Justert for inflasjon er pressestøtten redusert

Roger Aarli-Grøndalen
nyhetsstudio
Tellef Solbakk Raabe.

Den norske mediepolitikken er sjenerøs, men ikke unik, skriver medieforsker Tellef S. Raabe i sin faste Aftenposten-spalte om mediepolitikk.

Han peker også på at støttenivået er blitt redusert de siste årene:

«I år skal 420 millioner kroner fordeles mellom 162 av Norges rundt 250 aviser. Det høres storslått ut, men nivået på pressestøtten er faktisk svekket», skriver Raabe – og fortsetter:

«Justert for inflasjon har nemlig produksjonstilskuddet holdt seg på rundt 400 millioner kroner siden 1994, til tross for at antall mottagere har økt med 45 prosent.»

I sin spalte er Raabe også innom momsfritaket avisene har på inntekter fra løssalg og abonnement.

«Selv om abonnementsinntektene på tvers av norske aviser har økt med 45 prosent siden 2000 (justert for inflasjon), har løssalgsinntektene falt med 80 prosent. Dermed har verdien av momsfritaket blitt redusert med 270 millioner kroner siden tusenårsskiftet», skriver Raabe

Han påpeker også at momsfritaket ikke er særnorsk. Danske og britiske aviser har tilsvarende momsfritak på brukerinntekter, mens satsen i Sverige er på 6 prosent.

I både Sverige og Danmark deles det ut mer i direkte pressestøtte, og støtten fordeles på færre aviser.

I 2023 mottok 70 danske aviser rundt 500 millioner norske kroner, mens 80 aviser i Sverige fordelte nesten 700 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS