CNN undersøker identiteten til mulig falsk fange

Forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg mente Document publiserte feilaktige opplysninger om hennes uttalelser.

Klager reagerte også på at Document ikke ga henne mulighet til samtidig imøtegåelse. Slik klager så det, var Documents journalist også ufin da hun kommuniserte med ham på X i etterkant av publiseringen.

Journalisten som har byline på saken er Espen Teigen.

I tillegg mente klager at det var innlegg i kommentarfeltet som brøt med god presseskikk, og som burde vært fjernet.

Den innklagede Document-artikkelen bygget på uttalelser Nyborg har kommet med tidligere, blant annet i sosiale medier.

Da saken ble behandlet av Pressens Faglige Utvalg i dag, var innstillingen fra sekretariatet at Document ikke hadde brutt god presseskikk, men etter at medlemmene i utvalget hadde fått sagt sitt, ble konklusjonen at Document hadde brutt punkt 4.4 i Vær varsom-plakaten, som blant annet sier at mediene må sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

PFU forsto også at klager reagerte på journalistens ytringer til henne på X etter publisering.

«Journalister skal vise hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen. Redaksjonelle medarbeideres opptreden i offentligheten angår ikke bare ens egen tillit, men kan også svekke tilliten til journalistikken i mediet», skriver PFU i sin uttalelse.

Flere i utvalget mente på at Document hadde dratt strikken veldig langt da avisen spisset klagers uttalelser.

Flere var også kritiske til kommentarfeltet, som de mente burde ha vært moderert bedre.

PFU-leder Anne Weider Aasen sa i diskusjonen at hun var veldig i tvil i denne saken.

Etter at sekretariatets innstilling hadde blitt lest opp, sa Weider Aasen:

– Det ville ikke vært utenkelig at de ville ha blitt felt heller.

Noe som også ble konklusjonen.

Det ble også diskutert om Document burde felles på punkt 4.17, om moderering, men PFU valgte i stedet å komme med kritiske merknader i sin uttalelse.

Les mer i PFU-databasen.

Telemarksavisa brøt ikke god presseskikk under dekningen av en drapssak i Telemark tingrett. Det tvilte Pressens Faglige Utvalg (PFU) seg frem til onsdag.

En 19-åring var tiltalt for å ha drept sin 22-årige ektefelle i parets leilighet. Avisen rapporterte løpende fra retten i «Livestudio: Følg rettssaken i Hovenga-drapet direkte», og publiserte flere nyhetsartikler, blant annet med titlene «Vold, graviditet, diagnoser» og «Drapstiltalt (19) forteller om mørkt forhold med fokus på kannibalisme og vold».

Det er de etterlatte som har klaget til PFU via sin advokat. Klagerne mener det var en detaljert og ufiltrert gjengivelse av forklaringer fra tiltalte, etterlatte og sakkyndige. Særlig reagerte de på direkterapporteringen i livestudio, kommer det frem i PFUs database.

Åpenhet er viktig i rettspleien mente flere av utvalgsmedlemmene, mens andre mente TA gikk for langt, med hensyn til detaljer og skildringer av drapshandlingen, både i livestudio og i en enkeltartikkel. Hvordan pressen forvalter ansvaret knyttet til åpenhet, og at offentligheten bør få innsyn, ble diskutert bredt under diskusjonen.

– Norske redaktører må være seg bevisst at vi har åpenhet i rettspleien, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Under diskusjonen kom det frem at utvalget var i tvil om avgjørelsen. Livedekning skal kunne være mulig, mente utvalget, men flere synes TA var unødig utbroderende og ufølsomme vurdert opp mot belastningen for de etterlatte.

Representant fra allmennheten Ylva Lindberg var uenig med flertallet under diskusjonen, og mente dekningen var for belastende og til tider litt spekulativ.

NRK brøt ikke god presseskikk under gjennomføringen av en innklaget Dagsnytt 18-sending, mente Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag.

Klager var markeds- og kommunikasjonssjef i veterinærkjeden AniCura, Sasja Rygg, som mener hun stilte til debatt på feil premisser.

I juni stilte hun til debatt i Dagsnytt 18 mot en moderator fra Facebook-gruppen Veterinæropprøret, men hadde på forhånd gjort det klart at hun ikke ønsket å snakke om pris på veterinærtjenester, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

Rygg ville snakke om hets og trakassering som dyrehelsepersonell blir utsatt for.

Rygg reagerer på at programleder Espen Aas under sendingen stilte spørsmål rundt pris på tjenester. Det var avtalt med en researcher på forhånd at hun ikke skulle snakke om det, mener klager.

«Hadde jeg visst hvordan dette skulle gå, ville jeg aldri stilt opp», skriver hun i klagen.

Etter sendingen ble hun og veterinærkjeden lagt for hat på Veterinæropprørets nettsider, opplyser klager.

NRK har innrømmet for klager at de kunne ha vært tydeligere i kommunikasjonen, men mener de ikke brøt god presseskikk. Utvalget var enige med NRK.

– Her har vi å gjøre med en profesjonell kilde som har som jobb å representere en part. Man skal selvsagt ikke bli lurt, men når man stiller opp i en debatt og sakskomplekset dreier seg om pris kan man nesten snu på det, sa blant annet Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, som mente saken var langt unna brudd.

Postutvalget vil opprettholde statlig anbud der avisene ikke har egendistribusjon, skriver Mediebedriftenes Landsforening (MBL) på sin nettside.

– Jeg er glad for at hele utvalget ser hvilken avgjørende betydning redaktørstyrte medier har for ytringsfrihet og demokrati, og at avisenes situasjon har fått en sentral plass i utvalgets rapport, sier Per Magne Tveiten, nestleder i MBLs styre, konsernsjef i Mentor Medier og medlem av Postutvalget.

– Det er verdt å merke seg at det er et samlet utvalg som mener at staten skal ha en plikt til å sikre at befolkningen i hele landet fortsatt kan motta papiraviser. Konkret anbefaler et samlet utvalg å videreføre anbudsutsetting av avisbuddistribusjon på tre faste dager i områder uten kommersielle avisbudnett, og at hvilke dager som bør velges avgjøres i dialog med mediebransjen, fortsetter han.

Postutvalget ble nedsatt av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i januar i år og rapporten ble overlevert ministeren denne uka.

Les rapporten her.

Nettavisa Khrono ble klaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av en emneansvarlig ved Høgskolen i Molde, etter at avisa publiserte en artikkel med tittel «Høgskule i kryptokrangel: Blir skulda for å undervise i svindelvaluta».

Les mer om klagesaken i PFU-basen.

Emneansvarlig Anolan Milanés mente at publiseringen rammet henne sterkest. Hun reagerte derfor på at Khrono ikke tok kontakt og ga henne muligheten for samtidig imøtegåelse.

Khrono svarte at klagers professorkollega som ble intervjuet i saken fikk mulighet til å kommentere alle beskyldninger, og at de tok kontakt med professoren fordi han var oppført som professor og ansvarlig for kurset. Avisa mente også at redaksjonen gjorde det den kunne for å la klager komme til orde da hun tok kontakt i etterkant.

PFU uttrykte forståelse for at Milanés ønsket å uttale seg, men konkluderte med at kollegaen var en person som kunne gi relevant imøtegåelse, og at Khrono ikke hadde brutt god presseskikk.

VG gikk fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på tross av å ha tatt bilde av moren til Durek Verrett, mot hennes vilje.

Det er Dureks Verretts eldste søster, Demetria de la Nuit, som med samtykke fra Verretts mor, Veruschka Urquhart, som har klaget VG inn for PFU.

Klagen gjelder en VG-artikkel som omhandler arbeidsmetodene til Se og Hør, i ukebladets dekning av Verrett. Urquhart blir i artikkelen sitert på at hun ikke vil la seg intervjue fordi hun har kontrakt med noen andre, og søsteren blir sitert på at moren har en kontrakt.

Søsteren mener hun snakket med VG «off record», og at det var brudd på kildevernet og kravet om premisser at hun likevel ble sitert i artikkelen.

Hun reagerer også bildet i artikkelen, som viser hånden til moren:

«Moren min er spesielt såret etter møtet. Da VG-journalistene kom til hjemmet hennes, åpnet hun døren litt og snakket med dem av ren høflighet. Da hun flyttet på hånden sin, tok de bilde av den, med fersk jord under neglene fordi hun hadde arbeidet i hagen», skriver de la Nuit i klagen.

Utvalget var noe i tvil, særlig rundt bildet som ble tatt av moren til Verrett.

– Det har blitt tatt et bilde mot hennes vilje. Selv om det er hånda tenker jeg: Hvor går grensen, spurte representant fra allmennheten, Ylva Lindberg.

Utvalget var stort sett enige om at sitatene ikke var rammende, men saksopplysninger, og at bildet av hånden ikke er identifiserende.

Etter en relativt kort diskusjon endte utvalget på at VGs publisering var innenfor god presseskikk.

VGs etikk- og dokumentarredaktør Anders Sooth Knutsen var til stede under behandlingen.

– I det store og hele følger PFU VGs argumentasjon, og det er vi tilfredse med, sier Knutsen til Journalisten.

«Salmonella: Folkehelsa klandrer svinekjøtt, men ingen smittefunn på 24 år», var tittel på en Nationen-artikkel publisert i juli.

Folkehelseinstituttet (FHI) reagerte på tittelen, og klaget til Pressens Faglige Utvalg som onsdag behandlet klagesaken.

FHI mente Nationen feilaktig hevdet at instituttet advarte mot norsk svinekjøtt, og viste til at de i en pressemelding viste til generelle smittekilder i Europa, ikke i Norge. Dette ble også presisert overfor redaksjonen før publisering, uten at det ble tatt hensyn til, står det i klagen, ifølge PFUs oppsummering.

Nationen mente FHI ikke påviste faktiske feil i artikkelen. Tittel og ingress er tabloid og spisset, men har dekning i artikkelen, argumenterte avisa i sitt tilsvar.

Avisa mente at det kom tydelig frem i artikkelen at tittelen henviser til et større historisk bilde, og ikke gjaldt dett aktuelle omtalte salmonellautbruddet.

Utvalget diskuterte saken mest opp mot Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll, med tanke på hvordan avisa framstilte den aktuelle FHI-pressemeldingen.

Sekretariatet foreslo å felle avisa på punkt 3.2, santidig som flere av representantene syntes det var strengt å skulle gå til fellelse. Språket i pressemeldingen åpnet for ulike tolkninger, ble det påpekt i diskusjonen.

Flertallet ønsket likevel å felle: Nationen ble felt for brudd på god presseskikk.

Flere av representantene, blant annet PFU-leder Anne Weider Aasen, skulle vurdere hvorvidt de tok dissens i konklusjonen.

Ifølge Aftenposten svarte Document-journalist Espen Teigen et tydelig «ja», da han tirsdag morgen fikk spørsmål om han innrømmer straffskyld i pendlerboligsaken. Det ble kjent forrige uke at Teige erkjenner skyld etter tiltalen.

Dermed har han innrømmet at han fikk tildelt pendlerbolig han ikke hadde krav på, da han var politisk rådgiver for Sylvi Listhaug.

Ifølge Aftenposten kom imidlertid innrømmelsen for sent til at aktor mener den bør gi særlig strafferabatt, og nå bes det om 11 måneder fengsel.

Teigen skal ha ha spart 395.411 kroner på den skattefrie pendlerboligen fra 1. mars 2016 til 18. april 2018, og ble ble i juni tiltalt for grovt bedrageri.

Kort tid etter ble han ansatt i Document. På dette tidspunktet nektet Teigen straffskyld, og redaktør i Document Hans Rustad forklarte ansettelsen overfor Journalisten med at folk må få en sjanse.

– Vi synes han er en ressurs, og han har lagt alt på bordet, sa han til Journalisten i juni.

Tirsdag er Rustad i retten, men på spørsmål fra Journalisten om hvordan Teigens fremtid i Document ser ut, tatt i betraktning innrømmelsen, sier han at det er mer naturlig å kommentere når det er kommet en dom.

Han legger likevel til:

– Vi støtter Espen og hans jobb hos oss er trygg.

Kommunene Randaberg og Stavanger har vedtatt å selge sine aksjer i Bygdebladet & Randaberg Rennesøy til Amedia, som fra nå er eneste eier i avisa, skriver Amedia på egen nettside.

– Dette er en forståelig beslutning i de to kommunene. Vi har opplevd dem som gode og samarbeidsvillige eiere som har vært opptatt av å gjøre det beste for avisa, og takke for den perioden vi har drevet den sammen. Nå gleder vi oss til å utvikle Bygdebladet videre sammen med avisas dyktige medarbeidere, til glede for lesere og annonsører, sier styreleder Ole Morten Ona Ringdal.

Fram til nå har Randaberg kommune eid 34 prosent av aksjene, mens Stavanger kommune har eid 15 prosent. Amedia har vært majoritetseier med 51 prosent av aksjene.

