Nettavisen felt for Stephansen-kommentar

BBC World Service, den britiske rikskringkasterens internasjonale arm, planlegger å kutte 130 stillinger, skriver Press Gazette.

Målet er å spare seks millioner pund i løpet av 2025. Det tilsvarer drøyt 83 millioner norske kroner.

Utenriksminister David Lammy kunngjorde i november en ekstrabevilgning på 32,6 millioner pund for 2025/26, men BBC må likevel spare. BBC forklarer dette med at «frysing» av lisensavgiften, global inflasjon og behovet for digital og teknologisk vedlikehold gjør besparelser nødvendige.

Facebook- og Instagram-eier Meta skal betale 25 millioner doller, rundt 280 millioner norske kroner, for å oppnå forlik med USAs president Donald Trump, melder Wall Street Journal.

Meta ble saksøkt etter at de stengte sosiale medier-kontoene til Trump, etter innlegg han publiserte i forbindelse med angrepet på kongressen 6. januar 2021.

22 av dollarmillionene skal brukes til å finansiere et såkalt presidentbibliotek, melder avisa.

I en stor gjennomgang har Aftenposten undersøkt bilordningene i 25 statlige selskaper.

Noen får «småpenger», skriver Aftenposten, mens andre får nesten en hel årslønn i billønn.

Oversikten viser imidlertid at de fleste ikke har billønn, men får betalt pr. kjørte kilometer.

En av dem som får billønn er kringkastingssjefen.

Da Vibeke Fürst Haugen ble ansatt i stillingen i 2022, var firmabil en del av lønnen, skriver Aftenposten. Haugen kunne lease seg en bil med kjøpspris på 880.000 kroner, og hun valgte en bil til 543.000 kroner.

I 2023 ble denne ordningen avviklet, og Haugen fikk i stedet 130.000 kroner i fast, årlig billønn, viser Aftenpostens oversikt.

Denne beslutningen ble ifølge avisen fattet muntlig av styreleder og Haugen. Det er NRK som opplyser dette til Aftenposten.

Billønnen kommer i tillegg til hennes årlige lønn på 3,5 millioner kroner.

Kampanjes kilder mener at NRK nå er i mål med antall sluttpakker. Fredag har kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen invitert til nytt allmøte.

Fristen for å søke sluttpakke gikk ut 15. januar. Målet til NRK er å kutte kostnadene med 200 millioner kroner i inneværende år – og ledelsen har anslått en nedbemanning på 70-90 årsverk.

– Jeg har hørt av pålitelige kilder at konsernet er i mål med kuttene i antall årsverk. Om det betyr nedbemanning av 70, 80 eller 90 årsverk – vet jeg ikke, annet enn at NRK er i mål. Mer får vi vite på fredag, sier leder for redaksjonsklubben i NRK Kultur, Jakob Arvola, til Kampanje.

Leder for Norsk Journalistlag i NRK, Anne Berit Larsen, sier til Kampanje at hun verken vil bekrefte eller avkrefte om NRK er i mål med årsverk-kuttene.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Det var Dagbladets anmeldelse av bidragene til semifinalen i Eurovision som ble klaget inn for PFU. «Og nå: Brødrene Qui ..., unnskyld, Marcus & Martinus», var vitsen klager, Kjell Erik Gunnarsen, mener brøt god presseskikk.

Han er far til artistbrødrene Marcus og Martinus.

– Det er mye som er ubehagelig i pressen, uten at det er i nærheten av å være et presseetisk brudd, sa nestleder i PFU, Ellen Ophaug, under diskusjonen i utvalget onsdag.

Dagbladet mener Quisling-begrepet i denne humoristiske konteksten ikke har sin opprinnelige tyngde, og at anmelderen faktisk ikke mener brødrene er landssvikere.

Hadde de fortsatt vært barn kunne det vært et presseetisk brudd, mente noen av utvalgets medlemmer under PFU-møtet.

PFU uttrykte forståelse for klagerne, men la vekt på at det skal være rom for svært sterke meninger og spisse formuleringer på meningsplass.

Dagens Næringsliv (DN) publiserte en artikkel om at syv personer var dømt i en av norgeshistoriens største narkotikasaker.

