Selv om Nationen fikk mindre i pressestøtte, økte likevel inntektene

De er absolutt ikke negative til å snakke om fjoråret i lokalene til Nationen og Tun Media på Grønland i Oslo. 2017 gikk bra.

Nationen økte driftsinntektene med 820.000 kroner, selv om avisen fikk pressestøtten redusert med 1,2 millioner fra året før. Det negative driftsresultatet i 2016 på 265.000 kroner, var i fjor blitt til nesten 3,5 millioner i pluss – og før skatt leverte AS Nationen et resultat på 5,3 millioner, 3,8 millioner kroner bedre enn året før.

– Vi har klart oss relativt bra i annonsemarkedet, har en god økning digitalt, kombinert med nedgang i kostnadene, oppsummerer sjefredaktør Irene Halvorsen.

Mor har det også bra

Bra gikk det også i morselskapet Tun Media AS, som i tillegg til å eie Nationen, gir ut Bondebladet, Norsk Landbruk og Traktor. Resultat før skatt ble 11,6 millioner kroner, nesten fire millioner bedre enn i 2016.

Som sagt, 2017 var absolutt ikke et dårlig år. Ikke like godt som 2015, men mye bedre enn ganske grusomme 2014, hvor både Nationen og Tun Media leverte negative tall, for ikke å snakke om katastrofeåret 2012, da Tun Media gikk cirka 45 millioner i minus.

Med alt dette er historie. Og i Nationen og Tun Media er de i år mest opptatt av å se fremover. Alt det nye de holder på med. Både redaksjonelt og kommersielt. Når det er sagt: 2018 er til dels ganske kraftig preget av historiens gang. Nationen fyller i år 100, og festen er på ingen måte over selv om første halvår er tilbakelagt. Jubileet er imidlertid ikke bare tilbakeskuende, det skal også brukes til å lansere nye ting. Vi skal snart komme tilbake til det, men la oss ikke slippe 2017 og tallenes tale helt.

Jakter nye inntekter

Konsernsjef i Tun Media, Lise Vedde-Fjærestad peker på at det blir stadig viktigere å se etter nye inntektskilder. Selv om annonser ikke gir det største bidraget på bunnlinjen til Tun Media, for Nationen utgjør for eksempel annonseinntektene kun åtte prosent av totalen, er disse prosentene likevel viktige. Og selv om konsernet klarte seg relativt bra i fjor, har 2018 vist seg litt mer krevende.

For å sikre flere inntekter, har Tun Media blant annet lansert det kommersielle nettstedet Landbruksnytt, hvor annonsørene bidrar med innhold. Tun Byrå, som jobber med innholdsmarkedsføring, gjør det også stadig bedre, og er bemannet opp både i fjor og i år.

Å være en avis som er helt avhengig av pressestøtte, medfører at man må leve med en del usikkerhet. I 2017 ble støtten til Nationen redusert. Foreløpige beregninger viser at avisen få mer i år, kanskje i overkant av én million, men i disse beregningene er det ikke tatt hensyn til at det i år er flere nye aktører som har kvalifisert seg til støtte, og som nå skal ha sin andel av den samme potten.

– Vi velger å ikke regne med disse pengene før vi er helt sikre på at de kommer, sier Vedde-Fjærestad.

Da er det enklere å fokusere på noe som man har litt mer innflytelse på, nemlig abonnentene.

Å beholde abonnenter, og rekruttere nye, er høyt prioritert. Telefonsalg er fremdeles viktig, men mer ressurser brukes nå i sosiale medier for å nå potensielle lesere direkte der.

– Det er også tettere samarbeid mellom redaksjonene og de som jobber med opplag og marked. Et viktig samspill for å bygge de redaksjonelle satsingene, forteller konsernsjefen.

Nationen-redaktøren legger til:

– Vi må selge de bæra vi har, for å bruke en landbruksmetafor.

Lever lenger på nett

En liten åpenbaring for Nationen-redaksjonen har det vært å oppdage hvor mye av innholdet de lager som lever lenger enn nyhetsdøgnet i digitale kanaler.

