Dette er det nye NJ-landsstyret

Etter å ha fungert i rollen siden februar i fjor, er Christina Dorthellinger ansatt som nyhetsredaktør i NTB. En rolle hun har kombinert med sine «gamle» jobb, visuell redaktør i NTB.

Dorthellinger vil lede begge områdene ut 2025. Dette for å skape rom for flere organisatoriske endringer i tiden som kommer, blant annet ansettelse av en visuell direktør, skriver NTB.

– Jeg er svært takknemlig for at Christina tar på seg den krevende, spennende og viktige rollen som nyhetsredaktør for NTB. Hun er akkurat den type leder nyhetsredaksjonen trenger: Faglig svært dyktig, tydelig, lyttende, raus, kreativ og med et bankende hjerte for NTB, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i NTB.

Dorthellinger går inn som fast nyhetsredaktør med umiddelbar virkning.

– NTBs nyhetsredaksjon følger nyhetshendelser verden over døgnet rundt. Dette siste året har vist seg fra en ekstraordinært krevende og utfordrende side, både når det gjelder nyhetsbildet og medieøkonomien. I tillegg er kunstig intelligens en faktor som både forenkler og utfordrer arbeidet vårt, sier Dorthellinger.

Hun legger til:

– Nå skal vi peke ut de viktigste satsingsområdene og ta oss videre. Vi må endre oss løpende, men kan holde fast i at sannhetssøkende og verifiserte nyheter, bilder og video har en svært viktig verdi.

Fædrelandsvennen ønsket ikke å gi politiet opplysninger om et konkret kundeforhold, i forbindelse med en sak om brannstiftelse utenfor Arendal i 2024, skriver Norsk Redaktørforeningen i sitt nyhetsbrev.

«Politiet ville blant annet vite når, og hvor lenge, personen hadde vært abonnent hos avisa, og konkret lesehistorikk på tre datoer. I tillegg ville politiet ha informasjon om leserens IP-adresser», skriver NR.

Saken er også omtalt i Fædrelandsvennen og Rett24.

Politiet fikk medhold i lagmannsretten, men Fædrelandsvennen anket saken til Høyesterett.

I slutten av forrige uke ble det avgjort saken nå skal behandles av Høyesterett.

– Hvis politiet gis medhold i at leserhistorikk, IP-adresser og abonnementsopplysninger innhentes i alle straffesaker som omtales i mediene, kan det virke nedkjølende både på informasjonsfriheten og meningsdannelsen i samfunnet, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Avisen advokat, Halvard Helle, sier til Rett 24:

– Anken er basert på at utleveringspålegget er et inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK art. 10. Slike inngrep krever at det foreligger tvingende samfunnsmessige behov, altså en høyere terskel enn den alminnelige, straffeprosessuelle terskelen for å utlevere bevis til politiet. Dette blir en prinsippsak som har stor betydning for norske mediehus.

NR har gått inn som partshjelp i saken.

Tidligere Russland-korrespondent for NRK, Jan Espen Kruse, ønsker en ny runde i landet, skriver Medier24, som har fått innsyn i hvem som har søkt på stillingen.

Kruse har vært NRKs mann i Moskva i to runder.

Blant søkerne er også NRK-journalist Gunnar Sætra, som i dag er basert på Kirknes-kontoret til NRK.

Til sammen er det 15 søkere.

10. april, i samarbeid med Pressens hus og Outrider Foundation, inviterer Nobels Fredssenter til et lunsjseminar for norsk journalister med Paul Jay, filmskaperen bak den nye dokumentaren om Pentagon Papers-varsleren Daniel Ellsberg.

Det vil bli vist smakebiter fra filmen.

Seminaret er gratis, men krever påmelding.

– I en uforutsigbar tid er redaktørstyrte mediers rolle viktigere enn noen gang. Det gjelder også i kampen mot radikalisering og ekstremisme, og dette burde Ekstremismemeldingen adressert tydelig, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening.

MBL-sjefen er ikke fornøyd med stortingsmeldingen Forebygging av ekstremisme, som regjeringen la fram i dag.

Øgrey trekker fram at da Ekstremismekommisjonen la frem sin utredning i fjor, påpekte MBL i en felles uttalelse med Norske Presseforbund og Norsk Journalistlag blant annet at vi trenger en kraftfull mediepolitikk som sikrer et mangfold av redaktørstyrte, journalistiske medier.

Dette blir ikke fulgt opp, mener Øgrey.

– Vi trenger et robust mangfold av medier og en styrket mediepolitikk. Dette kan sikre fortsatt høy bruk og stor tillit til mediene

To tidligere Washington Post-redaktører, Leonard Downie og Bob Kaiser, har kontaktet avisens eier, Jeff Bezos, med en oppfordring om å avsette avisens nåværende publisher, Will Lewis.

