Olav Sandnes: – Syretesten nå er handling

Mandag denne uka startet Document-journalist Espen Teigen soningen av sin fengselsstraff.

Teigen skriver selv om dette i en artikkel på Document.

«Jeg skal sone min dom. Men jeg lar meg ikke knekke. Når jeg er ute, fortsetter vi kampen. Vi skal avsløre sannheten, utfordre makten og holde dem ansvarlig – uansett hvor mye de prøver å beskytte hverandre», skriver Teigen.

Document-journalisten ble i desember dømt til ni måneders fengsel for urettmessig bruk av pendlerbolig i tiden da han var rådgiver for Frp.

Monica Flatabø forlater jobb som undersøkende journalist i VG, og blir redaksjonsleder hos Svarttrost.

Det melder podkastprodusentene selv i en pressemelding.

– Dette er uten tvil en drømmejobb. Jeg gleder meg til å jobbe med sterke og berørende lyddokumentarer. Og jeg håper jeg kan bidra til at viktig og undersøkende lydjournalistikk når bredt ut, sier Flatabø i meldingen.

Ansvarlig redaktør Kari Hesthamar mener kombinasjonen gravejournalist og historieforteller er perfekt for Svarttrost, og trekker også fram Flatabøs erfaring med sårbare kilder og vanskelige saker.

– Monicas erfaring vil styrke teamet i Svarttrost og gjøre oss enda bedre rustet til å jobbe med viktig journalistikk fremover, sier Hesthamar i meldingen.

Flatabø har blant annet jobbet med ulovlig adopsjon og overgrep på barneverninstitusjon, og står også bak dokumentarboka «En sånn jente» som handler om voldtekt.

I 2022 var Flatabø en av VG-journalistene som vant Skup-diplom for prosjektet «Grenseløs terapi» og podkastserien «Dukkemannen». Podkasten ble produsert av Svarttrost i samarbeid med VG.

Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde gjør denne uka sin skjønnlitterære debut, når hun gir ut boka «Papirhud» på Oktober forlag.

Forlaget omtaler boka som «en samling fortellinger som skildrer komplekse kjærlighetsbånd og relasjoner».

Grinde har vært journalist, kommentar og spaltist i DN siden 2006.

Hun har også, sammen med Kåre Valebrokk og Yngve Nilsen, skrevet sakprosaboka «Balansekunstnerne» om ledere og ledelse, utgitt i forbindelse med organisasjonen Ledernes 100-årsjubileum i 2010.

Mediepolitisk talsmann fra Høyre, Tage Pettersen, blir konfrontert med Høyres samarbeid med Frp under landsmøte-debatten.

Frp ønsker å selge ut NRK, hvordan kan vi stole på at det ikke kommer til å skje dersom vi stemmer på dere, spør debattleder Veiby.

– Jeg kan garantere med hele mitt hjerte at vi ikke skal selge NRK. Jeg sender Frp såpass godt at jeg vet at salg av NRK heller ikke er topp ti på deres liste, sier Pettersen.

TV 2 hadde ikke måttet kutte i det redaksjonelle om det ikke var for momsfritaket som forsvant. Det sier TV 2- sjef Olav Sandnes under landsmøte-debatten onsdag.

– Jeg mener det var kulturpolitikere som ikke var på vakt da finansdepartementet tok beslutningen, sier Sandnes.

Nå har imidlertid alle partier på stortinget et plattformnøytralt momsfritak i partiprogrammet, sier Sandnes, som etterlyser endringer så snart som mulig.

– Når kommer det en avklaring, spør Veiby i retning statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Erlend Hanstveit (Ap).

– Det kjedelige svaret er at det viktigste for regjeringen i budsjettforhandlingene er å få ned prisstigningen og rentenivået. I kontrast til det står alle nye utgifter, så det er krevende, svarer Hanstveit.

NJ-leder Tryggestad legger vekt på at momsspørsmålet ikke bare er en TV 2-sak, men en sak for hele bransjen.

– Jeg skjønner det er komplisert, men nå må det skje noe, sier Tryggestad.

Onsdag morgen starter NJs landsmøte med en debatt som stiller spørsmålet: Hva skjer med medienes rammebetingelser?

Erlend Hanstveit, Olav Sandnes, Siv Juvik Tveitnes, Tage Pettersen, og Dag Idar Tryggestad diskuterer medienes samfunnsrolle, momsfritaket og styringssignaler.

