Leo Sande Gasnier og Andreas Hamnes fra Brønnøysundregistrene har jobbet med en prototype på et digitalt aksjonærregister lagret i blokk-kjeder. Foto: Glenn Slydal Johansen
Leo Sande Gasnier og Andreas Hamnes fra Brønnøysundregistrene har jobbet med en prototype på et digitalt aksjonærregister lagret i blokk-kjeder. Foto: Glenn Slydal Johansen

Blokk-kjeder kan gi journalister mulighet til å grave i løpende oppdatert aksjeeierbok

Men pressen mener løsningen ikke ligger der på kort sikt.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken har presseorganisasjonene advart om at journalistikk på norske personer og selskapers aksjeinnehav står i fare.

Det begrunner mediene med at regjeringen mener den har fullført et oppdrag fra stortinget om å øke åpenheten i slikt eierskap med et nytt register. Men dette nye registeret består av langt færre oppføringer enn dagens årlige aksjonærregister som alle norske redaksjoner kan grave i gjennom tjenester som Proff eller aksjeeiere.no.

Noen eksempler på journalistikk basert på dagens register, er at vegvesen-ansatte eide aksjer i leverandører, at folkevalgte ikke rapporterte om alt de eide og som Journalisten omtalte for tre år siden, at norske redaktører da eide aksjer for over 100 millioner kroner. I tillegg kommer saker der aksjeeierskap er en del av researchen i andre graveprosjekter.

Prøveprosjekt

Arbeidet med et moderne aksjeregister har ligget stille etter at en utredning fra Brønnøysundregistrene ble levert i 2014 og en departementshøring som ble avsluttet i 2016.

Men nå kan Journalisten fortelle om et innovasjonsprosjekt i Brønnøysundregistrene som har lekt seg med tanken å bruke blokk-kjedeteknologi til å lage en digital og løpende oppdatert aksjeeierbok, som da også mediene kan grave i.

Der kunne journalister gjøre ordinære søk, følge eierendringer og se i historiske data. Redaksjoner kunne også sette opp varsler for hvem som tegner seg for aksjer når selskaper innen bestemte sektorer opprettes. Eller når bestemte investorer gjør kjøp eller salg.

– Det vil jo være en ajourført oversikt over aksjonærer i selskaper til enhver tid, sier Leo Sande Gasnier fra Brønnøysundregistrene.

Han understreker at teknologien foreløpig er kommet kort og at det ikke er gjort noen bestilling på å levere en slik tjeneste.

– Vi er i en læringsfase og har ingen konkrete planer, men bruker caset for å utforske teknologien og dens muligheter og begrensninger.

Dersom prosjektet skulle gå videre til utvikling, kunne Brønnøysundregistrene levere et API som andre - inkludert mediehus - kan bygge brukergrensesnitt på toppen av – eller gjøre sanntidssøk på eierendringer.

– Et mediehus kan sette opp sin egen node og dessuten være med å drifte systemet og dele på kostnadene. Da vil de sitte med dataene innenfor sine egne vegger.

Vil bygge tillit

Gasnier vil overfor Journalisten ikke uttale seg mer detaljert om hva løsningen består av.

Men prosjektet har tidligere blitt presentert i noen offentlige sammenhenger. Det er kjent at prosjektet er gjennomført i samarbeid med studenter fra universitetet Oslomet og teknologiselskapet IBM. Aktørene ser på aksjebøker som et enkelt eksempel å prøve blokk-kjedeteknologien på.

IBM ble under Arendalsuka introdusert til å fortelle om prøveprosjektet av finanskomitéens leder Henrik Asheim fra Høyre.

– I samarbeid med Brønnøysundregistrene har IBM jobbet med å se på hvordan man kan bygge digital aksjebok. Det handler om dette blokkjedegreiene, som de fleste av oss syns er relativt komplisert, men som åpner for hvordan vi kan organisere dette på en god måte, sa Asheim.

