Pressen får ikke se videomateriale i Frosta-saken

Dansk TV 2 er blitt politianmeldt for å angivelig ha brutt straffeloven i forbindelse med produksjonen av dokumentaren «Den sorte svane». Det melder danske Journalisten, som henviser til Berlingske.

Det er advokat Anders Riisager som har anmeldt mediehuset, og han sier til Berlingske at TV 2 muligens har brukt informanten Amira Smajic til å fremprovosere kriminalitet, som blant annet inkluderer hvitvasking og svindel med forurenset jord.

I dokumentarserien brukes det skjulte opptak for å avsløre kriminalitet, der blant andre Lise Roulund blir filmet. Advokat Riisager representerer nettopp Roulund som er tiltalt for hvitvasking av 2,4 millioner kroner, samt å ha forsøkt å hvitvaske ytterligere 6,75 millioner.

Riisager påpeker overfor Berlingske at Roulunds tiltale er basert på opptakene fra dokumentaren, og han mener det er avgjørende å få klarhet i hvilken rolle TV 2 har hatt.

Berlingske har forsøkt å få kommentar fra TV 2, men har ikke fått svar.

Som Journalisten tidligere har omtalt, har TU Media hatt som mål å inngå frivillige sluttpakker med ti medarbeidere innen jul. Nå er mediehuset i mål med dette, forteller ansvarlig redaktør Tor M. Nondal til Medier24.

– Vi jobber kontinuerlig med å øke lønnsomheten. Heldigvis har vi eiere som gir oss forutsigbarhet i en omstillingsfase de neste årene. Vi trenger også ny kompetanse slik at vi kan øke lønnsomheten og styrke posisjonen til Tu.no og Digi.no med dagsordensettende nyheter og journalistikk om teknologi og innovasjon, sier Nondal til Medier24.

– Det viktigste vi har gjort er å endre journalistikken på et felt som fullstendig manglet dekning, sier Magasinet Psykisk helses første redaktør, Bente Riise.

Dagens redaktør, Cathrine Th. Brundell, legger til i en leder i jubileumsutgaven:

– Vi mener i all beskjedenhet at vår journalistikk på feltet er og har vært en viktig brikke i avstigmatisering og alminneliggjøring av psykiske lidelser.

Denne uka kom magasinet med sin 30-årsjubileumsutgave.

«Ambisjonene var klare fra start: åpne opp et felt som var tilnærmet lukket med kritisk og grundig journalistikk, og - gi en stemme til dem som manglet den. Alle kilder skulle stå åpent fram med navn og bilde», oppsummerer bladet i en pressemelding.

Det var også fra starten en ambisjon om å påvirke andre medier:

«Hver utgave skulle ha minst én sak som var så god at den ble snappet opp av andre medier.»

– Da Magasinet Psykisk helse ble lansert i 1994, var ikke psykiske lidelser noe man var åpen om. Det var det gode grunner til. Utstøting og marginalisering fulgte med psykiske diagnoser. Personer med rusavhengighet hadde ikke rett til helsehjelp. Selvmord og selvmordsforsøk skulle ikke omtales i pressen. Mange mente også at journalister skulle avholde seg fra å intervjue psykisk syke. Men gradvis slapp flere stemmer frem, ikke minst i dette magasinet, skriver Brundell i sin leder.

Hun legger til:

– Det er ingen skam å ha angst lenger.

Utgiver er Rådet for psykisk helse, og magasinet redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaksjonen består i dag av én redaktør, to journalister i hver sin 60 prosent stilling og én uttegner i 50 prosent stilling.

Derek Bjølgerud går av som sjef for TV2.no, melder Medier24.

Bjølgerud blir nå leder for redaksjonell utvikling og strategi. Ny nettsjef er Ida Falch-Olsen, som de siste årene har vært desksjef på TV2.no.

– Jeg ble veldig glad og stolt over at TV 2 har tillit og ser potensial i meg, sier Falch-Olsen til Medier24.

Schibsted Media la i dag fram en ny rapport som viser hvordan mediene har fått langt mindre innflytelse på Europas demokratier, og trekker frem behovet for innovasjon og politisk handling som mottiltak.

