stemmene i den offentlige debatten ikke representerer dem. Det er et varsku vi må ta på alvor. Tillit er ferskvare og vi lever i urolige tider.

• LES OGSÅ: Hver fjerde nordmann har lite tiltro til mediene

Jeg har troa på at de redaktørstyrte mediene våre kan vinne tilbake denne tilliten. Vi er det landet i verden med mest pressefrihet, da må vi også være oss ansvaret bevisst. En av styrkene til det norske samfunnet i en tid der demokratier er under press er at vi har tillit til hverandre.

Det er sjeldent vi står på barrikadene for noe som blir oppfattet som trygt og selvsagt, men i dag er det verdens pressefrihetsdag og dagen for å løfte betydningen av uavhengige og seriøse medier. Akkurat det har vi en lang og sterk tradisjon for i Norge, det er derfor vi er nummer én i verden. Den plassen vi skal være stolte av, men aldri ta for gitt.