To menn som fikk 21 års fengsel ble begge identifisert ved navn, og det er advokaten til en av mennene som har klaget inn artikkelen. Han mente identifiseringen påførte tredjepart, som ektefelle, mor og søsken, en urimelig belastning.

DN mener forbrytelsens alvor og sakens unike karakter i norsk rettshistorie, forsvarer identifiseringen.

Under diskusjonen i utvalget onsdag ble det lagt stor vekt på DNs gode arbeid i saken. På tross av at identifisering er en belastning for tredjeperson, ble identifiseringen gjort etter dommen var klar.

– Man har gjort grundige vurderinger, og jeg mener DN lander på den riktige siden, sa PFU-leder Anne Weider-Aasen under diskusjonen.

«Omtalen fremstår som saklig og nøktern», heter det i uttalelsen fra utvalget, som også la vekt på at det ikke var brukt bilde av mennene.

Det er en nyhetsartikkel om at Bærum kommune må betale 30.000 kroner i erstatning til en ansatt etter dom i Diskrimineringsnemnda, som er klaget inn til PFU.

Lars Christensen har klaget artikkelen inn på vegne av varsleren som opplevde utfrysning, kritikk og omplassering etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ved en institusjon. Klager mener varsleren ble identifisert i artikkelen, at vedtaket i nemnda ikke ble gjengitt korrekt og at Budstikka hadde slagside.

Under diskusjonen kom det tydelig frem at utvalget ikke mente artikkelen kvalifiserte til brudd. Budstikka avviser på det sterkeste at kommunen har kunnet instruere hva redaksjonen publiserte i denne saken.

Den kristne avisen Dagen omtalte et Facebook-innlegg fra en prest som stod frem som homofil. «Prest annonserer at han er homofil og skiller seg fra kona», skrev avisen i tittelen.

I flere oppfølgende artikler og kommentarer fortsatte Dagen dekningen rundt homofili, blant annet med en artikkel om en pastor som uttalte at kirkemedlemmer som lever i synd, bør utstøtes og overlates til Satan.

Klager er det tidligere ekteparet som mener Dagen reduserte deres private livskrise til en teologisk debatt for å fremme avisens egen agenda.

Dagen, på sin side, mener presten er en offentlig person som aktiv i Frimodig kirke, en konservativ gruppering i Den norske kirke som er imot likekjønnet vielse. Avisen mener også ekteparet søkte offentlighet ved å gå ut i sosiale medier, og at saken hadde offentlig interesse i kristen-Norge.

– Jeg har ingen problemer med å forstå dette er vanskelig, gitt klagers livskrise, sa nestleder i PFU Ellen Ophaug under diskusjonen.

Men utvalget mener det ikke finnes noen presseetiske brudd i dekningen til Dagen, selv om de forstår at klager opplevde deler av Dagens dekning som en belastning.

Klagen som ble behandlet i PFU onsdag gjelder en Finansavisen-artikkel om en gründer som hadde bygget opp et finansnettsted mens han i perioder var sykemeldt fra sin stilling i politiet.

Finansavisen opplyste om at en promillesak satte en bråstopp for politikarrieren.

Det stod at politiet hadde stoppet ham i Fitjarvegen og at han måtte avgi blodprøve som viste en promille på 1,39. I samme artikkel ble det omtalt at saken endte «godt» for gründeren fordi saken ble henlagt på grunn av manglende bevis.

Klager mener avisen fremstilte ham som skyldig i promillekjøring, men han ble aldri stoppet av politiet med promille, tiltalen ble trukket og klager fikk til slutt erstatning.

Finansavisen mener feilen om stedet for promilletest var uvesentlig og ble rettet innen få minutter.

Var feilen så stor at rettelsen ikke veier opp, spurte utvalgsmedlemmene under diskusjonen, og reagerte på at Finansavisen underspiller hva feilen består i. To av utvalgsmedlemmene vurderte dissens i saken, fordi de anså feilen som grov.

Utvalget konkluderte til slutt at feilen var alvorlig, men at innklaget nettartikkel ble rettet etter få minutter.

PFU legger stor vekt på at det i samme artikkel ble opplyst at promillesaken var henlagt.

Finansavisen brøt god presseskikk da de omtalte leder for KFUK KFUM Global, Fredrik Glad-Gjernes, i september. Det slo PFU fast onsdag.