Det er New York Times som melder om dette.

«Å erstatte ham er et avgjørende første skritt for å redde Washington Post», heter det i brevet fra de to, ifølge en person som så det, skriver New York Times.

Bezos skal ikke ha besvart henvendelsen.

Da de ble kontaktet for kommentarer, erkjente Downie og Kaiser at de hadde sendt meldingen til Bezos, men ville ikke gi noen ytterligere detaljer, og sa at det var en privat appell.

Lewis bakgrunn og lederskap har skapt betydelig uro i den prestisjetunge avisen.

Lewis’ omstridte fortid inkluderer anklager om involvering i mobilhacking-skandalen i Storbritannia da han jobbet for Rupert Murdochs aviser. Han er blant annet anklaget for å være involvert i sletting av potensielt bevis.

Det er også påstander om at han brukte ulovlige og uetiske metoder for å skaffe informasjon i sin tid i Sunday Times.

I Washington Post har Lewis’ lederskap møtt sterk kritikk. Han presset tidligere sjefsredaktør Sally Buzbee til ikke å publisere en artikkel om hans involvering i telefonavlyttingsskandalen.

Under hans ledelse har avisen mistet et betydelig antall abonnenter og flere fremtredende journalister.

Intern motstand mot Lewis er tydelig. Over 400 journalister i Washington Post har signert en petisjon som ber eier Bezos om å gripe inn.

Det er også bekymring for at Lewis mangler en klar strategi for å sikre avisens økonomiske fremtid.

«I dag er jeg glad for å dele en nyhet med dere: Jeg lanserer en podkast hos Manifest Media», skriver Audun Lysbakken i et nyhetsbrev fra nettopp Manifest Media.

SV-politikeren og stortingsrepresentanten er styreleder i det uavhengige mediehuset, og nå også podkaster.

Den nye podkasten har fått navnet Skjebnetid.

«Det er vel sånn de fleste opplever den politiske tiden vi plutselig lever i. Derfor er det også tittelen på podkasten vi lanserer i dag. De neste månedene skal jeg gå inn i Trump, Putin, ny og gammel fascisme, om trusselen fra ytre høyre og hva vi kan gjøre for å skape progressive svar», skriver Lysbakken – og legger til:

«Jeg merker en voldsom tørst blant folk etter å forstå. Etter å finne mønstre og sammenhenger i en kaotisk nyhetsstrøm. Det er mye jeg lurer på og vil finne ut av, men jeg syns også man kan skimte et tydelig mønster i alt som skjer nå.»

Manifest Media står også bak podkasten Mímir&Marsdal.

Ifølge Klassekampen bekrefter LO at de har vært i forhandlinger om å kjøpe Dagsavisen av Mentor Medier. Forhandlingene har imidlertid ikke ført fram, sier LO-nestleder Steinar Krogstad til Klassekampen.

Mentor Medier eier blant annet Dagsavisen, Vårt Land og Morgenbladet.

– LO har en lang historie sammen med Dagsavisen, og vi har vært i forhandlinger med Mentor Medier med det håp om å få kjøpe avisa. Forhandlingene har dessverre ikke ført fram, sier Krogstad.

– Det er synd, for målet vårt har vært å styrke Dagsavisen som en betydelig journalistisk kraft og dermed også sikre mediemangfoldet i Norge, fortsetter han.

Konsernsjef i Mentor Medier, Per Magne Tveiten, sier til Klassekampen at han av prinsipp verken vil bekrefte eller avkrefte forhandlinger med LO.

Disse sakene skal behandles når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes onsdag 26. mars.

• Sandra Borch og Nordkalottfolkets sametingsgruppe mot NRK
• Stavanger kommune mot TV 2
• Ove Østerlie mot TV 2
• Durek Verrett mot Se og Hør
• Alex Vuong Ngyuen ved adv. mot Finansavisen
• Roy Andre Tollfesen mot VG
• Christina Lyhus Bastiani mot Dagbladet
• Moss Avis ved nyhetsredaktør Øystein Kristiansen mot KK
• Nina Mikkelsen med flere pårørende mot Nordlys
• NN mot KRS Avisen Kristiansand
• NN mot Fagbladet

Journalisten strømmer alle de åpne saken. Møtet startet klokka ni.

Amedia har besluttet å avvikle konsernets trykkeri i Larvik, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Opplagsnedgangen på papir, i kombinasjon med frekvensreduksjoner i mange aviser, gjør det nødvendig å ta ned trykkerikapasiteten på Østlandet, sier styreleder John Kvadsheim i Amedia Trykk.

