Danskenes alternativer til mediestøtte
Passer noen av dem i Norge?
I to år har Copenhagen Business School (CBS) og professor Anker Brink Lund arbeidet med å utrede hvordan Danmarks mediestøtte skal bli seende ut. Resultatet foreligger i form av tre scenarier, skriver MediaWatch.
Ifølge tall fra rapporten hevet danske medier 6,4 milliarder kroner i mediestøtte i 2007. 1,55 milliarder kroner gikk til elektroniske medier, i all hovedsak radio og fjernsyn.
Les også:
Vil med i Giskes kommisjon
Etterlyser mediestøtteutvalget
Vil ha støtte til nettjournalistikk
Grunnivået:
Dette forslaget innebærer at ordningen beholdes som i dag. Ifølge bransjenettstedet innebærer det en ganske skjev fordeling mellom mediene, siden støtten ikke har klart å henge med den teknologiske utviklingen.
I rapporten heter det at annonsekronene i tidsrommet 2009 til 2013 vil forsvinne mot utenlandske medieforetak med blant andre Google i spissen. Perioden 2014 til 2018 mener utrederne det er vanskeligere å forutse med like stor sikkerhet, men de venter at digitaliseringen sammen med fragmentering og konvergens vil fortsette.
Det ventes at ny teknologi vil skape en enda skarpere polarisering mellom gratis og betalt innhold i mediene.
Professor Lund og hans samarbeidspartnere advarer om at dersom støtten forblir uendret, vil man få en sterkere eierkonsentrasjon i bransjen – samt en tydeligere kommersiell synergi mellom medieplattformene.
Her kan du lese sammendrag av rapporten.
Saneringsstøtten:
Her tar gruppen fra CBS for seg 16 punkter, hvorav 13 er sentrale elementer i den nåværende støtten, som mediepolitisk kan justeres og tilpasses for å møte mediehverdagen.
Blant annet endringer i innkrevingen av medielisensen, nullmomsen og å konkurranseutsette innholdet på den lisensfinansiert radiokanalen P3 når det åpnes for en fjerde riksdekkende kommersiell radiokanal. Eventuelt selge hele kanalen.
Det foreslås at konsesjonskravene ikke skal være like detaljerte som i dag, og at det heller skal stilles strenge krav til at public servicetiltak skal evalueres i ettertid. Videre bør gruppen gjøres bredere gjennom at den ikke bare skal defineres gjennom støtte til bestemte sjangre på flyt-TV.
Ukeaviser foreslås slått sammen med gruppen for dagsaviser. Og dagsavisene skal kunne komme minst mulig skadelidende ut av EUs momsharmonisering i det indre marked, selv om avisene er blitt avhengig av den indirekte støtten gjennom nullmoms.
Det foreslås også at dagsavisutvalget skal få mulighet til å støtte opprettelse av nett- og mobile medier, dermed kan det gis rammer til eksisterende avishus som ønsker å utvikle biaktiviteter på nye plattformer.
Det presiseres i et av de siste punktene at alle støtteordningene må godkjennes av EU.
Publisiststøtten
Dette forslaget innebærer at alle medier skal få mulighet til å motta statsstøtte, uansett plattform. Skal mediene få støtte, må de vise publisistiske meritter og oppfylle definerte publisistiske formål.
Denne ordningen innebærer å fristille dagens mediestøtte for å overføre den til tre grupper. Det er ment å gi dagens støttemottakere en glidende overgang for å kunne tilpasse seg en ny hverdag.
– Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen av dagens støttemottakere vil få problemer med å oppfylle formålene, heter det i rapporten og det foreslås derfor at overgangen må skje over minst fire år, trolig åtte.
Her er basisgruppen den største og utgjør 85 prosent av en tenkt mediestøtteordning. Denne delen av støtten er tenkt for å bidra som en stabilisator i økonomien til den delen av bransjen som lever opp til de publisistiske formålene, og ikke helt og holdent kan finansieres kommersielt.
Den frie gruppen har som formål å støtte prosjekter som dokumentarfilmer, artikkelserier, nyhetsmagasin og folkeopplysende websider. Gruppen står for 10 prosent av den samlede foreslåtte mediestøtten.
De som søker støtte her må kunne leve opp til formålene med mediestøtten, og ikke kommersielle ambisjoner.
Satsingsgruppen er den minste av de tre foreslåtte med sine fem prosent. Her mener CBSs utredning at de som søker støtte kan være debattskapende sendeflater, websider som driver med folkeopplysning og/eller omlegging av distribusjonsformer som er utdatert.
Det foreslås at det kan være hensiktsmessig med et omstillings/krise-fond i forbindelse med en eventuell omlegging av mediestøtten.
Her kan du lese hele utredningen.