Avisen burde ha hatt bedre dialog for å hente inn svar, mente utvalget onsdag, og felte avisen for brudd på punkt 4.14 i VVP om samtidig imøtegåelse.

Artikkelen hadde tittelen «Langtidssykmeldt kristen-leder er statlig betalt yrkesdemonstrant» og er klaget inn av Lina K. Lillebo på vegne av av Glad-Gjernes selv. Klager mener Finansavisen gikk langt i å insinuere at Glad-Gjernes misbruker sykelønnsordningen, og at avisen mistenkeliggjør, latterliggjør og mobber.

«Dette er ikke gjort med saklighet og omtanke. Det er heller ikke et synlig skille mellom hva som er fakta og hva som er kommentarer», heter det blant annet i klagen. Klager reagerer også på at Glad-Gjernes ble identifisert med navn og bilde.

Under PFU-møtet onsdag ble det mest diskusjon rundt samtidig imøtegåelse. Finansavisen forsøkte nemlig å komme i kontakt med klager dagen før, og samme dag som publisering. Klager svarte ikke på halvannet døgn. Klager hevder han var i møter og på reise, og ikke hadde anledning til å svare.

Finansavisen la også vekt på at Glad-Gjernes er en rutinert kilde, som burde kunne forventes å svare innen rimelig tid.

– Dette er en person som har søkt offentligheten selv, befant seg i en slags maktposisjon og som dermed må tåle en del omtale, sa leder Anne Weider-Aasen under diskusjonen.

I en sak med sterk eksponering og personlige forholde, burde likevel redaksjonen ventet på samtidig imøtegåelse på tross av at klager drøyde med svar, mener utvalget. Men under diskusjonen ble det erkjent at tidsperspektivet har vært svært vanskelig å vurdere, og at rutinerte aktører strengt tatt bør kunne gi beskjed om at man er opptatt.

Petter Northug skal ikke være TV 2-ekspert og kommentator under ski-VM, skriver TV 2 i en pressemelding.

Mediehuset har satt det redaksjonelle samarbeidet med Northug på pause.

Grunnen er at TV 2-profilen har for mange engasjement, som i sum ikke er forenlig med en redaksjonell rolle, mener TV 2.

– Petters engasjement i TV 2 er viktig for oss, og vi fortsetter samarbeidet på sikt som følge av vår satsning på vinteridrett. Men akkurat nå har Petter for mange jern i ilden, som ikke er forenelig med å være kommentator og ekspert, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2.

Klager er Kirkenes havn ved havnesjefen som har klaget inn en nettartikkel hos NRK. Artikkelen handler om at havnesjefen hadde «forhandlet om samarbeid med kinesisk statseid shippingselskap».

Senere fulgte NRK opp med en nettartikkel der det het at «[r]egjeringen bruker sikkerhetsloven mot Kirkenes havn».

Klager mener artikkelen var feilaktig og tendensiøs, og bidro til mistenkeliggjøring. Kirkenes havn har arbeidet for at det kinesiske rederiet skal begynne å bruke havna, men aldri forhandlet om et samarbeid, heter det i klagen.

Klager mener også at alle forsøk på å få inn rettelser ble avvist av NRK, og at Kirkenes havn ble nektet tilsvar. Klager reagerer også på at et bilde av havnesjefen på vei inn i et møte, ble tatt i skjul.

NRK avviser brudd på god presseskikk. De mener havnesjefen er blitt forelagt alle opplysninger i saken og fått anledning til å kommentere. Dermed har det ikke vært behov for tilsvar, mener NRK.

Utvalget var helt enige om at artiklene ikke innebar presseetiske brudd.

Utvalget mener imidlertid at NRKs dekning har vært god og har satt søkelys på et viktig tema.

Partiet Norgesdemokratene reagerer sterkt på en episode av dokumentarserien «Sønner av Norden», og har klaget NRK for PFU.

Episoden handlet om nasjonalisme og innvandringsmotstand og Norgesdemokratene ble omtalt i forbindelse med at ungdomspartiets leder deltok i episoden.

En forsker uttalte i serien at slike politiske partier, som kjennetegnes av en svært ekskluderende nasjonalisme, utgjør en trussel mot det åpne, liberale demokratiet.

Ledelsen i Norgesdemokratenes har opplyst at de ble orientert om programmet gjennom deres ungdomsleder, men programmet ble noe annet enn de de ble forespeilet.