Rapporten, som bærer navnet «Editorial media as defenders of democracies – an analysis of the relationship between free media and democracies in Europe», drøfter hvordan de redaksjonelle mediene påvirker Europas liberale demokratier, og hvordan denne påvirkningen har endret seg de siste 15 årene.

– Det pågår en debatt om svekkelsen av de liberale demokratiene i Europa og over hele verden, og hva som kan gjøres for å gjenvinne noe av det tapte. Den nylig gjenvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har lansert det hun kaller et European Democracy Shield og vår rapport er et høyst aktuelt apropos, sier Petra Wikström, sjefen for Public Policy i Schibsted, i en pressemelding.

Hun sier at rapporten er ment som en wake-up-call både til det politiske miljø og til bransjen selv, og at politikere som er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon, kanskje får mer igjen av å kjempe for de redaksjonelle mediene.

Ved hjelp av fire store datasett og en rekke ekspertintervjuer sannsynliggjøres de viktigste trendene i relasjonen mellom demokratier og redaksjonelle medier de siste årene.

– På alle de områdene der vi har data ser vi en negativ utvikling de siste 10-15 årene, sier konsernredaktør Einar Hålien, som har utarbeidet rapporten.

Han legger til:

– De liberale demokratiene i EU-området er svekket, mediemangfoldet er svekket, områdene uten redaksjonell dekning - spesielt på landsbygda - er blitt større og det er bare tre av 29 land som har hatt en fremgang når det gjelder mediefrihet de siste 10-15 årene.

Hålien mener mediene i Europa har fått langt mindre innflytelse i denne perioden og at de taper kampen om oppmerksomheten mot manipulerende og illiberale ledere som utnytter sterk misnøye i befolkningen.

I rapporten blir mye av ansvaret for denne utviklingen lagt på mediene selv. Medieøkonomien er under sterkt press, tilliten til mediene i Europa har falt, og en stadig større del av befolkningen - særlig de unge og folk i sosiokulturelt utsatte områder - velger bort de redaksjonelle mediene.

– Med slike utfordringer er det oppsiktsvekkende hvor lite produktutvikling, testing av nye formater og annen innovasjon de tradisjonelle europeiske mediebedriftene ser ut til å drive, fastslår Hålien.

Bransjeorganisasjonen Nonas årskonferanse 25. november avsluttes med utdelingen av Nona-prisene.

I juryen finner vi to tidligere vinnere av den prestisjefylte netthode-prisen: TV2.no-sjef Derek André Bjølgerud og Liv-Jorunn Håker, utviklingsredaktør i Sunnmørsposten.

Sammen med juryleder Siri Skaalmo, som til daglig leder Institutt for journalistikk (IJ), har de plukket ut 13 potensielle vinnere for 2024.

– Dette har vært givende arbeid! Blant de nominerte ser vi stor spennvidde i virkemidler, metoder, saker og folk som imponerer oss, sier Skaalmo i en pressemelding.

Juryen mener prosjektene vitner om en modenhet i norsk digitaljournalistikk.

– Kunstig intelligens utvikler seg i høyt tempo og redaksjonene eksperimenterer med ny teknologi. Samtidig leverer de avanserte prosjekter med høy kvalitet og solid, digitalt håndverk. Nettjournalistikk på sitt beste, sier Skaalmo.

Her er de nominerte:

Årets netthode

• Jari Bakken, VG
• Rune Ytreberg, iTromsø
• Eirin Larsen, Dagens Næringsliv

Beste digitaljournalistikk: Lokal/regional/fagpresse-redaksjon

• Sunnmørsposten: Konkursnettverket
• Bergens Tidende: De usynlige helikoptrene
• iTromsø: X-rAI

Beste digitaljournalistikk: Nasjonal redaksjon

• VG: Frosta-saken – Karen-Maries historie
• NRK: Er det dette skattepenga mine går til?
• NRK: Instukids

Årets innovasjon

• TV 2: KI-Kjetil
• iTromsø: Djinn
• VG: Drap i Norge
• TV 2: Video 2.0 – overgang til høydevideo på nett

Romerikes Blad avslørte solbrilletyveriet til Rødt-leder Bjørnar Moxnes på Norges hovedflyplass Gardermoen vant pris for Beste journalistikk i Amedia.

