PFU gikk ikke til fellelse da de behandlet klage mot Sunnmørsposten som siste åpne sak onsdag 30. oktober.

Klagen kom fra en privatperson som klaget med samtykke fra en regnskapsfører omtalt og identifisert i artikkelen «Han hadde konkursnettverket på kundelista i årevis».

Klager mente regnskapsføreren ble framstilt som «storskurk og mafiaboss», og mente det burde vært tydeliggjort at han ikke var dømt for straffbare forhold, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering.

Avisa mente selv publiseringen var i tråd med god presseskikk.

PFU landet på at sakens omfang og karakter, den omtaltes rolle, samt forvekslingsfare, er momenter som gjør at det var innenfor god presseskikk å omtale vedkommende med navn og bilde.

PFU mener også at avisen har tatt hensyn, og utvist saklighet og omtanke i innhold og presentasjonen.

«Det kommer tydelig frem i artikkelen hva det kritikkverdige består i, og at han igjen undersøkes av Finanstilsynet», står det i den vedtatte uttalelsen.

Filter Nyheter ble klaget til Pressens Faglige Utvalg etter artikkelen «Nytt høyreekstremt nettverk: Active Club-medlem i Halden fratatt skytevåpen».

Klageren er Rickard Eide via advokat. Eide navngis i saken, men er ikke personen nevnt i tittelen.

Ifølge PFU-oppsummeringen mener han at navngiving av ham i saken bærer «preg av ren uthengning og det at det skal få konsekvenser for ham på andre måter, som f.eks. fremtidige arbeidsgivere som søker opp navnet eller familie som får knytninger til han».

Klagepunktene er Vær varsom-plakatens 4.3 om respekt for privatliv og 4.7 om varsomhet med identifisering.

Filter har i sitt tilsvar fastholdt at det var relevant å omtale Eide, ved navn, i publiseringen.

PFU fant ikke grunn til å felle Filter for omtalen eller identifiseringen av Eide i saken.

Avisa Utrop ble klaget inn for Pressens Faglige Utvalg etter en kommentar som omtalte at en politiker ble «forsøkt voldsutsatt under Arendalsuka av personer tilknyttet Alternativ Media».

Klager er Alternativ Media og Ronny Rønning, som mener dette er usant og klaget Utrop inn for blant annet Vær varsom-punktene om imøtegåelse og faktasjekk.

Utrop har innrømmet at formuleringen om «voldsutsatt» var upresis, og har i sitt tilsvar vist til at de publiserte et tilsvar fra Rønning som del av det de anså som en minnelig løsning på saken.

PFU falt ned på fellelse på to punkter: «Tvillingpunktene» 4.14 om samtidig imøtegåelse og 3.2 om opplysningskontroll.

«Det sentrale presseetiske spørsmålet i denne PFU-saken handler om den manglende opplysningskontrollen i første artikkel, jf. VVP 3.2. Utvalget påpeker at kravet om opplysningskontroll ofte henger sammen med kravet om å gi den som utsettes for sterke beskyldninger, muligheten til å forsvare seg. Dersom man kontakter den som kritiseres, får man også ofte gjennomført opplysningskontroll av beskyldningen», står det i den vedtatte uttalelsen.

Avisa Valdres-journalist Marit Beate Kasin er nominert til Brageprisen i kategorien sakprosa for boka «Naturparadokset».

I 2021 ledet Kasin avisas arbeid med graveprosjektet «Hytteparadokset» der redaksjonen så nærmere på konsekvensene av dagens og framtidas hyttebygging i Valdres. Boka viderefører tematikken.

«Kasin er ikke redd for å ta opp de vanskelige sidene med «det grønne skiftet». Hun tydeliggjør at økonomisk vinning og næringsinteresser ofte er viktigere enn naturen. Kasin skildrer vårt overforbruk av naturressurser og manglende evne og vilje til å stoppe nedbygging av inngrepsfri natur med et enkelt, analytisk og engasjert språk», står det blant annet i juryens begrunnelse.