NRK mener de ikke har brutt god presseskikk og at redigeringen ikke skapte et feilaktig inntrykk. Det mener også utvalget, som sier dokumentaren var nyansert.

– Jeg forstår ikke helt hva de klager på her, sa representant for allmennheten Asle Toje under diskusjonen.

Merverdiavgiftsfritak må være uavhengig av plattform, er konklusjonen til Medietilsynet i rapporten som ble lagt fram i dag.

Anbefalingen fra Medietilsynet kommer på bakgrunn av en ny utredning om redaktørstyrte mediers økonomiske situasjon og framtidsutsikter, som er utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Medietilsynet.

Utredningen ble bestilt av Kultur- og likestillingsdepartementet, og overlevert til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på Pressens hus i dag.

– Rapporten viser at det ikke er lett å være norsk mediehus i 2025, og at det neppe blir enklere framover. Det er et stort behov for investeringer i teknologi og i nye formater, samtidig som konkurransen fra teknologiplattformene blir sterkere. Regjeringen vil fortsatt bidra til et sterkt mediemangfold i Norge, og vi vil gi gode rammebetingelser til de redaktørstyrte mediene. Denne rapporten blir et viktig underlag når regjeringen skal diskutere innretningen på mediestøtten framover, sier Jaffery.

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, legger til:

– Selv om kjerneproduktet for de fleste redaktørstyrte medier fortsatt er tekstbasert, har både arbeidet med denne utredningen og øvrig dialog vi i Medietilsynet har hatt med mediebransjen, gjort det tydelig at lyd- og videoinnhold blir stadig viktigere, ikke minst for å nå unge brukere. Dette må reflekteres i innretningen på rammevilkårene, for å unngå at de redaktørstyrte medienes posisjon og samfunnsrolle svekkes, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.

Utredningen «Redaktørstyrte mediers økonomiske forutsetninger – i dag og framover» baserer seg på analyser av nåsituasjonen for redaktørstyrte medier og en vurdering av utviklingen av de økonomiske forutsetningene fremover.

– Det er viktig at reguleringer ikke er innrettet slik at de virker hemmende på innovasjon og utvikling av nyhetsformater som tiltrekker seg fremtidens mediebrukere. Nyheter publisert som tekst, lyd og levende bilder bør derfor behandles likt avgiftsmessig, sier Mari Velsand.

Tre klager fra forsvarsindustrikonsernet Nammo ble behandlet av PFU onsdag.

Det var NRK, Aftenposten og Harstad Tidende som var klaget inn, og Nammo mente de tre mediene på ulik måte hadde fremstilt det som at Nammo, direkte eller indirekte, har levert norske våpen til Israel som brukes i Gaza.

Klagen mot NRK var først ut under behandlingen, og utvalget mente kringkasteren har brutt god presseskikk i henhold til Vær varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14 om opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

NRK hadde publisert tre artikler som var klaget inn, der det blant annet ble skrevet at norske elever ned i 16-årsalderen jobber med våpenproduksjon i Nammo, og at Nammo leverer «norske våpen» til Israel via USA. Alderen til lærlingene var feil, noe NRK også har rettet opp.

At våpen som består av deler fra Nammo kan kalles norske våpen, mener utvalget det skal være rom for.

Utvalget understreket at temaet er viktig, men mente NRK hadde bommet, og det endte dermed med fellelse.

Aftenposten gikk fri

Klagen mot Aftenposten gjaldt en formulering i et debattinnlegg med tittelen «Norskproduserte våpen hjemsøker oss i Gaza».

Aftenposten endret tittelen «norske våpen», men Nammo var likevel ikke enig i formuleringen. Norske våpen sendes ikke til Israel, når våpnene er produsert i USA, mente konsernet.

Det er praktisk talt ulovlig å eksportere våpen fra Norge til Israel, og påstanden er feil, hevdet Nammo som klaget Aftenposten inn for brudd på VVPs punkt 3.2 og 4.14 om opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Aftenposten mente det innklagede innlegget inngår i en løpende debatt, som Nammo deltar aktivt i. Nammo har ikke rett på samtidig imøtegåelse i debatten, mente Aftenposten, som også har publisert innlegg fra konsernet etter det innklagede innlegget.

