Faksimile A-magasinets forside 18. desember 2015.

Fotografer klager inn A-magasinet til PFU

Kyrre Lien og Eskil Wie er lei bruk av manipulerte bilder og løfter debatten fra over øl og inn i Pressens faglige utvalg (PFU).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Både student Eskil Wie og fjorårets Årets bilde-vinner Kyrre Lien har klaget A-magasinets hesteforside inn for medienes etikkrøktere.

Kyrre Lien forteller til Journalisten at mange fotojournalister ble oppgitt da de så forsiden første gang. De skjønte at det var et manipulert bilde, men det er det ikke sikkert leserne skjønte.

– Jeg kjenner fotografen som har jobbet med reportasjen og ble oppgitt på hennes vegne for at bildene ikke nådde opp på forsiden.

Les klagen i slutten av artikkelen.

Les også: Er ikke virkeligheten god nok for Aftenposten?

Manglende fotokompetanse

Lien sier han ønsker en større debatt rundt bruken av manipulerte bilder i pressen og mener dette er en problemstilling utover A-magasinet. Et konkret eksempel er tildelingen av Årets foto under Sørlandets pressepriser i 2013 hvor et bilde som var manipulert vant.

Den gang sa PFUs Line Noer Borrevik at bildet var: «Litt skrøning, men ikke lyving.» Behandlingen endte med at bildet ble felt for brudd på god presseskikk, men med dissens i utvalget.

Lien mener det ikke er nok fotokompetanse i PFU. Og sier at bildet var et soleklart brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP), noe enkelte i utvalget altså mente det ikke var. Fotografen mener det er viktig at vi greier å løfte flere fotosaker til PFU og tar diskusjoner i det fora, ikke bare over tre pils på Stopp Pressen, pøbben i VG-huset.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Manipulasjon

Tilbake til A-magasinets forside sier Lien at han håper klagen, som ble sendt inn til PFU før jul - og som Aftenposten har levert et midlertidig svar på, vil skape presedens. Han mener at fotojournalistikken i Norge gjør det greit. Det skapes fantastisk mye god fotojournalistikk, men stadig mer av den flyttes ut av de tradisjonelle redaksjonene. Det lages mye flott fotojournalistikk som gjerne finansieres av Fritt Ord eller andre støtteordninger. Derfor mener han det er på tide at fotografene tar grep og tør engasjere seg i ting som opptar dem.

Forsiden er klaget inn for brudd på VVPs punkt 4.11 om å verne om det journalistiske fotografiets troverdighet. Lien stusset over at en reportasje om at nordmenn rir på flere hester er illustrert med villhester fra Russland.

Vær Varsom-plakat punkt 4.11

Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

– Jeg mener at en slik forside er med å på å trekke ned troverdigheten til de andre journalitiske bildene i magasinene og i pressen ellers. Dette gjelder ikke bare A-magasinet. De fleste aviser bruker manipulerte bilder som illustrasjoner. Det kan være greit om det er et bilde som er så tydelig manipulert eller merket slik at det er tydelig for leserne. Men denne forsiden ser du ikke ved første øyekast er manipulert. Man tenker det er norske hester som står sammen med saken og er journalistisk produkt, noe det absolutt ikke er.

Flaut

Også fotostudent Eskil Wie har klaget inn forsiden for Pressens Faglige Utvalg. Han befinner seg i Kina og Journalisten håper på å få kommentar også fra ham. Wie har til gjengjeld delt noen tanker rundt forsiden på Facebook-siden Jævla bra fotojournalistikk:

«Da Aftenposten hadde en 14-siders fotoreportasje og gjorde en redaksjonell vurdering om at virkeligheten ikke er god nok og hadde en manipulert forside, så var det ikke… Det var ikke så morsomt lengre. Bare flaut.»

Eskil Wie. Foto: Martin Huseby Jensen

Wie viser til at det er nå fremtidens fotojournalistikk skapes, og spørsmålet er om utformingen skal skje i redaksjonene eller i miljøene utenfor. 

Kyrre Lien har selv hatt arbeider på trykk i både A-magasinet og Aftenposten. Både gjennom salg og oppdrag. Blant annet fra Øst-Ukraina.

– Jeg regner med at de takler det profesjonelt. Det er kanskje ikke vanlig å klage inn tidligere og nåværende arbeidsgiver.

Står for bildet som magasincover

Stabssjef Arild Kveldstad i Aftenposten forteller at Aftenposten først sendte en redegjørelse til PFU, og senere et tilsvar da det forelå to klager.

– Vi har valgt et bilde på forsiden som vi mener ble et godt magasincover. Vi står for det. Den presseetiske vurderingen skal PFU gjøre. Og så er det alltid rom for om bildet er godt eller ikke. Men etikken som skal vurderes og da er spørsmålet om vi har lurt leserne eller ei.

Kveldstad forteller videre at de i dagens A-magasin har en presisering hvor de forteller at bildet er et illustrasjonsbilde og erkjenner at dette kunne vært merket tydeligere. Aftenposten mener likevel ikke at leserne er blitt lurt.

- Jeg mener at selv om de hadde kreditert med foto: montasje på innsiden av coveret så holder ikke det. Det skal være soleklart for en leser om et bilde er manipulert. Et slikt bilde skulle aldri vært satt på trykk, slår Lien fast.

Kyrre Liens klage:

A-magasinet presenterer 18. desember hovedsaken med forsidetittel «Rir flere hester». Undertittel på forsiden lyder: «På to tiår er antall nordmenn i salen doblet. Hva skjedde?» (Vedlegg 1). Det som skjedde var at A-magasinet publiserte et manipulert forsidebilde under dekke av å være et autentisk dokumentarisk foto.

Forsiden er presentert med et bilde funnet hos illustrasjonsbyrået Shutterstock (vedlegg 2.1). Et videre søk hos Shutterstock, gjør at innsender enkelt finner flere bilder av samme motiv, men hvor både hester, bakgrunn og andre elementer er tydelig manipulert (vedlegg 2.2, .2.3, 2.4, 2.5, 2.6, 2.7, 2.8, 2.9). Illustrasjonen på forsiden av A-magasinet krediteres med «omslagsfoto: mariait/Shutterstock/NTB Scanpix». Du må bla videre inn til innholdsfortegnelsen og finne krediteringen. Det presenteres der som et autentisk dokumentarisk foto. 

Her er det på sin plass å nevne Vær Varsom-plakaten punkt 4.11, hvor det fremgår «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.» I dette tilfellet er bildet ikke merket.

Innsender finner det problematisk at A-magasinet degraderer det journalistiske bildet ved bruk av fotomontasjer uten tydelig merking. Publikasjonen har selv ansvar for å kunne verifisere at bilder de publiserer faktisk er autentiske, og ikke datamanipulert. Bilder fra nevnte leverandør er i bransjen kjent for å levere nettopp manipulerte illustrasjonsbilder.

Problemet oppstår når forsidebildet for det utrente øyet fremstår som et autentisk fotografi, men i virkeligheten er digitalt konstruert. Bruken av bilder slik A-magasinet presenterer her, bryter ned troverdigheten pressefotografiet har opparbeidet seg i norsk presse. Blir dette normen, kan vi ikke lenger stole på at bildene i A-magasinet følger VVP.

Powered by Labrador CMS