Her er NJs lønnskrav

Norsk Journalistlag krever 10.000 kroner i generelt tillegg for journalister som omfattes av forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Kravet, som ble overlevert på et møte i MBLs lokaler klokka 12 mandag, er på linje med resultatet som ble oppnådd i forhandlingene hos Riksmekleren i fjor.

Til sammenligning krevde NJ i fjor 18.744 kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning til sine medlemmer. 

I tillegg til kronetillegget krever NJ endringer i ulempebetalingen slik at journalistene skal få betalt per time på jobb, og ikke per vakt, som i dag. For helg og høytid foreslår fagforeningen at det skal kompenseres både med et tillegg per vakt og timesats.

• Fra 18-21 foreslås et tillegg på 90 kroner per påbegynte time
• Fra 21 til midnatt skal det gis 125 kroner per påbegynte time
• Fra midnatt til 6 foreslås 175 kroner 
• Fra 6 til 7 foreslås 206 kroner per påbegynte time

Samtidig har NJ varslet pensjonskrav. Arbeidstagerorganisasjonen vil fremme forslag om justering av satsene for innskuddspensjoner.

Tidligere i april ble det kjent at journalistene hadde en lønnsvekst på 3,8 prosent i gjennomsnitt i fjor. Til sammenligning økte Ola og Kari Nordmann i snitt lønna med 3,9 prosent i fjor.

Partene forhandler med frist til midnatt tirsdag.

Må være attraktivt

Kravet på 10.000 kroner kommer mens det er varslet kutt i flere medieselskap, deriblant Amedia, Aller, Mentor og Dagbladet. NJ-leder Thomas Spence sier til Journalisten at årets oppgjør er et normalt oppgjør, men i en bransje som er inne i en vanskelig tid. Derfor mener han det er viktig å sørge for at det fortsatt vil være attraktivt å ta en redaksjonell jobb. Også for fremtiden.

- Lønningene må være attraktive slik at folk beholder troen på bransjen. At vi ikke sakker akterut lønnsmessig og dermed gjør at folk blir i jobbene sine. Og ikke minst at nye hoder søker seg dit.

Spence mener det er viktig å skille mellom lønnsoppgjøret og krisen som han opplever som dyttet på bransjen gjennom markedspåvirkning og teknologi.

- Det blir færre som skal arbeide på flere plattformer og på mer ubekvemme tider enn tidligere. Men de skal ha lønn for arbeidet.

Spence legger til at kuttene som nå er vedtatt i flere av medieselskapene kommer selv om det er overskudd i disse. Også han på vegne av NJ ønsker lønnsomme mediebedrifter, men understreker at å oppfylle samfunnsoppdraget og tjene de ansatte er like viktig som utbytte til eierne.

Viktig med lønnsomhet

Årets oppgjør er første oppgjøret Schibsted Norge-direktør Didrik Munch er MBL-leder. Han opplever inngangen til oppgjøret som ryddig og at det er en felles forståelse om den krevende situasjonen bransjen er inne i.

- Det er viktig å ha flinke folk i redaksjonene. Det er naturlig og avgjørende i de endringer vi står i. Og så er det viktig at vi har mediehus med god lønnsomhet.

MBL har i sine krav fremmet ønske om å fjerne skjerming av medarbeider som på grunn av alder fritas fra turnusarbeid.

Arbeidsgiverne vil derfor ha fjernet punktene to og fire fra journalistavtalens paragraf 20 om spesielle arbeidsbestemmelser.

Stupkostnader

MBL krever endringer i etterutdanningsordningen Stup. Arbeidsgiverne ønsker at 12 prosent av overføringene skal kunne dekke deres og NJs administrative kostnader med en halvpart for hver av partene. 

Arbeidsgiverne ønsker at inntil en fjerdel av overføringene på rundt 6,5 millioner kroner skal kunne brukes av tariffpartnerne MBL og NJ med en halvpart hver. Det presiseres at pengene skal brukes i tråd med Stups formål. 

Lokale forhandlinger

For de lokale lønnsforhandlingene krever MBL at det presiseres hva som er de «sentrale partenes rolle og forutsetninger for å bistå partene» lokalt.

I dagens avtaleverk heter det at de sentrale partene kan bringes inn dersom en av de lokale partene mener det «ikke er vist forhandlingsvilje eller ført reelle forhandlinger». Paragraf 11 sikrer også at sentrale parter kan bistå i lokale forhandlinger dersom «en av de sentrale parter finner det nødvendig».