Under diskusjonen var utvalget enige om at det på debattplass skal være rom for å bruke formuleringen «norske våpen» om våpen fra Nammo. Første utgave av det påklagede innlegget hadde formuleringen «norskprodusert», som var upresist, men ikke nok til fellelse, mente utvalget.

Harstad Tidende felt

Det var også et debattinnlegg som er klaget inn i Nammos tredje klage. Innlegget med tittelen «Norge – en passiv krigsprofitør», publisert i Harstad Tidende, gikk også for langt og brøt med god presseskikk i lys av VVP punkt 3.2 om opplysningskontroll.

Avisen avpubliserte innlegget etter klager gjorde dem oppmerksom på det de mente er flere faktafeil.

Mange i utvalget reagerte likevel på adferden til Nammo, som de mente ikke har bidratt til god nok dialog med mediet. Nammo bidro heller ikke nok til å underbygge faktaopplysningene i saken og burde vært mer med på å rydde opp i feilene, mente utvalget. Dermed gikk Harstad Tidende fri for brudd på VVP punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Det er et viktig prinsipp at en mektig samfunnsaktør har plikt til å opplyse i samfunnsdebatten, sa blant annet Eivind Ljøstad under diskusjonen.

Flere i utvalget tvilte litt rundt fellelse fordi Harstad Tidende avpubliserte, og spurte seg hvorvidt avpubliseringen veier opp for det opprinnelige overtrampet.

Boka «Partiet» var også tema i onsdagens andre PFU-sak. Klagen gjelder en Debatten-sending der det ble vist frem et bilde av Trond Giske, og en tittel på bakveggen i studio der det sto: «De oppdiktede varslene».

En tidligere ansatt på Stortinget har klaget med samtykke fra varslere, og mener NRK skapte et villedende inntrykk av at varslene var oppdiktet. Han anførte at dette var en alvorlig påstand, uten dekning, og at det i sendingen også ble fremsatt en annen sterk og usann anklage om at varslene var «fabrikkert».

NRK avviser dette.

Utvalget var skjønt enige med NRK og mener balansen i programmet var god.

«Utvalget merker seg at programlederen også viste til at flere enn de tilstedeværende var invitert og hadde fått muligheten til å kommentere det som kom frem i sendingen», heter det blant annet i uttalelsen fra PFU.

Dagens PFU-møte starter med en sak som er delvis lukket. Strømmingen fra møtet begynner derfor cirka 9.30.

Radioprofilen Siv Fossåskaret er en av åtte i NRK Vest som har tatt sluttpakke, melder BA.

– Nå er det offisielt, ja. Det er ikke noe jeg går og roper ut i korridorene akkurat. Men når folk spør, får de vite at ja, det er slutt, sier Fossåskare til BA.

NRK har tilbudt sluttpakke til alle ansatte i forbindelse med at mediehuset skal spare 200 millioner kroner i inneværende år – og som en følge av det skal bemanningen reduseres med 70-90 årsverk.

Regiondirektør Rune Møklebust opplyser til BA at åtte ansatte i NRK Vest har fått innvilget sluttpakke. Seks av dem er stasjonert i Bergen.

– Med det får vi i hovedsak tatt vår del av kuttene her i distriktet, og vi unngår å måtte gå videre med nedbemanning. Det er vi glade for, sier Møklebust.

Fossåskaret, som er mest kjent for morgensendingene fra Bergen, forteller at hun ikke slutter fordi hun mistrives.

– Det var vel mer at jeg tenkte: «Jeg blir 63 år, kanskje kan det bli godt å sove litt lenger enn til klokken 04.00 om morgenen».

Etter 16 år på lufta er det slutt for det populære P1-programmet «Utakt», skriver NRK i en pressemelding. Siste sending blir 24. februar.

Programlederduoen Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland har ledet radioprogrammet fra NRK Rogalands studioer i Stavanger siden 2009.

Årsaken til at det nå er slutt, er at Skjæveland fikk innvilget sluttpakke og dermed forlater NRK.

– Det er et imponerende stykke arbeid gutta har lagt ned over mange år for å underholde lytterne sine. Og når jeg sier «sine», så mener jeg også det på et vis. For de har bygget seg opp en gjeng, som har slått på radioen når de har vært på, sier Bjørn Tore Grøtte, P1-sjef i NRK, i pressemeldingen.