Næringsdepartementet:
Det er ingen planer om å stramme inn tilgangen på aksjonærregisteret

Tirsdag ble det kjent at presseorganisasjonene Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag frykter for aksjonærregisteret.

Det består av en oversikt over alle eiere av norske aksjeselskaper, og har siden det ble åpnet for noen år siden blitt brukt av mediene til å lage blant annet saker om folkevalgtes aksjeinnehav.

I sommer fremmet regjeringen et forslag om å innføre et nytt register over såkalte reelle rettighetshavere, som er aksjeeiere som utøver vesentlig innflytelse over et selskap. Dette er blant annet en oppfølging av krav fra EU for arbeid mot hvitevasking.

LES OGSÅ:
Presseorganisasjonene advarer om at aksjonær-registeret er i fare

– Økt åpenhet

I høstens statsbudsjett kommer det fram at Nærings- og fiskeridepartementet mener innføringen av rettighetshaverregisteret svarer på et vedtak fra Stortinget i 2014 om økt åpenhet rundt aksjeeiere.

– Det er ikke korrekt, skriver presseorganisasjonene i et felles skriftlig høringsinnspill til stortingets finanskomite. De mener arbeidet med et modernisert aksjonærregister og digital aksjeeierbok må tas opp igjen etter å ha ligget stille siden 2016.

Under en høring tirsdag morgen ble det sagt at en rekke saker som er gjort på aksjonærregisteret de siste årene, ikke vil være mulig å gjøre dersom Stortinget ikke griper tak i denne saken.

De siste årene har mediene årlig fått utlevert en minnepinne fra Skatteetaten som består av opplysninger om hvem som eier aksjer i alle norske aksjeselskaper.

Tirsdag formiddag sier statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet til Journalisten at regjeringen mener den oppfyller vedtaket pressen viser til fra 2014 gjennom det såkalte rettighetshaverregisteret.

– Vi mener at vi med registeret over reelle rettighetshavere oppfyller Stortingets vedtak og legger til rette for større åpenhet enn i dag. Når det gjelder tilgang til andre aksjonæropplysninger skal de være minst like gode som i dag. Så dette kommer i tillegg til det som finnes i dag, og legger således til rette for større åpenhet, sier Thue.

Fem løsninger

Men han sier det ikke er aktuelt å lage et løpende oppdatert register gjennom året over faktiske eiere av norske aksjeselskaper, slik mediene ønsker seg.

Under en høring i 2016 skisserer regjeringen fem ulike løsninger for en elektronisk aksjeeierbok:

• Søk i Skatteetatens aksjonærregister
• Det enkelte selskap pålegges å gjøre informasjonen offentlig tilgjenglig
• Elektronisk aksjeeierbok enten i Altinn, fra Brønnøysundregistrene eller i privat regi

Det er arbeidet med oppfølgingen av denne høringen som presseorganisasjonene mener har stoppet opp.

Forholder seg til Stortinget

Statssekretær Thue sier at det ikke er aktuelt å lage et løpende oppdatert register gjennom året over faktiske eiere av norske aksjeselskaper. Det begrunner Thue med at regjeringen vil begrense rapporteringsbyrden for aksjeselskaper.

Det er mulig at den tekniske løsningen med dagens utlevering av minnepinner vil endres, men en årlig utlevering av opplysningene i aksjonærregisteret, som mediene får tilgang til i dag, vil de fortsette å få, sier Thue.

– Vi går ikke inn for noen innstramming fra dagens situasjon. I stedet vil man i tillegg til det vi har i dag, få dette registeret over reelle rettighetshavere.

– Under stortingshøringen ble det fremmet en frykt om at redaksjonelle saker som at ansatte i Statens vegvesen eier aksjer i selskaper som er leverandører til etaten ikke vil kunne bli laget i fremtiden. Det du sier, er at slike saker vil fortsatt kunne lages?

– Ja, det er det jeg sier.

Kritikken fra presseorganisasjonene sier Thue at han bare kan registerere.