– Dette er et tiltak for å videreføre lønnsomheten i papiravisene og på den måten forlenge levetiden deres, fortsetter han.

På Østlandet har Amedia avistrykkerier på Biri og på Lillestrøm, i tillegg til Larvik.

Selskapet til Vitenskapenes Fremme, som er «Bergens eldste tverrfaglige akademiske forum med jevn virksomhet», lyser ut stipend til vitenskaps- og forskningsjournalistikk.

I år er søknadsfristen utsatt til 1. mai.

Interesserte kan søke opptil 50.000 kroner stipend til å lage bidrag som skal være på norsk, med tematikk som har tilknytning til forsknings- og/eller utdanningsinstitusjoner i Vestland fylke.

Stipendet er åpent for «journalister som har dokumentert erfaring med formidling av forskning, eller som på annet vis kan demonstrere en målrettet interesse for dette».

På første dag av NJs landsmøte fremmet NJ Oslo-leder Espen Moe Breivik et resolusjonsforslag om at NJ skal be mediebedriftene om å ta et større ansvar for en helsefremmende arbeidshverdag for sine ansatte.

På landsmøtets tredje dag vedtok delegatene enstemmig en resolusjon basert på forslaget.

Her slår NJ blant annet fast at:

«Vi må ta på alvor at nye generasjoner stiller nye krav til balanse mellom arbeid og fritid. Det skal være aksept for å logge av. I flere land er dette lovfestet.»

«Det er behov for en kulturendring i norsk mediebransje. Norsk Journalistlag vil verne om retten til hvile, rekreasjon og privatliv. Arbeids- og oppdragsgivere må ta tydelig ansvar for disse rettighetene.»

Resolusjonen avslutter med:

«Alt arbeids skal være betalt, og folk skal ikke føle seg presset til å jobbe når de har fri. Vår dedikasjon til samfunnsoppdraget skal ikke utnyttes!»

Under Norsk Journalistlags (NJ) landsmøte torsdag ble det vedtatt en uttalelse rettet mot situasjonen for pressen i USA.

«Norsk Journalistlag ser med voksende bekymring på angrepene på pressefriheten, ytringsfriheten og informasjonsfriheten i USA», heter det blant annet i uttalelsen.

Trump-regjeringen har gjentatte ganger nektet redaktørstyrte medier tilgang til informasjon, og hindret medier å være til stede. Det er svært alvorlig, ifølge NJ.

«Enda mer alvorlig er historier om falske anklager, trusler, vold og rettsforfølgelse mot journalister og mediehus», fortsetter uttalelsen.

Videre oppfordrer NJ norske myndigheter til å protestere mot amerikanske myndigheters angrep mot frie medier, og om å støtte norske medier som dekker utviklingen i USA.

Under en festmiddag på Norsk Journalistlags landsmøte onsdag kveld fikk tidligere leder for NJ i NRK og mangeårig landsstyremedlem, Rolf Johansen, Trymprisen.

I sin begrunnelse skriver juryen:

«Gjennom mange år har arbeidet for medlemmene vært den klart største delen av livet – ja, kanskje det har vært selve livet. Utrettelig, altoppslukende og alltid med målet for øyet: Å gjøre jobben som redaksjonell medarbeider til en jobb å leve med, og av – i alle livets faser.»

Juryen trekker blant annet fram:

• Flere verv og leder av NJ Oslo i mange år.
• Heltids tillitsvalgt for NJ i NRK i ni år, seks av disse som leder for NJ i NRK.
• Styrearbeid for NJ i NRK i totalt 17 år.
• Fire perioder som landsstyremedlem i NJ, den siste også som vara til AU.

Johansen var i mange år også styremedlem i Journalisten.

Juryen skriver også:

«Rolf ville kanskje vært den han er uten NJ, men sikkert er det at NJ ikke ville vært det samme uten Rolf.»

Trymprisen er NJs hederspris og deles ut annethvert år under landsmøtet. Prisen gis til personer som har arbeidet for sine kollegers ve og vel gjennom organisasjonsarbeid.

Prisen er oppkalt etter Trygve «Trym» Moe, som var NJ-leder i periodene 1964-1966 og 1970-1983. I 1984-1985 var han organisasjonens første generalsekretær.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Norsk Journalistlags valgkomité har lagt fram sin innstilling til landsstyre for 2025-27. Dette skjedde på NJs landsmøte på Gardermoen i dag.

