Kulturministeren: At politikere ikke liker vinklingen på en sak, betyr ikke at det er en falsk nyhet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) lar seg inspirere av USA og Sverige, og ber Medietilsynet om å gjennomføre en undersøkelse om hvilket omfang falske nyheter har i Norge og hvordan det norske publikummet oppfatter fenomenet.

– Når vi ser at falske nyheter brer om seg også i Norge mener jeg vi skal ha temaet høyt i vår bevissthet. Både som brukere av medier og nyheter, og hva vi politisk kan gjøre. For å vurdere hvilke tiltak vi må sette inn, må vi vite noe om hvordan falske nyheter sprer seg og hvordan situasjonen er i Norge, sier Helleland til Journalisten.

I USA svarte nær hver fjerde spurte i en Pew Research-undersøkelse at de hadde spredt en nyhetssak som var funnet på, enten de visste det eller ikke. 

Politikere har stort ansvar

I Sverige svarte 4 av 5 spurte at de mener falske nyheter påvirker synet på fakta, ifølge en undersøkelse gjennomført av utgiverforeningen TU.

– Jeg mener vi skal være på vakt for hva vi kan gjøre for å øke bevisstheten om falske nyheter og forebygge spredning av dem. Det er ingen quick fix, og det er et globalt problem. Det er ikke bare vi som kan komme opp med en løsning alene. Men vi må vite noe om folks digitale kompetanse og bevissthet om hva falske nyheter er, svarer Helleland på spørsmål om hvorfor hun som politiker tar initiativ til en slik norsk studie.

Tidligere denne uken mottok hun utredningen om mediemangfold fra Mediemangfoldsutvalget. Torsdag deltar hun på jubileumskonferansen i forbindelse med Journalistens hundreårsmarkering.

Kulturministeren mener politikere har et særlig ansvar for sin ordbruk.

– Man skal være veldig forsiktig med å definere en falsk nyhet ut fra at man ikke liker premisset eller vinklingen på en sak. En falsk nyhet er systematisk laget for å spre misvisende informasjon. Det er særlig innenfor politisk journalistikk at begrepet brukes. Vi politikere er nødt til å tåle vinklinger eller premisser som vi misliker. Vi kan ikke karakterisere det som falske nyheter.

Helleland sier at redaktørstyrte medier er det beste forsvaret mot spredning av falske nyheter. 

– Men nå vet vi at folk i stor grad får nyheter fra sosiale medier. Da blir det ekstra viktig med kildekritikk. Befolkningen må ha tilstrekkelig mediekompetanse til å skille sanne og usanne nyheter.

Det håper hun svarene fra undersøkelsen som kommer «om ikke så lenge» kan bidra til kunnskap om. Målet er at resultatene også skal være sammenlignbare med den amerikanske og svenske undersøkelsen.

Og kanskje vil den kunne avdekke om de som er vokst opp med Facebook og andre sosiale medier, har de nødvendige kritiske antennene.

– De har helt andre forutsetninger enn de over 60 som har lest papiraviser og stolt på redaktørstyrte medier, og forholdt seg til sannerheten gjennom dem. Unge vet kanskje at de må være våken selv og inneha den digitale kildekritikken.

Frykter kranglevalgkamp

Direktør og styremedlem Kjersti Løken Stavrum i den kontrollerende Schibsted-eieren Tinius-stiftelsen har etterlyst en slik undersøkelse. Hun er glad for initiativet fra statsråden, og er ikke kritisk til at det er et regjeringsmedlem som står bak.

– Så lenge metoden og resultatene er sammenlignbare, så er det ikke noe stort problem. Jeg antar politikerne ser hvor stort skadepotensiale falske nyheter har for demokratiet vårt, sier Stavrum.

– Og deres egne muligheter til å nå ut med budskap gjennom troverdige kanaler?

– Jeg vil ikke spekulere på deres motivasjon. Men jeg forstår at politikere er skremt av hvordan en politisk debatt kan spores av, og at de trenger dybdekunnskap om folks forhold til fakta.

Hun mener det er nødvendig med mer kunnskap om det hun beskriver som faren med falske nyheter og at folk blir mer kildekritiske.

– Det er viktig at vi får drenert ut skadelige innslag i vår norske offentlig debatt.

Stavrum frykter en valgkamp vi ikke har sett lignende av tidligere i Norge:

– Jeg er helt overbevist om at vi får harde angrep på de redigerte mediene, og en kraftfull debatt om hva som er sant og ikke sant. Jeg tror kranglenivået om hva som er fakta kommer til å være høyere enn tidligere.

Samtidig trekker hun fram positive trekk som at offentligheten er liten med drøyt fem millioner innbyggere og et godt utdanningsnivå.

– Jeg tror vi er godt skodd og at vi raskt kan debunke falske nyheter.