PFU kritiserer A-magasinet for urent trav

Både Førde og Sannum sluttet seg imidlertid til PFU-sekretariatets innstilling om å gi kritikk til A-magasinet i denne saken.

Vern av fotografiet

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen (journalistene) var derimot fornøyd med at A-magasinet var klaget inn i dette tilfellet. Han sa at saken handler om å tydeliggjøre og klargjøre premisser og om viktigheten av å verne om fotografiets troverdighet.

– A-magasinets hensikt har vært å forfine virkeligheten og viske ut skillet. Poenget er at A-magasinet har publisert et bilde som er manipulert, det vil si sammensatt av flere bilder. Saken kunne vært løst ved at redaksjonen brukte “M”-merket. Det har ikke A-magasinet gjort, og følgelig har de opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.11.

Henrik Syse (allmennheten) poengterte at det kan få store konsekvenser hvis redaksjonene begynner å gi slipp på prinsippene.

– Pressefotografene har en stolt yrkesetikk og det er en hjelp for dem at denne saken behandles. Men det blir for sterkt å felle A-magasinet, det passer best med kritikk.

Alexander Øystå (redaktørene) betegnet bildebruken som en glipp.

Digitalt konstruert

Klagerne argumenterte for bruddet med henvisning til flere bilder med omtrent samme motiv, hentet i basen til illustrasjonsbyrået Shutterstock. Etter klagernes mening viser bildene at hestene på A-magasinets forside opplagt ikke løper sammen, og at bildene er manipulert.

Kyrre Lien anførte at problemet oppstår «når forsidebildet for det utrente øyet framstår som et autentisk fotografi, men i virkeligheten er digitalt konstruert». Etter klagernes mening bryter publiseringen ned det journalistiske fotografiets troverdighet.

Aftenposten avviste klagene, og mener det er åpenbart at forsidebildet er et «symbolfoto», ikke et forsøk på visuelt å dokumentere at stadig flere nordmenn rir. Avisen avviste også at den har forsøkt å skape et falskt inntrykk og lure sine lesere, og understreket at et slikt bilde aldri ville blitt brukt i selve reportasjen.

For øvrig mener Aftenposten at en montasje i seg selv ikke innebærer en krenkelse.

Skal merkes

PFU minner om hva som står i punkt 4.11 i Vær Varsom-plakaten: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.»

Utvalget poengterer at bakgrunnen for punkt 4.11 er knyttet til ambisjonen om å bevare tilliten til presse-fotografiet, som besitter den sentrale funksjonen å dokumentere situasjoner og hendelser. Presse-fotografiet skal gi en mest mulig sannferdig gjengivelse av virkeligheten. I lys av dette blir manipulerte bilder problematiske, ettersom de kan bidra til å svekke denne troverdigheten som journalistikken også ellers er så avhengig av. Av den grunn skal manipulerte bilder bare brukes unntaksvis.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at bildet imidlertid ikke er benyttet for å dokumentere, men for å illustrere. Reportasjen som forsiden viser til, handler ikke om de avbildede hestene, men om den økende hesteinteressen generelt. Forsiden er altså et forsøk på å illustrere poenget om at flere rir.

Enstemmig konklusjon

PFU noterer seg også at det ikke er bestridt at det påklagede bildet er en montasje. Etter utvalgets mening er det derfor siste setning i punkt 4.11 som er det sentrale. Spørsmålet er etter PFUs oppfatning hvorvidt det tydelig framgår at det handler om en montasje, og om det var presseetisk akseptabelt å publisere uten å opplyse at det handlet om et manipulert bilde.

Utvalget merker seg at A-magasinet publiserte en presisering i ettertid, men kan ikke se at den fullt ut oppveier det opprinnelige overtrampet.

PFUs enstemmige konklusjon er derfor at Aftenposten/A-magasinet har opptrådt kritikkverdig.