Og Telemarksavisa ble kåret til Årets mediehus under Amedias prisgalla i Drammen mandag kveld.

Om RBs avsløring skriver juryen:

«Romerikes Blad har med sin dekning av saken demonstrert viktig, relevant, engasjerende og dagsordenssettende journalistikk av høy kvalitet.»

Vinneren av Årets mediehus i Amedia, Telemarksavisa, får også skryt av juryen:

«Hver eneste dag stiller TAs medarbeidere på startstreken for å legge ned en like sterk innsats som da de var utfordrere, for å gi telemarkingene et unikt og uslåelig innholdstilbud. Det har gitt seier i mange år allerede, og vil gi det i mange år til.»

Andre vinnere:

• Åpenhetspris til Østlands-Posten
• Beste undersøkende journalistikk til Nordlys
• Bete podkast, Nettavisen for Ukrainapodden
• Beste levende bilder til Avisa Oslo
• Årets relasjonsbygger og profil til Drammens Tidende
• Beste innovasjon og nyskapning til Avisa Oslo
• Beste featurejournalistikk til Østlendingen

Prisfesten skjedde i forbindelse med Amedias innholdsforum i Drammen 18. og 19. november. I alt var det 250 deltakere som brukte de to dagene til å sette fokus på hvordan journalistikken i Amedia kan utvikles videre og til å feire årets prisvinnere.

Prisfesten ble også sendt direkte på Workplace, Amedias intranett-løsning.

Juryen til årets priskonkurranse består av Tomas Bruvik (Landslaget for lokalaviser - LLA), Astrid Dalehaug Norheim (SUJO), Hege Iren Frantzen (NRK), Tord Selmer-Nedrelid, Hallgeir Westrum og Stig Finslo (juryleder). De tre siste fra Amedia.

Valgkomiteen i Norsk Journalistlag (NJ) innstiller på gjenvalg av Dag Idar Tryggestad som leder i organisasjonen, skriver NJ i en pressemelding.

Valget skal gjøres på landsmøtet i mars.

Han har vært nestleder i fire år og leder siden 2021.

Valgkomiteen har vært i kontakt med tillitsvalgte i store deler av NJ, både klubber, lag og andre i landsstyret. Så godt som alle ønsker at Tryggestad skal fortsette som leder en tredje periode, skriver NJ.

Valgkomiteen jobber videre med å finne en god kandidat som ny nestleder, etter at Hege Fagerheim (NRK) har frasagt seg gjenvalg.

På landsmøtet 18.-20. mars 2025 skal også resten av landsstyret velges. Valgkomiteen vil som vanlig legge fram innstilling på landsstyremedlemmer og varamedlemmer på landsmøtet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Adresseavisen girer opp til VM på ski i 2025 med podkasten «Afterski».

Ifølge en pressemelding skal podkasten sette dagsorden med journalistikk om de viktigste navnene og debattene innen ski og langrenn.

– Nordmenn elsker ski og langrenn, og Adresseavisens lesere får rett og slett ikke nok av saker om Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen og andre utøvere. I tillegg er det VM på ski i Trondheim i februar og mars neste år. Derfor tror vi det nå er interessant og god timing for å ta ut vår journalistikk om ski og langrenn i podkast-formatet også, sier prosjektleder for VM-dekningen i Adresseavisen, Atle Bersvendsen.

Lansering av podkasten skjer i forkant av langrennsutøvernes store premierehelg for sesongen, på Beitostølen den 25. november. Deretter er det planlagt jevnlig publisering av «Afterski»-episoder frem til ski-VM og videre.

Det er sportsjournalist Johannes Strand i Adresseavisen som står bak både initiativet og innspillingen av podkasten.

– Det er spennende å jobbe med dette temaet også i podkast-formatet. Jeg møter kilder og intervjuobjekter på en litt annerledes måte, og målet er å komme enda litt mer på innsiden av profilene og de store snakkisene i skimiljøet. Jeg tror også det vil bli formidlet ukjente historier og nyheter, sier Strand.

Adressa-journalisten har også tro på at podkastene kan inneholde nyheter som vil vekke oppsikt og interesse utover den harde kjernen av skiinteresserte i Midt-Norge.

