Kvalitetsundersøkelsen:

NJs nestleder Hege Iren Frantzen er bekymret over journlistenes evne til å sette dagsorden. Foto: Martin Huseby Jensen

Stadig mer fellesstoff

Norske journalister setter sjeldnere dagsorden med egne saker, ifølge undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 er gjennomført i samarbeid mellom Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og TNS Gallup. Årets kvalitetsundersøkelse er den fjerde i rekken. Det bekymrer NJ-ledelsen at andelen som svarer på spørsmålene gradvis har gått ned.

I 2011 og 2013 var svarprosenten på henholdsvis 43,5 og 40,3 prosent. Kun 29,4 prosent av de 7.964 NJ-medlemmene som fikk tilsendt årets undersøkelse tok seg bryet med å svare. I 2010 var det også lav svarprosent, 31,8 prosent.

- Er representativ

TNS Gallup konkluderer med at utvalget er representativt for hele journaliststanden i Norge.

- Ja, svarprosenten er lav, men TNS mener likevel at svarene er innenfor det faglig ansvarlige, sier NJs nestleder Hege Iren Frantzen.

Undersøkelsen ble sendt ut den 26. januar og gikk fram til 18. februar. Av de 2.341 som svarte i år er 1.508 definert som journalister. Resten av de 2.341 som svarte er fotografer, deskmedarbeidere eller redaktører/reportasjeledere. Det er også 12 journalister med fra redaktørutvalget i undersøkelsen, slik at den opererer med 1.520 journalister i det endelige utvalget.   

Noen produserer mindre

Deltakerne i undersøkelsen har blant annet svart på hvor mange redaksjonelle produkter de i gjennomsnitt lager i løpet av en femdagers arbeidsuke. Redaksjonelle produkter er definert slik: artikler, reportasjer, innslag, bulletiner, notiser, film- og lydopptak.

Undersøkelsen blir presentert på NJs landsmøte kl. 16 i dag. Se livesending her.

I de tre undersøkelsene har snittallet ligget ganske stabilt rundt 10,5 til 11 produserte saker, med 10,6 i år. Gruppene som oppgir at de produserer flest saker i uka er deskjournalister (25,7), radiojournalister (14,8), lokalavisjournalister (14,5) og internettjournalister (14,2).

Produksjonspresset varierer mellom de ulike mediekonsernene og -bedriftene. Journalistene som er ansatt i Amedia-redaksjoner svarer at de produserer 16 redaksjonelle produkter i løpet av en arbeidsuke. Antallet saker har gått gradvis ned fra toppnivået på 19 i 2010, via 17 i 2011 og 2013.

Ifølge undersøkelsen har det vært en liknende utvikling i Schibsted Norge, fra 12,5 i 2010 til 9 i år. Det samme ser vi i NRK, fra 14 til 11,5 saker i gjennomsnitt per uke og i Egmont Publishing, fra 4,5 til 3,5 saker.

Økt press i TV 2

I Polaris Media, TV 2, Aller Media og blant NJs frilansere er situasjonen mer broket. Polaris-journalistene har ligget rundt 16 saker i alle fire undersøkelsene, mens frilanserne vipper mellom 2 og 3 produserte saker per uke.

I Aller Media produserte journalistene flest saker i 2011, 15. Dette falt til 7,5 i 2013 og økte noe igjen til drøyt 8 saker i 2015.

I TV 2 produserer journalistene betydelig mer enn før, fra 14 saker i 2013 til 17 i år.

Mer fellesstoff

Svarene viser blant annet at journalistene bruker stadig mer av sin arbeidstid på fellesstoff og mindre på utvikling av egne idéer. Denne tendensen er spesielt tydelig for dem som jobber i nettavisene, viser kvalitetsundersøkelsen for 2015.

Journalistene som har svart på årets undersøkelse oppgir at 61 prosent av stoffet de publiserer stammer fra idéer fra dem selv eller redaksjonsledelsen. Tilsvarende tall i 2013-undersøkelsen var 68 prosent. En av fem saker oppstår som følge av hendelser eller omtale i andre medier, opplyser de.

2015 har mest fellesstoff i de årene kvalitetsundersøkelsen er gjennomført. Det får NJ-ledelsen til å uttrykke bekymring.

- Journalistens rolle som den som setter dagsorden, er under press, mener Frantzen. 

I tråd med reglene

En stabil andel de siste årene, 79 prosent, oppfatter at kvaliteten på det som produseres er i tråd med Vær Varsom-plakaten. Én av ti svarer at noen få av sakene (0 til 5 prosent) ikke holder mål. Det er spesielt de som jobber i TV som mener dette er et problem i egen redaksjon.

Journalistene oppfatter at det sjelden skjer brudd på reglene om tekstreklame. Bare rundt 1 prosent av produktenes rammes av dette, ifølge undersøkelsen. 

Powered by Labrador CMS