– Det er bare Stortinget som kan vurdere i siste instans om de mener vi har levert på anmodningsvedtak. Vi vil forholde oss til det Stortinget sier.

Ikke godt nok

Norsk Journalistlags medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud mener det ikke er godt nok svar på arbeidet som stoppet i 2016 at det gamle aksjonærregisteret videreføres. Hun og de andre presseorganisasjonene ønsker nå at stortinget pålegger regjeringen å gjenoppta arbeidet med en digital aksjeeierbok.

– Det er en svært udemokratisk prosess og et svært alvorlig sprik mellom ord og handling dersom man hevder at journalister vil få den samme form for journalistikk, sier Nyrud.

Hun viser til at regjeringen i budsjettdokumentene mener den har oppfylt oppdraget fra stortinget.

– Det vi ønsker er å videreføre arbeidet fra 2016. Der var det mange innspill. Vi gikk ikke nærmere inn på hvilken modell man skulle velge. Det Næringsdepartementet har gjort er å slippe det arbeidet fordi de lemper det over i rettighetshaverregisteret.

Redaktøreforeningens generalsekretær Arne Jensen sier at det uansett ikke er Næringsdepartementet som kan svare på om aksjonærregisteret i dagens form videreføres. Han viser til at Skatteetaten, som leverer ut opplysningene i dag, ligger under Finansdepartementet.

– Slik det er skrevet i Næringsdepartementets egen budsjettproposisjon, har de kvittert ut for å lage et nytt aksjonærregister. De sier de har gjort det, men de har ikke gjort det. Hvis de virkelig hadde laget et nytt aksjonærregister, hadde vi ikke trengt rettighetshaverregisteret, sier Jensen.

Finansdepartementet opplyser i en e-post til Journalisten at oppfølgingen av stortingsvedtaket fra 2014 ligger til Næringsdepartementet å følge opp:

– Det er ingen planer om å endre tilgangen til Skatteetatens aksjonærregister. Hvorfor det ikke er tatt tak i forslagene fra Brønnøysundregistrene for å ha et mer løpende oppdatert aksjonærregister, er et spørsmål som bør rettes til NFD, skriver seniorrådgiver Kristina Storeng i Finansdepartementet til Journalisten.

Redaktørforeningens generalsekretær viser til at hele poenget med stortingets opprinnelige vedtak i 2014 var å lage et moderne aksjonærregister, og ikke noe annet.

– Det har de ikke levert, samme hva de sier.

– Nesten gjennomført

I en ny høring om saken i stortingets næringskomité tirsdag ettermiddag, sa Jensen at det som er lagt fram er noe annet enn det regjeringen i sin tid ble bedt om å lage.

– Vi må få et oppdatert digitalt aksjeeierregister, som regjeringen opprinnelig ble bedt om å utrede.

Nyrud sa i samme høring at aksjeeierregisteret består av nødvendig rådata for allmennheten.

– Vi ber komitéen understreke overfor regjeringen at arbeidet med et aksjonærregister må gjenopptas uavhengig av arbeidet med rettighetshaverregisteret, sa Nyrud.

Komitéleder Geir Pollestad (Sp) spurte hvilke tiltak Redaktørforeningen etterlyser for å sikre nødvendig åpenhet om aksjeeiere?

– I dag er det en tungvint prosess som ikke er up to speed med dagens teknologi. Så oppdateringer må i hvert fall inn. Det er og store huller når det gjelder utenlandsk eierskap og mennesker med adressesperre, som domfelte og kriminelle, som jo kan være involvert i saker med offentlig interesse, svarte Jensen.

Han fortsatte med at det ikke er snakk om å starte saksbehandlingen helt på nytt, men å ta opp utredningen fra Brønnøysundregistrene fra 2014.

– Saksbehandlingen er nesten gjennomført. Det er snakk om å velge en løsning og få den på plass. Det håper vi Stortinget kan bidra til at Nærings- og fiskeridepartementet kan få til.

LES OGSÅ: Har laget søkbart aksjonærregister og alle er med