Fast plass:

1. Dag Idar Tryggestad (50), BT, Bergen

2. Margrethe Håland Solheim (33), TV2, Oslo

3. Audun Hasvik ( 67), Frilans, Telemark

4. Erlynee Kardany Reinton (44), Strix, Oslo

5. Ida Louise Rostad (35), NRK Troms, Nord

6. Eirik Løkkemoen Bjerklund (31), Avisa Oslo, Oslo

7. Jakob Ellingsen (33), Fosna-Folket, Trøndelag

8. Jørgen Braastad (40), VG, Oslo

9. Marita Valvik (54), Aftenposten, Oslo

10. Cathrine Loraas Møystad (54), Østlendingen, Innlandet

11. Atle Bjurstrøm (51), NRK Nyheter, Oslo

12. Lars Anders Døvle Larssen (57), Tønsbergs Blad, Vestfold

13. Pål Hellesnes (50), Klassekampen, Oslo

14. Anne Berit Larsen (62), NRK Sørlandet, Agder

15. Mina Knudsen (35), KK, Oslo

Vararepresentantar:

1. Sindre Haugen Mehl (38), Agderposten, Agder

2. Benedicte Wærstad (31), Helgelendingen, Nord

3. Selma Joner (33), TV 2, Oslo

4. Hanne Bernhardsen Nordvåg (39), NRK Trøndelag, Trøndelag

5. Kjetil Kjær Andersland (39), Dagbladet, Oslo

6. Tonje Aursland (54), BT, Bergen

7. Ann Iren Bævre (50), Adresseavisen, Trøndelag

8. Synne Grimen Hammervoll (32), Nordhordland, Bergen

Kontrollkomite:

Leder: Lars Løkkebø, Telemarksavisa, NJ Telemark (gjenvalg)

Medlem: Sven Arne Buggeland, VG, NJ Oslo (gjenvalg)

Medlem: Gunnhild Sindre, Fjordingen, NJ Sogn og Fjordane (ny)

Vara: Britt-Ellen Negård, Glåmdalen, NJ Innlandet (ny)

Til opplysning: Journalistene eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Under debatten på landsmøtet onsdag kom det spørsmål fra salen, der spørsmålstilleren lurte på hva panelet mente om tilbyderne av KI-modellene.

– Big tech kan gå i alle mulige retninger. Hva tenker dere om selskapenes etikk, kom det fra salen.

Østlands-Postens Håvard Wannebo sier fra scenen at dersom han fikk vite at Amedia vurderte å bytte til å bruke kinesiske DeepSeek, ville han gått rett inn i den diskusjonen.

Chris Ronald Hermansen, prosjektleder for redaksjonell KI i TV 2, sier at det for bare et år siden ville vært utenkelig å tenke at de skal lage egne modeller, men i kjølvannet av situasjonen i USA har det blitt et tema.

– Det har dukket opp i diskusjoner hos oss. Nå er det superaktuelt, sier Hermansen.

Debatten under landsmøtet onsdag handler om KI. Debattleder Borgersrud spør om det hele ikke er litt oppskrytt, og om språkmodellene har nådd toppen.

– Det er en av de reelle diskusjonene, svarer teknologidirektør i NRK, Pål Nedregotten.

I NRK er det enorme arkiv med 65 års historikk på både lyd og bilde, sier han, og det er nettopp slike arkiv KI-aktørene trenger for å lage bedre modeller.

– Katta er ute av sekken når det gjelder tekst, men ikke på bilde og lyd. Det må vi ha kontroll på selv, sier Nedregotten.

Landsmøtedebatten onsdag ettermiddag ledes av Aslak Borgersrud og der spørres det: Hvordan skal vi forholde oss til KI?

Blir journalistikken bedre av dette eller bare billigere, spør Borgersrud generalsekretær i presseforbundet, Elin Floberghagen.

– Den kan bli begge deler. Vi må uansett ikke gi slipp på troverdigheten, tilliten fra befolkningen og presseetikken.

Hun har ikke sett noen store overtramp i forbindelse med kunstig intelligens i norske medier, og mener at presseetikken står fortsatt godt. Floberghagen spør seg likevel om hvordan man skal stå i dette, med så mye desinformasjon det er nå.

– Man skal både være nysgjerrig og leken, men alltid passe på de helt grunnleggende prinsippene.

Mandag denne uka startet Document-journalist Espen Teigen soningen av sin fengselsstraff.

Teigen skriver selv om dette i en artikkel på Document.

«Jeg skal sone min dom. Men jeg lar meg ikke knekke. Når jeg er ute, fortsetter vi kampen. Vi skal avsløre sannheten, utfordre makten og holde dem ansvarlig – uansett hvor mye de prøver å beskytte hverandre», skriver Teigen.

Document-journalisten ble i desember dømt til ni måneders fengsel for urettmessig bruk av pendlerbolig i tiden da han var rådgiver for Frp.