Debattleder er Gry Veiby som spør Siv Juvik Tveitnes det er mulig å levere like godt håndverk midt i kuttene til Schibsted.

– Det er mulig, men handler om at vi må prioritere hardere. Det handler om den store trenden som kommer fra avisbransjen. Det har vært et voldsomt skifte fra print til digital som har holdt på i 15-20 år. Det er færre å dele kostnadene på, rett og slett, sier Tveitnes.

Det er viktig å bygge digital lønnsomhet og Schibsted har måttet kutte i alle ledd.

– Det er selvfølgelig ikke bra, sier Tveitnes.

Hvor alvorlig er det, spør Veiby.

– Vi må ta på alvor det som faktisk skjer. Men det er en underliggende trend og vi må sørge for lønnsomhet i våre medier.

Norsk Journalistlag startet dag nummer 2 på sitt landsmøte med debatten

«Hva skjer med medienes rammebetingelser: Samfunnsrollen, momsfritaket og styringssignaler».

Deltakere er Erlend Hanstveit (statssekretær i Kulturdepartementet), Olav Sandnes (TV 2-sjef), Siv Juvik Tveitnes (Schibsted Media-sjef), Tage Pettersen (stortingsrepresentant for Høyre), og Dag Idar Tryggestad (NJ-leder).

Debattleder er NRKs Gry Veiby.

Debatten strømmes her.

Under landsmøtedebatten stiller landsstyremedlem og journalist i Fosnafolket, Jakob Ellingsen, spørsmål fra salen om hvordan man skal klare å rekruttere unge folk.

– Tidsklemma føler vi veldig på kroppen, sier Ellingsen og viser til tøffe turnuser.

Grunnlønna er lav, men det er muligheter for masse overtid og jobbing på helligdager, fortsetter Ellingsen om hvilke kort man har på hånda i rekrutteringskampen.

– Dette er en lost case, svarer tillitsvalgt i Schibsted Ingunn Saltbones om situasjonen.

Anders Opdahl på sin side legger vekt på at situasjonen i lokalavisene er vanskelig med store ambisjoner, forventninger fra leserne og begrensede ressurser.

– Jeg begynte i en sånn type avis. Det som drev meg var at jeg opplevde det som veldig meningsfylt. Der har vi et trumfkort som mange andre bransjer ikke kan stille opp med, sier Opdahl.

Hvordan skal vi utvikle kompetanse, spør Dale under dagens landsmøtedebatt, og debattantene er tydelige på at kompetanseheving i bedriftene må innebære at ansatte er nødt til å kunne få bruke nyervervede egenskaper.

– Man må passe på at man får gå rett ut å bruke det, sier kringkastingssjef Fürst Haugen.

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, legger vekt på at det ofte er slik at ansatte ikke får tid til å bruke kompetansen fra for eksempel kurs.

– Da er man like langt, sier hun.

Mediehusene kan sende folk hit og dit på kurs, men om man ikke får brukt kompetansen fungerer ikke løftene, sier Håndlykken. Det er likevel et ansvar for alle parter, fortsetter hun:

– Det handler om at ledere må gi rom, og at den enkelte medarbeider må være offensiv. Men jeg må si det er idioti om man som arbeidsgiver ikke ønsker å kompetanseheve folka dine. Da gjør man dem ikke i stand til å nå målene vi har satt, og da gjør man en dårlig jobb som leder.

Med nedskjæringene i norske media er det færre journalister til å gjøre jobben, er neste tema under landsmøtedebatten. Debattleder Dale stiller Amedia-sjef Anders Opdahl spørsmål om kvaliteten på journalistikken lider av at man løper fortere.

– Det kommer an på linsen, mener Opdahl.

Tatt i betraktning de kvalitative normene i dag på levende bilder, lyd og tempo, har journalistikken endra seg til det positive de siste årene, mener han.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen sier på sin side at fart ofte er av de viktigste kvalitetene i journalistikken i dag, og at man kan gjøre ting mye mer effektivt nå enn tidligere.

– Vi må passe på å bruke teknologien på en fornuftig måte, passe på kvaliteten, men ikke være så redde for å jobbe annerledes enn tidligere.

I undersøkelsen gjort av NJ svarer 47 prosent av respondentene at de føler forventninger fra sjefen om at man er tilgjengelig til enhver tid.

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, sier under debatten at hun forstår at man kjenner på presset når nyhetsproduksjonen går til alle døgnets tider.