– Vi skal være ledende på nyheter i vår nisje, men vi ser at landbruket blir stadig mer kunnskapsbasert og komplisert. Og mye av innholdet vi lager, har lang levetid. Ikke minst det vi skriver om rammebetingelsene til landbruket. Det vi skrev om flommen i fjor, er fremdeles aktuelt når man diskuterer tørken i år, påpeker sjefredaktør Halvorsen.

Over 90 prosent av Nationens abonnenter har nå opprettet en digital bruker. En økning på cirka 60 prosent på knappe to år. Trafikken vokser også, og i løpet av høsten planlegges det å lansere en debattportal.

Leserne gir gode tilbakemeldinger på den digitale satsingen, samtidig er det også klart at mange lesere ser på det digitale som et supplement til papir. Planene om å legge ned papir, som seriøst ble diskutert i årene før Halvorsen tok over som redaktør, blir inntil videre liggende i skuffen.

– Jeg er veldig glad for at man ikke valgte å kutte papir den gangen. Det ville vært prematurt. Vi hadde den gang for få digitale brukere, og man skal være forsiktig med å overvurdere endringslysten hos eksisterende lesere, sier Halvorsen.

– Det er en sterk identitet og lojalitet knyttet til det å abonnere på en avis. Dette må vi forvalte godt, det er ikke selvsagt at det skal fortsette.

Hvem skal levere avisen?

Uavhengig av hva Nationen selv ønsker å gjøre, truer kutt i postombæringen i kulissene. Får Posten Norge det som selskapet ønsker, blir det kun postombæring annenhver dag. Nationen har allerede en dyr og krevende distribusjon med abonnenter i 402 kommuner og fordelt på 2.253 postnummer. Færre dager med postombæring vil gjøre det mer krevende å gi disse abonnentene en fersk avis i postkassa hver dag.

I 2017 ble cirka 34 prosent av det samlede opplaget levert av Posten. Bortfall av postombæring på lørdager, har allerede medført at ti prosent av abonnentene ikke får lørdagsutgaven før på mandag.

Halvorsen ønsker ikke å si noe om hva som er strategien hvis det blir postkutt, annet enn å påpeke at det ikke er bestemt ennå, og at de jobber mot politikerne blant annet gjennom medieorganisasjonene.

Kjør debatt

Det hun derimot gjerne vil si noe om, er 2018 og jubileumsåret. Faste Nationen-lesere vil allerede ha oppdaget at det har skjedd ting med produktet. Mer debatt, nye spalter, mer fagstoff – blant annet spalten Faglig snakka – og mer mat er noe av det som har kommet på plass. Men det som kanskje har vært mest synlig, er prosjektet Nationen ut i nasjonen. Avisen har reist ut på turné i Norge og arrangert debattkvelder. Åtte ganger i løpet av første halvår, og nå planlegges det åtte til ti nye arrangementer i årets siste halvår. Mange steder har det vært helt fulle hus.

– Dette er noe vi aldri har gjort før, sier Halvorsen, og legger til:

– Vi ser at det er mange som vil delta, både politikere og fagfolk.

Temaene har vært klassiske for Nationens leserne, som rovdyr, pelsdyroppdrett, matvaresikkerhet og dyrehold. For å nevne noen. Og Stiftelsen Fritt Ord har støttet prosjektet med midler.

Det Halvorsen og redaksjonen allerede kan konkludere med er at debattmøtene også gir god journalistikk. Flere førstesideoppslag er kommet som en direkte følge av debatturneen. Spørsmålet fremover er om debattmøter kan bli en ny og viktig plattform for innhold. Kan det bidra til å øke engasjementet og tilknytningen til avisa? Kanskje også gi nye inntekter?

Tilbakemeldingen så langt er i hvert fall at både lesere og lokalt næringsliv ønsker besøk.

8 til 10 nye arrangementer i løpet av noen hektiske høst- og vintermåneder, vil nok ikke gi dem hele svaret, men kanskje kan «live-journalistikk» være en vei videre for landbrukets utrettelige talerør i de neste 100 år.

• LES OGSÅ: Irene Halvorsen ser for seg en fremtid der journalister og fotografer er mye mindre på kontoret