En enkel tjeneste; en søkemotor med samtlige som eier en eller flere aksjer i Norge. Ikke lenger sortering gjennom Excel og Access, bare å google. Bak prosjektet står tidligere Firda og Amedia-leder Arild F. Nybøs Mediebruket. Selve ideen var det selskapets utviklingsleder Terje Sørbø som fikk.
– Den oppstod da han oppfattet at en del av forklaringen for å hemmeligholde aksjonærregisteret var at det var så vanskelig rent teknisk å gjøre registeret tilgjengelig. Etter at Vegard Venli hadde fått innsyn i utvalgte data fra alle oppføringene i registeret, spurte vi Skatteetaten om også vi kunne får en kopi av registeret, forteller Nybø.
Joda, registeret fikk de. Norsk Redaktørforening hadde på dette tidspunktet lagt registeret tilgjengelig i Excel- og Access. Fortsatt litt utilgjengelig. Utviklerne kastet seg over prosjektet motivert av nysgjerrighet. Sørbø begynte i en helg, og mandagen etter var registeret en søkbar nettside.
Etter å ha finpusset de neste par dagene, og gjorde navnene klikkbare slik at man blant annet kan se hvilke andre som eier aksjer i samme bedrift, ble tjenesten lansert.
Så langt har kanskje ikke trafikken vært formidabel, med noen hundre unike hver dag. Nybø forteller at de ser at noen bruker tjenesten til enhver tid.
– Vi har ikke markedsført den, utover å spre ryktet i sosiale medier. Og vi er spent på hvordan serveren takler trafikken dersom mange er inne og søker samtidig. Selv om vi har skrudd systemet for å takle stor pågang.
Vanlig del av økonomien
– Noen vil helt sikkert kalle dette også for snoking, som med skattelistene. Personlig tror jeg den vanlige innbygger og næringslivet selv har interesse i at dette er åpent for alle, sier Vegard Venli.
Vegard Venli. Foto: Martin Huseby Jensen
Han sier at selv om det ikke er noen store forskjeller fra det tjenester som Bizweb, Proff eller Purehelp har, er det likevel mer omfattende i den forstand at alle som eier én aksje er med. Det har ikke de andre nevnte. Personlig ønsker han initiativet velkommen.
– Aksjer er en vanlig ting som er en del av økonomien vår, ikke noe snuskete og derfor trenger vi ikke heller hemmelighold, sier Venli.
Nybø forteller at de var forberedt på at det ville komme negative reaksjoner på tjenesten.
– Men de eneste vi har fått reaksjoner fra hittil er fra revisorer og investorer som ikke visste at det var åpnet for innsyn i registeret. Om det kommer en debatt om hvorvidt slike data bør være tilgjengelige på nett eller ei, så får vi ta den når den kommer. Men etter vår mening har vi ikke gjort annet enn å gjøre dataene som alt var åpne for innsyn litt mer tilgjengelige.
(Takk til Ernst Larsen som påpekte aparte bokstavering av Excel.)