– De store organisasjonene har en nyhetsdesk som tar av litt av det presset.

Men så er det samtidig en del ledere og kollegaer som ringer kollegaen, som er ekspert på et felt, og lurer på om de sitter på siste del i en sak.

– Men det er en utfordring man må snakke om - forventningene vi ledere kanskje har, og hvordan kollegaer bidrar. Vi ønsker å ha en kultur for samarbeid, og at man bidrar på saker. Det er viktig for å vinne nyhetskampen, men det betyr ikke at man ikke skal ha betalt for det, sier Håndlykken.

Et arbeidsliv i omstilling er tittelen på debatten om nedbemanning, kompetanse og tidsklemma under landsmøtet.

En undersøkelse gjort av NJ viser at over 70 prosent av journalister jobber gratis på fritiden. Er vi for naive, er spørsmålet fra debattleder Kjetil H. Dale.

– Ja, vi er helt sykt naive. Det er en illusjon vi har om at hvis vi bare står på døgnet rundt, så skal vi få en eller annen belønning. Det er noe forbanna tøys. Det øyeblikket vi ligger nede, får en langstidssykmelding, eller noe sånt så blir man glemt, svarte konserntillitsvalgt i Schibsted, Ingunn Saltbones.

Det er vanskelig, fordi journalister gjerne vil stå på og være ja-mennesker, fortsetter Saltbones:

– Men jeg mener vi strekker strikken for langt.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) skulle egentlig delta på tirsdagens debatt om nedbemanning og endringer i arbeidslivet under landsmøtet til Norsk Journalistlag, men har måttet avlyse sin deltakelse.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, VG-nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, Amedia-konsernsjef Anders Opdahl og Schibsted-konserntillitsvalgt Ingunn Saltbones deltar i debatten.

NJ har nå 8716 medlemmer, kunne NJ-leder Dag Idar Tryggestad fortelle i sin åpningstale. Det er en økning fra 8474 fra forrige landsmøte.

Medlemsveksten er størst blant de unge, sa Tryggestad.

Teknologijournalist Are Thunes Samsonsen har fått innvilget sluttpakke i TU Media, melder Medier24.

– Jeg fikk ikke de utviklingsmulighetene jeg ønsket, og ble ikke plassert i en ny organisasjon der jeg ønsket. Da fant jeg ut at jeg like gjerne kunne ta sluttpakke og utnytte den til å ta meg god tid til å senke skuldrene, se markedet an og forsøke å finne en jobb jeg vil ha fram til pensjonsalder, sier Samsonsen til Medier24.

Lars West Johnsen og Nina Kordahl er ansatt som henholdsvis sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen. Det kommer frem i en pressemelding.

West Johnsen har 22 års erfaring fra Dagsavisen, og kommer fra stillingen som politisk redaktør. Kordahl har vært i Dagsavisen i 13 år, og har de siste årene vært direktør i avisen. Begge har vært konstituert i stillingene siden 3. januar 2025.

Dagsavisen har med dette valgt å etablere en to-ledermodell, i stedet for publisher-modellen som avisen har hatt de siste årene, heter det i pressemeldingen.

– Vi er svært glade for at Lars West Johnsen og Nina Kordahl nå er ansatt som henholdsvis sjefredaktør og administrerende direktør. De er begge erfarne og kompetente medieledere som kjenner Dagsavisen og organisasjonen svært godt. Da vi nå har tydeliggjort avisprosjektet, kommet i havn med en større omstilling og nå også fått på plass en ny ledelse av Dagsavisen, er jeg optimistisk på fremtiden til Dagsavisen, sier styreleder i Dagsavisen, Per Magne Tveiten, ifølge pressemeldingen.

Dagsavisen har vært gjennom turbulente år med flere kuttrunder, nedgang i pressestøtten og har blant annet avsluttet satsingen på lokale utgaver.

Lars West Johnsen sier i pressemeldingen at han er utrolig stolt.

– Å føye seg inn på rekke med folk som Christian Holtermann Knudsen, Martin Tranmæl og Arne Strand, er selvsagt stort. Men å få ansvaret for en avis med vår historie i slike tider som vi lever i nå, fyller meg med alvor og ydmykhet. Vi har mye jobb foran oss, men jeg har veldig stor tro på at avisa igjen vil løfte seg og gjenvinne sin posisjon i førstelinje i kampen for arbeiderbevegelsens idealer om frihet, demokrati og likeverd, sier han West Johnsen.

