Forsiden som ble klaget inn for PFU.
Forsiden som ble klaget inn for PFU.

Både Aftenposten og Kyrre Lien ventet et annet utfall i manipulasjonsklagen

Mens sjefredaktøren stiller seg undrende til at bildemanipulasjon-anklagen egentlig handlet om etikk, mener fotografen at PFU nok kunne felt A-magasinet.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) med at Aftenpostens A-magasinet hadde opptrådt kritikkverdig da de trykket en forside med en manipulert bilde som ikke var merket.

Her kan du lese mer om klagebehandlingen i PFU

Bakgrunnen for behandlingen var at fotografene Eskil Wie og Kyrre Lien klaget magasinet inn for PFU i håp om å få en prinsipiell behandling av problemstillingen.

– Jeg er umiddelbart glad for kritikken og glad for at de ble felt for god presseskikk, samtidig som jeg skulle sett at PFU valgte å gi dem en fullstendig fellelse og ikke bare kritikk. Debatten i utvalget rundt merking og bildets posisjon opplever jeg som interessant, sier Kyrre Lien til Journalisten.

Han stiller seg likevel undrende og uenig med utvalget når de mener at et “M”-merke på forsiden ville vært nok til å «renvaske» Aftenposten. Eller om det stod påført i innholdsfortegnelsen at bildet var en montasje.

Les også: Fotografer klager inn A-magasinet til PFU

– Det ikke er tilstrekkelig. Her står vi i fare for å viske ut skillet mellom journalistiske bilder og montasjer. Jeg tror ikke at den jevne leser vil forstå at dette er manipulert om det står en liten «M» på forsiden. Jeg tror heller ikke at de vil lese i innholdsfortegnelsen om bildet er manipulert eller ei. Her håpte jeg utvalget hadde vernet mer om bildets posisjon i norsk presse.

Tar lettere på fotografiet

Lien synes at Henrik Syses poeng om forholdet mellom kjøreregler og etikken var godt. Fotografen mener at så fort man letter på reglene i VVP, selv om kanskje bildet i seg selv ikke er så kjempefarlig, er det en fare for at man tar lettere på det senere. Lien viser til at problemstillingen som de forsøker å belyse nødvendigvis ikke isolert til Aftenposten, men at det også skjer andre steder i mediene.

Til syvende og sist mener Lien at man etisk tar lettere på pressefotografiet enn på en journalistisk tekst.

– Jeg opplever at det er en tendens at bilder blir mildere behandlet enn tekst i PFU. Det skal mye grovere overtramp til for at det skal bli felt enn om det var tekst, sier han og legger til om bransjen som helhet:

– Det er et dårligere syn på journalistiske bildet. Vi ser større bruk av illustrasjoner som ikke merkes. – I det medietempoet vi har i dag har vi ikke alltid et like presist bildesyn som man hadde før. Bildevalg skjer fort og de som plukker bilder er ikke nødvendigvis fotojournalister eller trent for det. Da dukker feil som dette opp.

Undrende til kjennelse

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten sier han stiller seg undrende til utfallet i PFU. Han mener at dette ikke dreier seg om etikk, men et arbeidsuhell han opplever ikke har gått utover noen. Heller ikke reportasjebildets troverdighet opplever han er rammet som en konsekvens av publiseringen på A-magasinets forside.

Espen Egil Hansen. Foto: Birgit Dannenberg
Espen Egil Hansen. Foto: Birgit Dannenberg

– Det ble synliggjort i debatten av at utvalgets leder sa vi også enkelt kunne unngått dette med en liten M under bildet. Da stiller jeg spørsmålet om vi er i ferd med å redusere viktige deler av presseetikken til teknikaliteter.

Hansen sier at han tror leserne ville oppfattet at bildet er en montasje dersom det hadde vært merket. Han understreker at det her er snakk om et illustrasjonsbilde av hester. Og at det er drømmende.

– Og ja, vi burde merket bildet. Men det hadde ikke gjort noen forskjell. Og så er det heller ingen som er lurt, sier Hansen. Han berømmer samtidig Reidun Førde for å understreke at dette handlet om fag, ikke etikk.