Avisa Gudbrandsdølen Dagningen ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av en person omtalt i en artikkel der varaordføreren i Vågå fortalte om å bli syk av det avisa karakteriserte som hets.

Partikollega av varaordføreren, Sigurd S. Rønningen, mente GD urettmessig koblet ham til tittelpåstanden om hets. Han reagerte blant annet på at GD publiserte en skjermdump av et innlegg han hadde postet i en Facebook-gruppe.

«Måten avisa presenterte det på, ga et misvisende inntrykk av saken, og innebar også at han ble utsatt for en sterk beskyldning som han aldri fikk anledning til å imøtegå, anførte klager», oppsummerer PFU-sekretariatet om klagen. Også en kommentar i avisa ble klaget inn.

I sitt tilsvar forklarte avisa at redaksjonen selv valgte å bruke «hets» som en samlebetegnelse på det varaordføreren hadde opplevd, og mente det gikk fram av det publiserte at «hets» viste til det totale trykket mot varaordføreren, og at klager kun var en del av denne helheten. GD avviste at «skylda» ble lagt på klager alene.

PFU landet på at det går frem av omtalen at det handlet om det totale trykket av meldinger og kommentarer. Samtidig kan utvalget forstå at klager opplevde at han ble ansvarliggjort for hetsen, i og med at han var den eneste navngitte som ble konfrontert med meldinger han hadde sendt, samt at hans Facebook-innlegg ble vist frem.

Publiseringen av Facebook-innlegget bidro imidlertid til å vise publikum hva klager faktisk skrev i sitt innlegg, og at det ikke handlet om hets, mente PFU i sin uttalelse.

GD gikk fri for nyhetsartikkelen, og PFU fant heller ikke grunn til å felle kommentarartikkelen.

Også Nettavisen ble klaget inn av Rønningen, for publisering av samme artikkel gjennom Amedia-samarbeid, og ble også frifunnet av utvalget med likelydende begrunnelse.

Avisa Nye Troms ble klaget inn for PFU av Målselv kirkelige fellesråd ved kirkevergen, etter artikkelen «Pillråttent nedfallstre ødela grav: – Samarbeid har vært fraværende».

Avisa omtalte et klagebrev med kritikk mot Målselv kirke.

Kirkerådet mener opplysninger i saken er feilaktige, blant annet om at treet skulle være «pill råttent», og mener det skaper inntrykk av at sikkerhet ved gravplassen ikke tas på alvor.

Nye Troms erkjente at avisa burde gjort grundigere faktasjekk av opplysninger om treets tilstand. Avisa mente ellers at klager kom godt til orde i artikkelen, og fikk støtte for dette hos PFU.

I den foreslåtte uttalelsen fra PFU-sekretariatet lå det an til fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll, men under diskusjonen argumenterte utvalgets flertall klart imot fellelse.

Flere påpekte et visst manglende forbehold om treets tilstand, men mente det ble for strengt med fellelse siden den kritiserte parten kom så godt til orde med sitt syn i artikkelen.

I en pressemelding skriver DN Media Group at konsernet tidligere i år besluttet å gjøre justeringer i sammensettingen av konsernledelsen, og at fire tidligere roller skulle erstattes med to nye.

De to nye rollene er konserndirektør kommersiell (CCO) og konserndirektør produkt og teknologi (CPTO). Selskapet har også ansatt ny finansdirektør (CFO), som skal erstatte Baard Haugen, som tidligere i år ble ansatt som ny administrerende direktør i NHST Holding.

Nå er tre nye ledere ansatt:

• Tor Jacobsen er ansatt som CCO. Han kommer fra Schibsted hvor han har hatt en rekke ulike roller.
• Marianne Gade Gørbitz blir CPTO. Hun kommer fra Tine SA, og har også bakgrunn fra Elkjøp Nordic og Color Line.
• Remi Eliassen blir ny CFO. Han har nå en tilsvarende rolle i Unibuss AS, og kom før det fra samme stilling i Hurtigruten Expedition.