Kordahl sier på sin side at hun er takknemlig for at tilliten styret i Dagsavisen har vist henne, og at hun gleder seg til å fortsette og lede Dagsavisen sammen med West Johnsen.

– Vi har gjort et godt stykke arbeid med å stake ut avisens retning og gjennomført tiltak for å rendyrke Dagsavisens merkevare. I en tid hvor uavhengig journalistikk og redaktørstyrte medier er viktigere enn noensinne, vil vi jobbe videre med å sikre Dagsavisen den posisjonen avisen fortjener i medielandskapet, sier hun.

Landsmøtet til Norsk Journalistlag er i gang på Clarion Hotel Oslo Airport på Gardermoen.

Møtet åpnet offisielt klokka 12.30.

140 delegater pluss gjester deltar.

Anne Sofie Lid Bergvall blir nisjeredaktør for Altingets syvende nisje, Altinget Digital blir lansert etter påske.

– Vi er utrolig stolte over at Anne Sofie har ønsket å ta på seg dette ansvaret. Da vi lette etter en journalist til å bygge opp Altinget Digital, lette vi etter fire egenskaper hos en kandidat: Hun måtte ha nyhetsteft, dybdeforstelse om politikk, sterk kompetanse om digitalisering og teknologi og være utpreget hyggelig. Anne Sofie treffer på alle fire, og er med andre ord perfekt match for oss i Altinget, sier sjefredaktør Veslemøy Østrem i en pressemelding.

Altinget Digital skal dekke politiske prosesser om digitalisering, både i kommuner, fylker, nasjonalt og internasjonalt.

– Den digitale utviklingen blir stadig mer kompleks. Den griper inn i alle deler av samfunnet og preges av sterke interesser. Det kommer til å kreve mye av politikerne våre å styre utviklingen. Da er det avgjørende med en årvåken presse som bidrar til at det skjer på en demokratisk måte og at debatten er opplyst og faktabasert, sier Bergvall.

Bergvall kommer fra stillingen som politisk journalist i Avisa Oslo. Hun har også flere år bak seg i Aftenposten og i E24. Hun har en bachelor i Midtøsten-historie og har også jobbet som prosjektrådgiver ved ambassaden i Saudi Arabia og i Tankesmien Agenda.

Erlend Arnesen er nyansatt i Forsvarets forum, og skal de neste seks månedene jobbe med sosiale medier og podkastproduksjon.

Arnesen er journalistutdannet fra Høgskulen i Volda 2020-2023, og har siden jobbet med radio i både NRK Innlandet, P3 og NRK Sport. Før dette studerte han musikk og låtskriving i Leeds.

Høsten 2024 fikk Arnesen mye medieoppmerksomhet som deltaker i «Farmen» på TV 2.

Da realitydeltakelsen brått ble aktuell i fjor sommer, måtte Arnesen forlate NRK Sport-sommerjobben tidligere enn planlagt, forteller han.

Men han tror ikke «Farmen»-bakgrunnen var avgjørende for Forsvarets forum-ansettelsen.

– Jeg prøvde å ikke legge så mye vekt på at jeg hadde vært «Farmen»-deltaker da jeg søkte på jobb her, og det var heller ikke noe vi snakket om. Men «Farmen», underholdning, musikk og alt det morsomme jeg har drevet med er en del av meg, og jeg tar det jo med meg inn her også, og det kan nok være at jeg tar tak i temaer på en litt annerledes måte.

Terningmoen militærleir var «alltid i nærheten» i oppveksten på Elverum, men ellers har Arnesen ingen spesiell kjennskap til Forsvaret.

– Jazzgitar på folkehøyskole var min førstegangstjeneste, så jeg har drevet med veldig mye annet enn militæret. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å få denne jobben, men har skjønt at noe av poenget også er at jeg ikke vet så mye om Forsvaret. Jeg skal virkelig sette meg inn i det, formidle tematikken til unge folk og oversette forsvarsspråket til sånne som meg.

Framover skal Arnesen jobbe for å bygge opp «Fofo»-tilstedeværelse på både Instagram og Snapchat, og planlegger en podkast i Lørdagsrådet-stil rettet mot vernepliktige.

Han har allerede funnet seg godt til rette i redaksjonen:

– Det er veldig kult å få jobbe med så flinke journalister, og jeg har allerede blitt glad i denne gjengen. Trivelige folk med enormt mye kunnskap!