Mandag 16. desember vedtok kommunestyrene i Randaberg og Stavanger å godkjenne innstillingen om å selge aksjene.

For aksjene betalte Amedia 3,9 millioner kroner til Randaberg og 1,7 millioner kroner til Stavanger.

Endringene i eierskapet vil ikke påvirke driften av avisa, ifølge styreleder

Den tidligere Aftonbladet-profilen og spaltisten Fredrik Virtanen ble persona non grata i svensk mediebransje etter metoo-avsløringer i 2017. Han ble også beskyldt for voldtekt, noe han hele tiden har benektet.

Et forsiktig comeback fikk Virtanen i 2022, da Vestmanlands Läns Tidning (VLT) hentet ham inn som frilansspaltist. Men nå er det slutt, skriver svenske Journalisten.

Det er økonomiske årsaker til dette, forteller sjefredaktør Daniel Nordström til det svenske fagbladet.

– Beslutningen om å si opp Virtanens kontrakt er utelukkende basert på økonomiske faktorer. I løpet av året har vi gjort nødvendige innsparinger og neste år kutter vi kraftig i frilansbudsjettet. Det og ingenting annet er grunnlaget for beslutningen. Jeg er enormt fornøyd med arbeidet Fredrik Virtanen har gjort for VLT.

VLT eies av Bonnier News Local.

Aktor i straffesaken mot Espen Teigen ber om 11 måneders fengsel ved skyldig dom for grovt bedrageri.

Det melder Aftenposten, som rapporterer fra rettssaken i Oslo.

Teigen står tiltalt for bedrageri i bruk av pendlerbolig i tiden mens han var politisk rådgiver i Fremskrittspartiet.

I ettertid har han gått over til journalistikken og jobber nå i Document, tidligere Nettavisen og Trønder-Avisa.

I forrige uke bekreftet Teigen offentlig at han erkjente skyld etter tiltalen.

Kampanje får opplyst fra Kultur- og likestillingsdepartementet at Medietilsynets kartlegging av status og fremtidig utvikling av de økonomiske forutsetningene for de redaktørstyrte mediene i Norge, først blir klar i slutten av januar.

Tilsynet er særlig bedt om å vurdere hvordan regelverket for merverdiavgift påvirker medienes muligheter til å tilby attraktive medietjenester til unge. Dette kommer etter at regjeringen overraskede fjernet momsfradraget for elektroniske nyhetstjenester i lyd og bilder i statsbudsjettet for 2023, noe som har rammet TV 2 hardt.

Da Journalisten intervjuet kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery tidligere i høst, sa hun at utredningsarbeidet skulle være ferdig mot slutten av inneværende år – alternativt tidlig på nyåret.

Onsdag i forrige uke informerte Schibsted Media-ledelsen om at det lå an til en større nedbemanning i 2025.

Beskjeden kom overraskende på mange, og flere reagerte også på at nyheten ble sluppet to uker før jul. Ikke minst når ledelsen ikke kunne si noe konkret om hvordan kuttene vil ramme de ulike virksomhetene.

Ifølge svenske Journalisten var det fagforeningene som krevde at informasjonen skulle komme nå. Blant annet fordi man fryktet at saken skulle lekke ut til bransjemediene.

– Ledelsen ønsket å vente til januar, men vi insisterte på at de skulle informere personalet nå. Dette var fordi så mange visste hva som foregikk at det var en risiko for at det ville lekke til bransjemedier. I et slikt tilfelle ville medlemmene fått informasjon bare noen dager før jul, i stedet for to uker før som nå. Det hadde vært enda verre, sier Cecilia Vaccari, leder for redaksjonsklubben i Aftonbladet til svenske Journalisten.

I et intervju med Journalisten fredag, fortalte konsernsjef Siv Juvik Tveitnes at Schibsted Media må kutte fordi selskapet ikke har en økonomi som går opp; inntektene flater ut og kostnadene fortsetter å vokse.

– Da må vi ta grep for å forsikre at det er langsiktig bærekraft, og for å sikre journalistikken vår. Det er så enkelt og så vanskelig.

Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, de to Dagbladet-journalistene som har skrevet den omstridte boka «Partiet», varslet for en uke siden at de ville klage flere medier inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

PFU har imidlertid ikke mottatt noen klager ennå. Det bekrefter de overfor Journalisten mandag.

