Presseorganisasjonene advarer om at aksjonærregisteret er i fare

Det kom fram under en høring om statsbudsjettet i Stortingets finanskomite tirsdag.

Presseorganisasjonene Norsk Redaktørforening (NR), Norsk Presseforbund (NP) og Norsk Journalistlag (NJ) hadde slått kreftene sammen med Transparency International og Tax Justice Network i kampen for å innføre et moderne regelverk for aksjonærregisteret, som er en komplett samling over alle eiere av aksjeselskaper i Norge.

Saken om en ny, digital aksjeeierbok har ligget til behandling i Næringsdepartementet siden 2015. I juni fremmet regjeringen et forslag om å opprette et register over reelle rettighetshavere, som er aksjeeiere som har stor innflytelse over et selskap. Regjeringen ønsker en terskel på 25 prosents eierskap for å rapportere den reelle eieren.

Under høringen viste presseorganisasjonene til at det i statsbudsjettet kommer fram at regjeringen dermed mener den har levert på et ønske fra stortinget om økt åpenhet om aksjeeierskap.

Mener arbeid må gjenopptas

– Hvor gikk det galt? spurte NRs generalsekretær Arne Jensen under høringen. Han fortalte om prosessen der stortinget ba regjeringen om å fremme et lovforslag om nytt aksjonærregister i 2014 og 2015.

– Så ble det lagt i en skuff. Siden har vi ikke hørt noe. Så ble det sagt at det er utkvittert. Det er det ikke, sa han, og fortsatte:

– Man har lagt til side aksjonærregisteret og viser til arbeidet med rettighetshaverregisteret. Det fins ikke spor av et aksjonærregister, sa Jensen om saksbehandlingen i regjeringen.

– Etter vårt syn har regjeringen ikke levert på et aksjonær- eller eierregister. Man har levert på EUs hvitevaskingsdirektiv, men det er noe annet, sa Jensen.

Journalistlagets medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud sa også at regjeringens arbeid ikke følger opp tidligere vedtak fra Stortinget. Hun mener samfunnet går glipp av journalistikk dersom det innføres et nytt register med begrensninger.

– Vi må ikke havne i den situasjonen at journalister igjen må begynne å lete opp informasjon i aksjeeierbøkene, sa Nyrud.

– Vi ber komiteen understreke overfor regjeringen at arbeidet med et eget aksjonærregister må gjenoptas i forlengelsen av den høringsrunden Nærings- og fiskeridepartementet allerede har gjennomført. Det må skje uavhengig av arbeidet med innføringen av et rettighetshaverregister.

Eiliv Frich Flydal fra Dagbladet og Offentlighetsutvalget var også tilstede for å fortelle om hvordan han bruker dagens aksjonærregister.

– Dataene er mangelfulle, flere poster er ikke der. Vi trodde tiden var kommet for at den midlertidige ordningen skulle bli bedre. I stedet opplever vi nå at den er truet, sa Flydal.

Han sa at det ikke vil bli mulig å ettergå dobbeltroller til stortingsrepresentanter og i forvaltningen dersom signalene om nytt forslag legges fram.

– Løsningene ligger der. Det handler bare om å ta den siste innspurten.

Guro Slettemark fra Transparency International etterlyste en høring om saken.

Under spørsmålsrunden fra komitéen spurte Arbeiderpartiets Åsunn Lyngedal presseorganisasjonene om ikke de er sikre på at rettighetshaverregisteret er noe annet, og at arbeidet med aksjonærregisteret følges opp.

NJs Ina Lindahl Nyrud svarte med å lese fra et dokument fra regjeringen der det anses at anmodningsvedtaket fra stortinget anses som oppfylt.

– Registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departementet anser at vedtaket med dette er fulgt opp, heter det i budsjettproposisjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Har ligget tre år i regjeringen

Det var sommeren 2014 at et enstemmig Stortinget ba regjeringen om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper. Stortinget ba om at det skulle etableres i løpet av 2015.

Påfølgende vinter leverte Brønnøysundregistrene en utredning om innføringen av digital aksjeeierbok til Næringsdepartementet.

Sommeren 2015 fulgte Stortinget opp med å be regjeringen opprette et norsk offentlig eierskapsregister i tråd med EU-regulering på området.

Desember for tre år siden sendte Næringsdepartementet saken på høring med frist mars 2016. Siden det har saken vært «under behandling».

Inntil årets statsbudsjett, der det kommer fram at

Omtrent i løpet av samme periode er aksjonærregisteret, som føres av Skatteetaten, for øvrig åpnet for offentligheten. Det skjedde som følge av et innsynskrav fra daværende Kommunal Rapport-journalist Vegard Venlis i 2013. To år senere ga Skatteetaten Venli tallene han ønsket. Siden har opplysningene i registeret blitt publisert årlig.

Saken oppdateres.