– Mange av de vi har snakket med er blant landets mest kjente idrettsprofiler. Så jeg tror definitivt at det de sier kan bli lagt merke til også utenfor skimiljøet.

Sportsleder Yngve Bergli legger til:

– Selv om mye av det redaksjonelle fokuset i denne podkasten blir på lokale og regionale aktører, tror vi interessen for dette temaet er så stor at podkasten kan vekke interesse også i resten av Norge.

Han forteller videre at den nye podkasten er en viktig del av en større satsing på ski-VM i 2025, som også skal dekkes gjennom egne magasiner og tv-sendinger, blant annet.

Folkene bak dokumentarserien «Den sorte svane» fikk hovedprisen for undersøkende journalistikk da Foreningen for Undersøgende Journalistik (FUJ) delte ut fire priser fredag.

Både danske Journalisten og MediaWatch melder om dette.

I sin begrunnelse, skriver juryen:

«’Den sorte svane’ er en monumental tv-dokumentar, som løfter sløret for kriminelle nettverk og undergravende strukturer i under- og oververdenen i Danmark.»

Pressefotografenes klubb (PK) samler seks kjente norske fotografer til Årets bilde-workshop på Oslo Met 7. desember.

Det melder PKs styre i en pressemelding.

Fotografene, Line Ørnes Søndergaard, Andrea Gjestvang, Martin Slottemo Lyngstad, Kyrre Lien, Katinka Hustad og Rebecca Jafar, skal i løpet av dagen veilede både unge og erfarne fotografer i jakten på deres beste bilder fra 2024.

Målet er at flere fotografer sender inn bilder til konkurransen, samt øke bredden og mangfoldet av fotojournalister som deltar, skriver styret.

Arrangementet har plass til 36 fotografer, der ti av plassene er satt av til studenter som ikke er medlemmer av Pressefotografenes klubb.

Ifølge PK-styret er påmeldingen fortløpende og det er første fotograf til mølla-prinsippet som gjelder.

VG-tegner Roar Hagen donerer tegningene sine til Nasjonalbiblioteket.

– Det er med takknemlighet jeg overleverer en stor del av avistegningene mine til Nasjonalbiblioteket, sier Hagen i en pressemelding.

– Det er den beste løsningen for å ta vare på originalarbeidene og for å gjøre materialet tilgjengelig for offentligheten.

Arthur Tennøe, leder for visuelle medier og konservering ved Nasjonalbiblioteket, legger til:

– Med denne donasjonen blir det rike visuelle materialet etter en av de viktigste tegnerne i Norge sikret for fremtiden.

Materialet som blir donert er originaler fra 1986 til 2014, da Hagen gikk over til digital produksjon. Også det digitale arkivmaterialet etter tegneren, fra tiden etter 2014, skal til Nasjonalbiblioteket.

– Her finner vi norsk politisk historie fra Gro og Kåre til våre dagers Erna og Jonas, og et rikt galleri av internasjonale og norske kjendiser, forteller Tennøe.

Hagen fylte 70 år i april, men han tegner fortsatt for VG, der han ble ansatt i 1986. Før han kom til VG, hadde Hagen vært tegner i Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten.

Hagens forgjenger, Salo «Pedro» Grenning, tegnet for VG fra avisen ble etablert i 1945, og fram til han døde i 1986. I 2015 donerte VG arkivet etter Pedro til Nasjonalbiblioteket.

– Samlet gir den omfattende produksjonen til de to VG-tegnerne et bilde av det offentlige livet i Norge fra andre verdenskrig og fram til i dag, i deres perspektiv. Det er svært gledelig at vi nå kan bevare hele dette viktige kulturhistoriske materialet for fremtidige generasjoner, sier Tennøe.

Roar Hagen har vært med i Cartoonist & Writers Syndicate og er i dag med i Cartooning for Peace.

Tegningene hans er publisert i aviser og tidsskrifter over hele verden, som New York Times, Le Monde, Die Zeit, International Herald Tribune, Der Spiegel, Newsweek og Time.

Han har vunnet priser for årets avistegning både i 2007 og i 2015 og dessuten International Caricatura Politica Award og Premio Satira Politica Forte dei Marmi.

