Arbeidsgiverne ga opp tvist om arbeidstid
Viktig prinsippsak om lokalavtalen i Aftenposten avgjort utenfor retten. En dom i MBLs favør kunne fått negative konsekvenser for mange journalister.
Aftenpostens redaksjonsklubb forhandlet seg fram til kortere arbeidstid med ledelsen i mediehuset. Det burde ikke bedriften gått med på, mente arbeidsgiverorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening som Aftenposten er tilsluttet. Uenigheten førte til at Norsk Journalistlag reiste sak for Arbeidsretten, der NJ og MBL skulle møtes 18. - 20. april.
En slik rettssak kunne åpenbart ha forsuret forhandlingsklimaet mellom de to organisasjonene, som møtes til årets lønns- og tariffoppgjør 26. og 27. april.
MBL ønsket forlik
Men få dager før rettssaken ble partene enige om et forlik. 7. april tok NHO kontakt med NJ med ønske om å forlike saken, skriver NJ på sine hjemmesider. Partene undertegnet enighetsprotokoll den 11. april. I protokollen, som er lik NJs påstand i saken, heter det:
«Journalistavtalen § 18 har bestemmelser om den alminnelige arbeidstid. Tariffpartene er enige om at bestemmelsen ikke er til hinder for at partene lokalt kan inngå særavtale som fastsetter kortere ukentlig arbeidstid enn bestemmelsen foreskriver».
– Det er med andre ord ikke tariffstridig å inngå lokalavtale som har kortere arbeidstid enn Journalistavtalen, fastslår NJ-rådgiver og advokat Elin Nykaas på NJs hjemmesider. Hun var NJs prosessfullmektig i saken.
Her finner du Journalistavtalen for MBL-området
– Virket lite klokt
Aftenpostens redaksjonsklubb og bedriftsledelsen hadde avtalt en kortere arbeidstid enn den som er beskrevet i Journalistavtalens § 18. MBL og deres hovedorganisasjon NHO hevdet i oktober 2014 at den nye lokalavtalen var i strid med Journalistavtalen og derfor ugyldig.
Frank Lynum, leder av redaksjonsklubben i Aftenposten, sier til Journalisten at han selv og medlemmene ble overrasket over MBLs holdning i saken.
– Det var overraskende at de valgte å angripe oss på det punktet, altså arbeidstid og turnus. Det virket lite klokt. I en redaksjon er man alltid avhengig av en fleksibilitet mellom klubb og ledelse. Det er kjempeviktig for å få driften til å gå rundt.
Lynum viser til at klubben og NJ kunne legge fram god dokumentasjon på at klubben i flere tiår hadde avtalt lavere lokal arbeidstid enn det som har vært avtalt i Journalistavtalen. Han er fornøyd med at NJ hjalp til med å samle liknende dokumenter fra andre deler av medie-Norge.
Minstevilkårsavtale
NJ betrakter Journalistavtalen er en minstevilkårsavtale, som innebærer at det er mulig å forhandle fram kortere arbeidstid i den enkelte bedrift. Mange redaksjonsklubber har inngått lokalavtale som enten gir de ansatte kortere ukentlig arbeidstid, flere fri- eller feriedager, at spisepausen er inkludert i arbeidstiden eller andre ordninger som gir en kortere arbeidstid enn Journalistavtalen.
Dersom NHO hadde fått medhold i sin forståelse av Journalistavtalen, ville disse lokalavtalene ifølge advokat Nykaas vært tariffstridige og ugyldige. I verste fall ville det medført at avtalene måtte revideres og tilpasses Journalistavtalens arbeidstidsbestemmelser. Altså kunne en rekke journalister endt opp med dårligere betingelser enn det de har forhandlet fram i lokalavtalene sine.