– Jeg er stolt og fornøyd over disse ansettelsene. Vi får en sterk konsernledelse bestående både av nye medlemmer med omfattende toppledelse-erfaring fra store selskaper i og utenfor mediebransjen, og med eksiterende medlemmer med lang erfaring fra egen virksomhet, sier konsernsjef Amund Djuve i DN Media Group.

Med effekt fra 1. april 2025 vil den nye konsernledelsen bestå av:

• Amund Djuve, konsernsjef
• Remi Eliassen, finansdirektør
• Marianne Gade Gørbitz, konserndirektør produkt og teknologi
• Tor Jacobsen, konserndirektør kommersiell
• Janne Johannessen, sjefredaktør Dagens Næringsliv
• Julian Bray, sjefredaktør Tradewinds
• Helga Bollmann Leknes, konserndirektør HR

Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg tre klager fra den russiske forretningsmannen Oleg Strazdig, mot TV 2, iTromsø og Nordlys.

TV 2 publiserte artikkelen «Eier to bygg i Norge – kobles til russisk etterretning», og de to andre mediene publiserte sitatsaker (iTromsø-saken ble utarbeidet av søsteravisa Framtid i Nord).

Strazdig reagerte på omtalen og identifiseringen av seg selv, som han opplevde som mistenkeliggjøring. Ifølge ham selv er koblingen til russisk etterretning feilaktig.

Han mener også han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse på alle anklagene i artikkelen. TV 2, iTromsø og Nordlys har alle avvist at god presseskikk er brutt i saken.

TV 2 fikk imidlertid ros fra flere PFU-medlemmer, for å ha laget en artikkel med stor offentlig interesse og også laget den på en nøktern måte. TV 2, som ble behandlet først av de tre innklagede mediene, ble blankt frifunnet hos utvalget.

«Mediehuset var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på russiske eiendomskjøp i Norge, inkludert den omtalte mannens eiendommer. PFU finner at han måtte akseptere å bli identifisert i den forbindelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.7. Det var også presseetisk akseptabelt å publisere bildene av ham og eiendommene», uttaler PFU.

De mener videre at Strazdig fikk anledning til å kommentere de sentrale opplysningene i saken, og at TV 2 hadde dekning for de publiserte formuleringene om koblinger til russisk etterretning.

Heller ikke iTromsø eller Nordlys ble felt for sitatsak-publiseringene sine. Det gjaldt en sak av offentlig interesse, og iTromsø opplyste at han i originalartikkelen hadde avvist å kommentere saken. Begge omtalte etterretningskoblingene TV 2 pekte på med tilstrekkelig forbehold, påpekte utvalget.

PFU mente Nordlys kunne ha fått frem i sin sitatsak at mannen ikke ville kommentere saken overfor TV 2: «Det er ikke bare relevant når det gjelder samtidig imøtegåelse, men også med tanke på kildekritikk og kildebredde; å minne publikum om at det gjelder en kilde som ikke er blitt hørt, jf. VVP 3.2», står det i den vedtatte uttalelsen, som fortsetter:

«Når det er sagt, er ikke en slik unnlatelse i denne konkrete saken alvorlig nok til å være et presseetisk brudd. Det var ikke en utelatelse av avgjørende informasjon som ville kastet et nytt lys over faktum.»

PFU behandler onsdag formiddag tre klager mot avisa Dagen, på artikler som alle omhandler Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I den første klagesaken ble avisa felt på Vær varsom-punkt 2.3 om «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet». I den andre og tredje klagesaken gikk avisa fri.

Journalisten har tidligere omtalt klagene.

Den første PFU-klagen kom fra tre varslere mot ledelsen i NLM.

De opplevde at Dagen har ønsket å beskytte ledelsen i organisasjonen. Klagerne viste til at daværende informasjonsleder Espen Ottosen i NLM underskrev en jobbavtale med Dagen i samme periode som avisen publiserte kritiske artikler om ham. Ottosen er i dag kommentator i avisa.