Han er kjøpt inn av Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbibliotekets innkjøpsordning for originale bokillustrasjoner (NIBI) og Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland.

VG-klubbleder Jostein Matre har sagt opp sin stilling, melder Medier24.

Han har jobbet i VG i 19 år.

– Konen min har fått seg jobb i London og har allerede flyttet dit. Så det mest fornuftige alternativet var å ta sluttpakke, sier Matre til Medier24.

– Jeg aner ikke hva jeg skal leve av resten av livet. Så jeg får om ikke annet litt mer tid til å finne noe annet.

Matre blir i jobben fram til 31. mars neste år.

Under navnet Bloggbevakning har svenske Camilla Gervide lenge overvåket influensere og sosiale medier i vårt naboland, nå blir hun også fast spaltist i Expressen.

– Influensere er vår tids nye makthavere og må granskes på samme måte som andre innflytelsesrike grupper i samfunnet, sier hun i en pressemelding.

– Camilla har en spisskompetanse som mangler i dekningen av denne sjangeren og en unik evne til å forstå hva som engasjerer. Hun setter ord på hva mange tenker om det vi ser i feeden hver dag, sier Emma Malmlöf, underholdningssjef i Expressen.

Polaris Media-avisene i Midt-Norge drar i gang sitt største fellesprosjekt noensinne for å løfte kulturjournalistikken og jakte det neste musikktalentet.

Og i kulissene og på scenen står Åge Aleksandersen.

– Å være med og bidra, og mene noe om talent er det sjelden jeg har anledning til. Så dette pirrer meg litt, sier Aleksandersen i en pressemelding.

Aleksandersen har sagt ja til å være med på Talentjakten som Polaris Media-avisene sparker i gang i disse dager.

I Talentjakten inviteres alle musikere i Midt-Norge opp på den digitale scenen. Deltakerne får oppmerksomhet i 15 mediehus. Vinneren får Aleksandersen som mentor og ikke minst anledning til å opptre i forbindelse med en av hans Lerkendal-konsertene til sommeren.

– Vi visste at Åge og gjengen hans også ser verdien av å løfte fram nye talenter og er svært glad for at Åge vil være så tett med oss i Talentjakten. Ideen til det redaksjonelle samarbeidet oppsto da Åge kom med sjokknyheten om at han skal gi seg. «Hva nå da?!» Våre redaksjoner vet jo det finnes mange talenter der ute, som spiller for et lite publikum eller kanskje bare for seg selv. Det er disse vi vil hjelpe opp og fram på flatene våre. Vi syns det er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier prosjektredaktør Sondre Mikal Alvær i Adresseavisen og prosjektredaktør i lokale mediehus, Bjørn Lie Rønningen, i en pressemelding.

De 15 Polaris-husene i Midt-Norge har samarbeidet om levende bilder og direktesendinger over flere år, men aldri før så stort som gjennom Talentjakten.

Prosjektet ledes av leder for streaming-satsingen i Midt-Norge, Truls Lereggen. Han har med seg en redaksjon bestående av journalister fra en rekke av mediehusene. Fellesredaksjonen skal lage redaksjonelt innhold som skal gå på tvers av mediehusene. I tillegg lager de deltakende redaksjonene selv journalistikk på talentene som melder seg på.

– Vi er sikre på at det skal munne ut i mye godt innhold for våre lesere, seere og lyttere, både som underholdning og som viktig kulturjournalistikk, sier Alvær og Rønningen.

– Vi løfter fram kulturjournalistikk som kanskje ikke hadde blitt laget, eller som i hvert fall nå får et mye større og fortjent publikum.

Aleksandersen tror Talentjakten vil bidra til et løft for mange nye musikere.

– Jeg tror at de vi møter nå, på sett og vis er i startgropa. Jeg tror Talentjakten kan bidra til at vi får et løft. At det blir lettere, og at folk tør å prøve. Alle som blir med på dette skal vite at de kommer til å bli møtt med vennlighet og respekt. Vi kommer til å ta dette på alvor.

Digitalt når VG.no nå 1,91 millioner nordmenn hver dag, viser nye lesertall fra Mediebedriftenes landsforbund (MBL) som ble lagt fram i dag.

«I et generelt fallende marked, hvor spesielt Facebooks nedprioritering av innhold fra aviser fortsetter å påvirke trafikken til mange publisister, belønnes VG for sin unike direkteposisjon. 15.000 flere personer bruker VG enn tilsvarende kvartal i 2023. Avstanden til NRK har økt med 70.000 på ett år, og enda mer til de andre riksavisene», skriver VG i en pressemelding.

Økningen tilsvarer en vekst på 0,8 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor.

– VGs mangeårige strategi om å være hele folkets førstevalg som primærdestinasjon for nyheter betaler seg. Vi har i årevis hatt laserfokus på å få folk til å komme til VG for å bli oppdatert, og i andre rekke tenkt på spredning via andre kanaler, hvor ikke vi selv har kontroll på distribusjonen. Vi er stolte over å ha en veldig tydelig nummer én-posisjon, sier VGs utviklingsredaktør Øyvind Brenne.

VGs nisjesiter minMote, Tek, Godt og Pent.no er ikke en del av tallene på denne målingen. Det er heller ikke VGs tilstedeværelse på sosiale medier som Tiktok (over 300.000) og Snapchat (over 900.000 følgere).

Dagsavisen hadde i tredje kvartal 2024 under halvparten av antallet daglige digitale brukere avisa hadde siste kvartal i fjor, viser ferske tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Nivået for avisa siden slutten av 2021 til slutten av fjoråret har stort sett ligget mellom 110.000 og 120.000 daglige brukere, mens tallet for tredjekvartal i år er 58.677.

Tredjekvartal mot tredjekvartal faller avisa med 46.019 daglige brukere, 44 prosent.

Da ansvarlig redaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen kommenterte fall i lesertallene i september, påpekte han at avisa følger en ny strategi, har blitt fullblods abonnentavis også digitalt og dermed har mange færre åpne artikler.

– Det gir kraftig utslag på lesertalloversikten nå, men er en retning vi på lang sikt mener er helt riktig for avisa, sa redaktøren til Journalisten.

Blant andre store redaksjonelle nettsteder med svak utvikling i tredje kvartal 2024 finner vi SOL.no (faller 20,5 prosent ned til 125.157 daglige brukere) og KK (faller 20,9 prosent ned til 104.947 daglige brukere).

TV 2.no har svakest utvikling av de fire største nettavisene, og faller 11,3 prosent ned til 849.929 daglige brukere.

For andre kvartal på rad øker ABC Nyheter rekkevidden, viser nye tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), publisert i dag.

ABC Nyheter har ifølge den ferske oversikten 197.738 digitale leser (persontall). Det er en økning på cirka tre prosent.

Redaktør David Stenerud beskriver ABC Nyheter som «Norges soleklart mest effektive riksavis», målt i lesere per journalist.

– Da jeg overtok redaksjonen i 2021 var det fem journalister og en redaktør i delt stilling. I dag er vi ti ansatte og anslagsvis elleve årsverk, altså en dobling. Vi konkurrerer likevel med redaksjoner som er over ti ganger større enn oss, og jeg er utrolig stolt over det vi får til, sier redaktør David Stenerud.

Redaktøren peker blant annet på satsingen på sosiale medier og revitaliseringen av videosatsingen som viktige drivere for lesertallene gjennom å nå ut til nye grupper.

– Vi har rekruttert fra VG og TV 2 og fått inn kompetanse vi manglet blant annet på video. Det har også muliggjort en satsing på sosiale medier som har vært vellykket, sier redaksjonssjef Inga Vinje Engvik.

Nye tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) belyser utviklingen i antall daglige brukere for landets nettaviser.

Blant de fire største – VG, NRK, Dagbladet og TV 2 – er det TV 2 som har den svakeste utviklingen sett opp mot samme kvartal i fjor.

VG er eneste av de fire største med framgang; 0,8 prosent. NRK faller 4 prosent, Dagbladet 3,1 og TV 2 11 prosent.

Ifølge tallene har VG en samlet digital dekning på 1.909.000 personer, NRK 1.335.000, Dagbladet 1.105.000 og TV 2 850.000 personer.

Se hele listen her.