TV 2, Aftenposten, Bergens Tidende og VG kan forvente å bli klaget inn, fortalte de to til NRK forrige uke. Blant annet varslet journalistene klage på VG-podkasten «Mediebobler» der Gard Steiro og Anders Giæver er programledere.

På spørsmål om de to journalistene ser for seg å sende klager innen året er omme, svarer Jørgen Gilbrant på sms at det ikke er helt landet.

Katrine Silseth Naas blir ny journalist på Sunndalsøra for lokalavisa Driva, melder avisa selv.

Silseth Naas er født og oppvokst på Eide på Nordmøre, og kommer fra jobb i Åndalsnes Avis, der hun vært ansatt siden 2021.

– Jeg er kjempeimponert over det Driva har gjort de siste årene, der avisa har utviklet seg til å bli et flaggskip på Nordmøre. Det trigget meg, og jeg gleder meg veldig til å være en del av den satsingen, sier hun til sin nye arbeidsgiver.

Hun skal blant annet ha ekstra fokus på levende bilder og sosiale medier i sin nye jobb.

Silseth Naas har vært klubbleder i Åndalsnes Avis, og også observatør i styret til Polaris Media Nordvestlandet, som både Åndalsnes Avis og Driva er del av.

Amerikanske ABC News har inngått et forlik med påtroppende president Donald Trump etter at han saksøkte tv-kanalen for nyhetsanker George Stephanopoulos uttalelser i programmet «This Week» om at Trump var dømt for å ha voldtatt journalist og forfatter E. Jean Carroll.

Det riktige er at Trump ble dømt for seksuelt overgrep og ærekrenkelser mot Carroll i et sivilt søksmål.

Han er imidlertid dømt til å betale henne nærmere 90 millioner dollar i erstatning.

Forliket mellom ABC News og Trump innebærer at kanalen skal 15 millioner dollar til Trumps framtidige presidentbibliotek, skriver NTB. Kanalen skal også betale én million dollar for å dekke Trumps advokatutgifter.

Til sammen nærmere 170 millioner norske kroner.

Først nektet han straffeskyld, men nå erkjenner Espen Teigen bedrageriet, skriver TV 2.

– Dette er en sak som har kostet meg dyrt, både personlig og profesjonelt. Jeg har lært mye, og jeg erkjenner at jeg brøt reglene. Nå står jeg klar til å ta min straff og legge dette bak meg, sier han til TV 2.

Teigen er tiltalt for i perioden fra 1. mars 2016 til 18. april 2018 å ha lurt ansatte ved Statsministerens kontor til å tildele ham en gratis pendlerbolig selv om han ikke hadde krav på det.

Ifølge tiltalen meldte han ikke fra om den skattemessige fordelen, og på denne måten tjente han 390.000 kroner.

Teigen sier til TV 2 at han har betalt tilbake pengene.

– Jeg har valgt å ta ansvar for en feil jeg gjorde da jeg var 23 år og fersk som politisk rådgiver i Justisdepartementet. Den gangen fikk jeg tildelt pendlerbolig uten at jeg skulle hatt det. Det var ufattelig dumt av meg, og jeg har innsett feilen min – og tar ansvar for det jeg gjorde, sier han.

Tirsdag starter rettssaken mot ham.

I dag er Teigen tilknyttet nettavisen Document som journalist.

Ifølge The Sports Journalist Barometer Report 2024, som publiseres av United Against Online Abuse, svarer 95 prosent av sportsjournalistene som har deltatt i denne globale undersøkelsen at nettbasert trakassering rettet mot dem og deres kolleger er utbredt, 75 prosent mener det har vært en økning i alvorlighetsgraden av trakasseringen det siste året og 85 prosent svarer at det kan påvirke om de velger å forfølge visse saker.

Det er britiske Press Gazette som forteller om dette i sitt nyhetsbrev.

På plattformen Bluesky har sosiale medier-sjef og teknologikommentator i Dagens Næringsliv, Eirin Larsen, delt et innlegg med bilder av en arbeidspult i DN Media Group-bygget.

– Ikke noe å si på innsatsen til redaksjonens rampenisse, nei, skriver Larsen om bildene som blant annet viser at arbeidspulten er pakket inn i julepapir.

Pulten tilhører breakingssjef John Thomas Aarø, får Journalisten bekreftet.

Journalisten har ikke forsøkt, og kommer heller ikke til å forsøke, å få noen kommentar fra Aarø om han synes påfunnet var morsomt.