Klagerne reagerte på at Dagen ikke opplyste om ansettelsen og bindingen til informasjonslederen i denne dekningen, og at de ikke fikk vite om ansettelsessamtalene som pågikk. De fryktet at de, som sårbare varslere, ikke fikk tilstrekkelig kildevern i avisa.

Dagen mente i sitt tilsvar at klagerne ga et misvisende bilde av kontakten mellom Ottosen og Dagen om et mulig ansettelsesforhold. Avisa bedyret at opplysninger gitt i fortrolighet ikke deles med utenforstående, og at Ottosen er inhabil i alle saker som handler om Misjonssambandet.

PFU felte til slutt avisa på Vær varsom-plakatens punkt 2.3: Utvalget mente det var presseetisk problematisk at avisa i artiklene som ble publisert de tre ukene mellom Ottosen ble ansatt i Dagen og da han sa opp i Misjonssambandet, ikke opplyste om ansettelsen.

«Uavhengig av om artiklene var positive for avisens nye medarbeider eller, som i dette tilfellet, dreide seg om varsler mot ham, skulle Dagen ha opplyst om ansettelsen. Utvalget kan ikke se at avisens begrunnelse for å holde dette skjult var berettiget. I tråd med kravene til åpenhet i VVP 2.3, var det åpenbart relevant for publikum å få vite at den omtalte hadde blitt ansatt i avisen. Når så ikke skjedde, førte mangelen på åpenhet til at det var mulig å spekulere i hvilke motiver redaksjonen hadde for publiseringene», heter det i den vedtatte PFU-uttalelsen.

Dagens andre Dagen-klage kom fra en person som mente han burde fått svare på et debattinnlegg skrevet av tidligere generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland.

Klageren reagerte på at Dagen avviste å publisere innlegget han ba om å få på trykk. Avisa ville heller følge opp saken redaksjonelt, men ønsket ikke å bidra på nyhetsplass siden han ikke lenger hadde tillit til avisens journalistiske uavhengighet.

PFU vedtok en uttalelse om at innlegget ikke innebar et direkte angrep på eller kritikk av klager som utløste tilsvarsretten. Dermed ble Dagen heller ikke felt i saken.

Den tredje klagen omhandlet et innlegg som ble publisert under falskt navn og senere avpublisert. Klageren mente det kom sterke beskyldninger mot henne i innlegget, som hun burde fått svare på, samt at innlegget inneholdt faktafeil. Hun klaget også inn avisa for samme punkter om et annet innlegg, samt en nyhetsartikkel der hun selv og hennes barn ble omtalt på en måte hun så som stigmatiserende av seg selv, og i brudd med Vær varsom-plakatens punkt om varsomhet i omtale av barn.

PFU konkluderte med at de to innleggene ikke inneholdt beskyldninger som utløste klagerens rett til samtidig imøtegåelse.

Utvalget kunne heller ikke se at nyhetsartikkelen omtaler klager på stigmatiserende måte, eller omtaler barna i strid med kravene til varsomhet i VVP-punkt 4.8. Dermed gikk Dagen fri i saken.

Flere PFU-medlemmer uttrykte stor forståelse for at det opplevdes belastende at avisa publiserte et innlegg fra falsk avsender.

Les mer om de tre Dagen-klagene i PFU-basen:

• Siri Myklebust m.fl. mot Dagen
  
• Endre Stene mot Dagen
• Liv Kristin Brundtland mot Dagen

Fædrelandsvennen ble klaget til PFU etter at de først på nattestid publiserte en nyhetsmelding om at utestedet På Markens i Kristiansand måtte tømmes for gjester etter en kontroll fra brannvesenet.

Formiddagen etter fulgte avisen opp med en nyhetsartikkel om saken, med tittelen: «Hadde slått av brannalarmanlegget».

Utestedet reagerte på at avisa publiserte oppfølgingen før de hadde fått mulighet til å kommentere saken.

– At nyhetsmeldingen gikk ut på natta, mener jeg er helt uproblematisk. men at utestedet skulle ha slått av brannalarmen er en sterk beskyldning som daglig leder skulle fått svart på, uttalte PFU-nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.

Daglig leder fikk forelagt detaljene i oppfølgingen, men kun noen få minutter før avisa publiserte. Artikkelen ble oppdatert da kommentarer ble sendt.

«Slik PFU ser det, handler imidlertid det sentrale presseetiske spørsmålet i denne saken om at den som har rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, skal få en reell mulighet til å forsvare seg. For at muligheten skal være reell, må man blant annet få nok tid etter å ha blitt forelagt beskyldningene», står det i den vedtatte PFU-uttalelsen.

I dette tilfellet fikk daglig leder ikke nok tid, falt PFU ned på, og Fædrelandsvennen ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

PFU-leder Anne Weider Aasen syntes imidlertid saken ikke var så enkel, og stilte spørsmål ved om det måtte regnes som en sterk beskyldning at brannvesenet hadde gjort en kontroll og uttalte seg om resultatet av den.

– Fevennen argumenterer med at de ikke ringer daglig leder umiddelbart, det hadde gått et halvt døgn etter hendelsen. Man må jo kunne forvente at daglig leder da har en viss kontroll på informasjon om hva som har skjedd på utestedet, og man kunne forventet at det kom et svar, sa PFU-lederen.

Hun var blant dem som syntes en fellelse på 4.14 var streng, og tok opp at PFU ikke må bli så teoretiske at det hindrer løpende nyhetsdekning.

Både Weider Aasen og PFU-vara Ole Kristian Bjellaanes mente VVP-punkt 3.2 om opplysningskontroll og faktasjekk også var relevant i saken, med tanke på å sikre at opplysningene om alarmanlegget var riktige.

Etter en viss diskusjon var det 4.14-fellelsen som ble stående.

Motejournalist Malin Gaden går fra VG og til stilling som innholdssjef hos kleskjeden Bik Bok, melder Kampanje.

Gaden har bakgrunn fra KK, og har de siste tre årene jobbet hos VGs MinMote.

15 millioner danske kroner – eller nesten 24 millioner norske – skal danske Ekstra Bladet nå kutte. Det betyr oppsigelser, skriver danske MediaWatch.

– Vi må finne cirka 15 millioner kroner hos Ekstra Bladet, og det betyr dessverre at vi må si farvel til en rekke ansatte på tvers av organisasjonen, skriver ansvarlig redaktør Knud Brix til MediaWatch.

For ganske nøyaktig to år siden var avisen igjennom en tilsvarende kuttrunde. Også da var målet 15 millioner danske kroner. Resultatet av den spareruden var at 15 personer måtte gå.

I dag ble det klart at Frank Gander overtar som leder for Skup-juryen. Gander har to års erfaring fra juryen og tar over som juryleder etter Lars Helle, som selv har valgt å tre av, skriver Skup i en pressemelding.

– Å sitte i juryen er både et privilegium og en visshet om masse krevende arbeid. Jeg er veldig glad for tilliten fra Skup-styret for juryledervervet og gleder meg til noen hektiske uker sammen med resten av juryen i vinter, sier Gander.

SKUP-juryen består nå av:

• Frank Gander, rådgiver i Amedia
• Hanna Relling Berg, nylig avgått sjefredaktør i Sunnmørsposten
• Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Faktisk.no
• Marie Sjo, prosjektredaktør i NRK, Eksternredaksjonen
• Espen Andersen, utviklingsredaktør i Kommunal Rapport
• Gunn Kari Hegvik, sjefredaktør i Fosna-Folket
• Fredrik Nordahl, journalist i Varden

– Vi er svært fornøyde med sammensetningen i den nye juryen og mener hvert medlem har med seg erfaring og kompetanse som vil være viktig når kandidatene skal vurderes, sier Skup-styreleder Nina Selbo Torset.

Den neste Skup-prisen skal deles ut under Skup-konferansen 4. til 6. april 2025.

Abonnentene rømmer fra Washington Post, melder NPR. Det skjer etter at det før helga ble kjent at eier Jeff Bezos' stoppet avisen fra å gi sin støtte til Kamala Harris som presidentkandidat på lederplass.

NPR skriver at mer 200.000 personer hadde sagt opp sine digitale abonnement innen mandag formiddag, ifølge to personer i avisen med kjennskap til interne forhold.

Ikke alle oppsigelser trer i kraft umiddelbart, likevel representerer tallet omtrent 8 prosent av avisens betalte opplag på rundt 2,5 millioner abonnenter (som også inkluderer papirabonnementer).

NPR-artikkelen er skrevet av David Folkenflik, en svært anerkjent amerikansk mediejournalist.

Rolf Johansen tar ikke gjenvalg som leder av Norsk Journalistlag i NRK, melder Medier24.

– Jeg synes det er naturlig at jeg nå søker ny oppgaver i NRK. Det har vært fantastisk og ærerikt å være leder for Norges fineste og beste organisasjon, sier Johansen til Medier24.

Anne Berit Larsen, som i dag er første nestleder, er innstilt som ny leder. Hvem som blir leder, avgjøres onsdag.

Johansen har vært leder siden høsten 2018. Han overtok etter Richard Aune.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Ivar Brandvol forlater VG og journalistikken.

«Fra 6. januar blir det helt ny jobb! Jeg begynner i Statens vegvesen, som seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen til vegdirektøren», skriver han på Facebook.

Brandvol har som journalist blant annet gjort seg bemerket med flere store gravesaker om russebransjen. Han har også skrevet boka «Fitte & diesel» om samme tema.

«De 17 årene med adgangskort i VG har vært et eventyr. Kongo og Grønland, statsministere på tamreinjakt, en luguber russebransje og x antall artikler om bil og bilkultur. Tusen ideer - og hvordan få satt dem ut i livet. Titler jeg er stolt av og titler jeg er flau over. Inspirerende og hyggelige kolleger, sjefer som har gitt meg mange muligheter. Det blir rart å slutte i desember», skriver Brandvol på Facebook.

13 søkere fikk avslag på sine pressestøttesøknader i år.

Nå har Medietilsynet også opprettholdt sitt avslag etter klage fra lokal-nettavisa Jessheimpuls, viser dokumenter Journalisten har fått innsyn i.

Det opprinnelige avslaget fra august handlet om at avisen ikke oppfylte vilkåret om å publisere minst 480 redaksjonelle saker per år. Tilsynet talte 418 artikler publisert i 2023, og fant ikke grunnlag for å endre vurderingen i ny behandling.

I klagen har Jessheimpuls blant annet pekt på at kravet er likt uansett hvor store redaksjonene er, og at dette har en skjevhet i seg, oppsummerer tilsynet i det nye avslaget.

Saken oversendes automatisk til medieklagenemnda ved nytt avslag.

BBC har oppdatert sine språkregler – og journalistene har fått beskjed om å omtale den Elon Musk-eide plattformen X som nettopp X – og ikke som «X, tidligere kjent som Twitter», melder Press Gazette i sitt nyhetsbrev.

I språkreglene står det imidlertid at dette er det riktige i «de fleste tilfeller».

Etter at det i forrige uke ble kjent at Washington Post, i likhet med Los Angeles Times, ikke vil gi støtte til noen av presidentkandidatene på lederplass, har enkelte konkurrenter kastet seg rundt for å utnytte dette, skriver Semafor.

Britiske The Guardian, som har en egen amerikansk utgave, sendte raskt ut en epost til leserne hvor de trakk fram at avisen i en lederartikkel publisert tidligere denne måneden, kom med sterk støtte til Kamala Harris.

Etter at eposten ble sendt ut fredag og fram til lørdag kveld, mottok avisen 1,1 million dollar i donasjoner, ifølge Semafor.

The Guardian har ikke digitale abonnenter, men oppfordrer leserne til å bidra med donasjoner.

«Vi er ikke redde for potensielle konsekvenser», skriver Betsy Reed, redaktør for den amerikanske utgaven, i eposten som ble sendt ut.