– Vi er kjent med at Altinn jobber med å redusere rapporteringsbyrden og sikre at brukeren skal rapportere minst mulig. Vi var interessert i å finne områder for å effektivisere dagens situasjon. Vi valgte digital aksjeeierbok som case fordi det kan skape interesse for mer informasjon med bruk av blokkjedeteknologi, sa IBMs Olga Kravchenka.

Hun viste til at informasjon om historiske eiere kan lagres i blokkene i årevis, og at andre prosjekter kan bygge på en slik løsning.

Under arrangementet Altinndagene fortalte nevnte Gasnier og kollega Sverre Hovland mer om prosjektet.

– Mulige gevinster er at selskaper selv kan legge inn og vedlikeholde informasjon som er umiddelbart tilgjengelig med all historikk. Vi er ikke teknologer, men det vi syns er interessant er tillit og at det er distribuert versus sentralt, sa Gasnier.

Ikke kortsiktig løsning

Innovasjonsprosjektet skal nå være avsluttet og det er uklart hva som skjer videre. Etter hva Journalisten forstår kan det ta mellom tre og sju år fra bestilling via utvikling til realisering.

Dagbladets Eiliv Flydal syns blokk-kjedeløsningen er interessant, men at den først kan være en løsning på lenger sikt. Foto: Glenn Slydal Johansen
Dagbladets Eiliv Flydal syns blokk-kjedeløsningen er interessant, men at den først kan være en løsning på lenger sikt. Foto: Glenn Slydal Johansen

Det er altfor lenge, og ikke et svar på det presseorganisasjonene etterlyser, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

– Det er for sent, sier Jensen, som ikke vil uttale seg nærmere om blokk-kjedeprosjektet fordi han ikke kjenner detaljene om det.

– Hvis det jobbes med noe, er det flott, men den konkrete løsningen kan jeg ikke si noe om.

Han viser til utredningen fra 2014, og at det foreligger enklere løsninger for dagens aksjonærregister der.

Dagblad-journalist Eiliv Flydal beskriver prosjektet som kult, og ønsker lykke til med det, men mener at det ikke er der løsningen ligger nå:

– Det er veldig viktig at løsningen som velges enkelt kan brukes av lokalaviser uten egne utviklere, såvel som de store redaksjonene. Det finnes allerede forslag til gode løsninger som gir oss det vi trenger og kan ferdigstilles raskere.

Må levere

Jensen understreker at pressens poeng er at regjeringen ikke har levert på det stortinget har bedt om.

– Brønnøysundregistrene jobber med mye som er spennende og som aldri kommer videre. Det kan hende at det skjer noe der, men vår berettigede frykt er at man har et aksjonærregister i dag som man sier er en midlertidig løsning. Alle skjønner at det å få det på en minnepinne ikke er en bærekraftig løsning i 2018.

Under spørretimen i Stortinget onsdag sa finansminister Siv Jensen at det ikke foreligger planer om å stoppe den årlige utleveringen av aksjonærregisteret.

Arne Jensen i Redaktørforeningen mener opptil sju år er å vente på ny teknologi er for lenge å vente. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Arne Jensen i Redaktørforeningen mener opptil sju år er å vente på ny teknologi er for lenge å vente. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– Det er ingen planer om å endre tilgangen til skatteetatens aksjonærregister, heller ikke i lys av at vi har foreslått lovregler for et register over reelle rettighetshavere, sa Jensen som svar til et spørsmål fra MDGs Une Bastholm. Finansministeren lovte dessuten å følge opp saken senere overfor Stortinget sammen med næringsministeren.

Redaktørforeningens generalsekretær sier det er fint at dagens praksis ikke skal endres, men at det ikke var det Stortinget i sin tid ba om.

– De sa de skal utvikle registeret til å bli mer oppdatert og anvendelig.

Jensen sier det er bra at mediene nå har fått politikernes oppmerksomhet om temaet, og etterlyser en lovfesting av et moderne aksjonærregister.

– Det bør ikke være noen stor politisk strid om dette fordi det tilbake i 2014 var en ganske felles forståelse om hva man ønsket.

LES OGSÅ: