Min Mote-artikkel ble klaget til PFU – VG gikk fri

På Landslaget for lokalavisers (LLA) landsmøte i Trondheim denne helga, ble Fjell-Ljom og Nyss kåret til Årets lokalaviser.

Juryen skriver blant annet:

«Fjell-Ljom er en av de mest fremoverlente lokalavisene. Denne redaksjonen tør å gå moderne veier, og avisa de lager er et godt eksempel på hvordan en lokalavis bør være i 2025.»

Fjell-Ljom ble kåret til Årets lokalavis i kategorien under 4000 i opplag.

Om den andre vinneren, skriver juryen:

«Nyss er ei avis som både engasjerer, informerer og byggjer fellesskap – og som heilt klart vil vere ein viktig aktør i lokalsamfunnet i åra som kjem.»

Nyss vant kategorien for lokalaviser med mer enn 4000 i opplag.

I konkurransen om Årets lokalavis fikk Askøy24 og Sunnhordland hederlig omtale. I tillegg til kåringen av Årets lokalavis, delte LLA også ut følgende hovedpriser:

• LLAs journalistpris: Svalbardposten.
• LLAs markedspris: Svalbardposten.
• Årets lokalavisfoto: Tor Folgerø, Hallingdølen
• Årets historiefortelling: Kyrre Fitje, Sogn Avis
• Årets innovasjon: Dølen

Rundt 200 lokalavismedarbeidere og bransjefolk har vært med på lokalavisenes landsmøte i Trondheim.

Skup gikk i 2024 med et underskudd på 109.681 kroner, skriver stiftelsen i en pressemelding.

Underskuddet ble i sin helhet dekket av stiftelsens egenkapital.

– En utsolgt Skup-konferanse og rekordhøy deltagelse på Dataskup ga stiftelsen de nødvendige midlene til å fortsette det viktige arbeidet inn i 2025, sier fungerende styreleder Synnøve Åsebø i pressemeldingen.

Stiftelsens viktigste inntektskilde er billettsalg fra disse to konferansene.

Daglig leder siden 2016, John Bones, døde 13. mai 2024 etter flere måneders sykdom.

– Det tragiske tapet av John preget Skup på flere måter gjennom fjoråret. Både han og vi trodde og håpet at han skulle komme tilbake til sin jobb i Skup. Det skjedde dessverre aldri, sier Åsebø.

Stiftelsen leide inn Jan Gunnar Furuly fra Aftenposten som vikar mens Bones var syk og etter hans død. Dette medførte ekstraordinære kostnader som førte til fjorårets underskudd.

Driften forøvrig gikk litt bedre enn budsjettert, skriver Skup i pressemeldingen.

I august i fjor ble Linn Thorkildsen ansatt som ny daglig leder.

– Med ny daglig leder og ny giv vil vi bygge videre på det solide arbeidet som John har lagt ned gjennom en årrekke. Styret planlegger for nye overskudd i år og framover, til vi har bygget opp en buffer som sikrer stiftelsen, sier Åsebø.

Reportere uten grenser (RSF) reagerer sterkt på arrestasjonen av den svenske journalisten Joakim Medin i Tyrkia. Det gjør også svenske myndigheter.

Medin, som var på jobb for den svenske avisen Dagens ETC, ble torsdag 27. mars arrestert i Istanbul.

Tyrkiske myndigheter anklager Medin for «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon» og «fornærmelse av president Recep Tayyip Erdogan».

Arrestasjonen skjedde kort tid etter hans ankomst til landet, hvor han skulle dekke protester mot fengslingen av Istanbuls ordfører Ekrem İmamoğlu.

Bakgrunnen for anklagene skal være en protest i Stockholm i januar 2023, der en duk med Erdogans ansikt ble hengt opp utenfor rådhuset. Aktivistgruppen Rojavakommittéerna, som sto bak aksjonen, har imidlertid avvist at Medin var involvert.

Svenske myndigheter har reagert kraftig på arrestasjonen. Utenriksminister Maria Malmer Stenergard bekrefter at Sverige har kontakt med ham og at han «har det bra etter omstendighetene».

Organisasjonen RSF har fordømt Tyrkias behandling av journalister og uttrykt bekymring for pressefriheten i landet.

Medin har tidligere rapportert fra Tyrkia uten problemer. I 2015 ble han fengslet i Syria etter å ha besøkt kurdiske områder, men ble løslatt etter en uke i isolasjon.

Dagens ETC har uttrykt bekymring for hans sikkerhet og krever handling fra svenske myndigheter for å få ham hjem.

Arrestasjonen føyer seg inn i rekken av hendelser som belyser den stadig vanskeligere situasjonen for journalister i Tyrkia

I en lederartikkel publisert fredag, kommer Vårt Land med krass kritikk av NRK.

«NRK bør snarest sette i gang en prosess for å granske det presseetiske havariet som ledet frem til TV-serien Team Ingebrigtsen», skriver Vårt Land.

Avisen trekker også fram at kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen må ta ansvar.

«Selv om NRK avpubliserte TV-serien Team Ingebrigtsen i fjor, viser rettssaken i Sandnes tingrett at rikskringkastingen har en stor og ugjort jobb med å granske hva som gikk galt da TV-serien ble produsert og sendt.»

Vårt Land mener også at NRK bør sette i gang en intern oppvask, tilsvarende det som ble gjort etter avpubliseringen av «Ingen elsker Bamsegutt»:

«Etter avpubliseringen av Team Ingebrigtsen har ikke NRK satt i gang en lignende prosess, selv om de negative konsekvensene av seriens presseetiske overtramp tilsynelatende har vært svært belastende for flere av de mindreårige som var involvert», skriver Vårt Land.

Lederen avslutter:

«Jakten på sterke fortellinger er en viktig journalistisk drivkraft, men den må aldri trumfe etikken og samfunnsoppdraget. Lyd og bilde er mektige våpen, misbruk dem ikke.»

Som statseid virksomhet har NRK praktisert aldersgrense på 70 år for ansatte, men nå foreslår regjeringen å heve aldersgrensen med to år, forteller de i en pressemelding.

Forslaget, som er en oppfølging av pensjonsforliket, går ut på å øke den allmenne aldersgrensen i staten fra 70 to 72 år og at kommuner og bedrifter ikke lenger skal kunne ha bedriftsinterne aldersgrenser under 72 år.

Forslaget blir nå lagt fram for Stortinget, med mulig vedtak før sommeren. I så fall kan endringene tre i kraft fra 1. januar 2026. Alle som fyller 70 år etter denne datoen, vil være omfattet av de nye reglene.

Elias Lund-Olsen (27) er ansatt som debattjournalist i ABC Nyheter i en nyopprettet stilling, skriver nettavisen i en pressemelding.

Lund-Olsen har vært tilknyttet ABC Nyheter i ulike midlertidige roller, som journalist og vaktsjef, siden høsten 2023. Han har bakgrunn fra TV 2, har studert journalistikk ved Oslo Met og har blant annet en bachelor i midtøstenstudier fra Universitetet i Oslo.

– Det var mange søkere til stillingen, og Elias’ engasjement og driv, sammen med hans brede kunnskap om ulike samfunnstemaer, gjorde ham til en perfekt match med målsetningene ABC Nyheter har for meningsjournalistikken, sier redaktør David Stenerud i pressemeldingen.

Lund-Olsen er allerede i gang i sin nye stilling.

– Jeg gleder meg masse til fortsettelsen. Jeg brenner for meningsbryting, og jeg mener meningsjournalistikken er viktigere i dag enn noen gang, sier Lund-Olsen.

Riksmålsforbundets juryer har kåret vinnerne av forbundets tre mediepriser.

Gullpennen går til frilansskribent og forfatter Torgrim Eggen, TV-prisen til økonomikommentator Cecilie Langum Becker og Lytterprisen til komiker og podkastvert Harald Eia.

– I podkaster som «Tore og Haralds podkast» og «Big 5» har Harald Eia markert seg som en verbal linedanser. Med sin språklige trygghet faller han aldri ned, enten tempoet er høyt eller lavt, sier Kalle Lisberg, juryleder for Lytterprisen.

TV-prisjuryen beskriver Cecilie Langum Becker i NRK som usedvanlig språksterk og tillitvekkende.

– Hennes kunnskaper og evne til å gjøre komplisert økonomistoff lettfattelig – på et sikkert og ujålete moderat bokmål – gjør henne til en folkeopplyser av rang, poengterer juryleder Hans Rossiné.

– Torgrim Eggen er en ekvilibrist i særklasse som skriver morsomt, originalt og med overraskende språklige finter. Han er en av de fremste pennene i norsk journalistikk og litteratur, sier juryleder Tom Egeland om årets Gullpenn-vinner.

Eggen skriver blant annet for Klassekampen og Dagens Næringsliv.

Prisene vil bli delt ut på åpent arrangement i Oslo 30. april.

En knapp måned etter at Fredrik Olimb inntok rollen som sjefredaktør, får flere i Gamer.no nye roller, melder de selv.

Mikkjell Lønning blir feature- og hardware-redaktør, mens Øystein Furevik blir anmeldersjef. Espen Jansen får ansvaret for TV- og filmsatsingen.

Samtidig melder de at Josephine Le Berre og Sofia Hariz er nye skribenter i redaksjonen.

Et temposkifte, ifølge redaktør Olimb.

– Vi belønner noen veldig viktige bidragsytere for mange års trofast tjeneste med mer definerte ansvarsområder, samtidig som at vi styrker redaksjonen som helhet med to nye, spennende skribenter, sier han til egen avis.

Ifølge Olimb skal Gamer.no øke satsingen på kommentarer og meningstoff, og følge bedre med på den norske spillbransjen.

TU Media har ansatt Kent Olsen som ny leder for salg. Det kommer frem i en pressemelding. Olsen starter i jobben 2. mai og får en sentral rolle i å utvikle abonnements- og annonsemodeller for et mediehus i rask endring, skriver TU Media i medlingen.

Olsen har over 25 års erfaring fra mediebransjen, med lederroller i blant annet Vårt Land, Egmont, TV 2 og Aftenposten. I sin nåværende rolle som kommersiell direktør i Vårt Land har han ledet digital transformasjon, abonnementsvekst og utviklingen av nye annonseprodukter.

– Kent bringer med seg en unik kombinasjon av kommersiell teft, sterk abonnements- forståelse og operativ ledererfaring. Han har godt dokumenterte resultater, og vi gleder oss til å få ham med på laget når vi nå skal videreutvikle våre salgsstrategier og jakte nye inntektsmuligheter, sier kommersiell direktør i TU Media, Nina Sofie Ellingsen, ifølge pressemeldingen.

Stillingen kombinerer strategisk ansvar med operativt lederskap – noe Olsen har lang erfaring med, heter det.

Olsen vil erstatte salgsdirektør Eirik Solheim som etter 15 år i TUMedia flytter til Lillehammer.

– Jeg ser stort potensial i TU Media og gleder meg til å bidra med både struktur og tempo. Nisjemedier har en sterk fremtid, og med et så tydelig teknologisk og faglig fokus som TU har, finnes det mange muligheter for vekst. Jeg brenner for å bygge salgsorganisasjoner, skape verdi for kundene og tenke nytt rundt hvordan vi jobber med både innhold og kommersialisering, sier Olsen i pressemeldingen.

Norsk Journalistlag-klubben i Aftenposten har gjenvalgt Kristjan Molstad som leder. Ny nestleder er Jørgen Arnor G. Lom.

Valget skjedde på redaksjonsklubbens ordinære årsmøte torsdag.

Dette er det nye styret:

• Leder: Kristjan Molstad (gjenvalg)
• Nestleder: Jørgen Arnor G. Lom (ny)

Medlemmer:

• Ellen Øxning Eriksen (ny)
• Åshild Langved
• Magnus Lysberg (ny)
• Sturle Scholz Nærø
• Marita E. Valvik
• Ole Alexander Saue

Varamedlemmer:

• Trond J. Strøm (ny)
• Silje Enghaug (ny)

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I en artikkel publisert på NRK.no torsdag morgen, forklarer redaktør Egil Sundvor hvorfor NRK har valgt å identifisere hovedpersonen i Brennpunkt-dokumentarserien «Trailermannen».

«Vald i nære relasjonar er eit omfattande samfunnsproblem», skriver Sundvor og forklarer at trailersjåføren NRK har identifisert i serien har en 40 år lang straffehistorik med mishandling og vold.

«Då han slapp ut frå ein forvaringsdom i 2019, heldt han fram med mishandling av kvinner han traff. Ettersom han reiste frå politidistrikt til politidistrikt, tok det altfor lang tid før han blei stoppa»

Han forteller videre at dette er bakteppet for at NRK publiserer Brennpunkt-serien, selv om det er belastende for mannen.

«Vi meiner likevel at det er rett å identifisere han. Han har saman med forsvararen sin gitt oss tilgang til intervju, og han har gitt oss lov til å filme rettsprosessen i tingretten. Olsen har ved fleire høve sjølv søkt offentlegheita, også i ein tidlegare NRK-dokumentar då han sona den første forvaringsdommen sin. Då som no hevdar han si uskuld. Vurderinga vår er at han ikkje må vernast mot seg sjølv. Han er tilrekneleg.»

Sundvor opplyser at mannen i februar i år ble dømt til forvaring for andre gang:

«Han blei då ein av over 20 gjerningsmenn som har sleppt ut frå forvaring, men som får nok ein forvaringsdom for ny kriminalitet.»

Serien består av tre episoder, som alle er tilgjengelig for strømming.

NRK har i dag også publisert flere nettartikler om temaet.

Yasin Akgul, som ble pågrepet da han var på jobb som fotograf for nyhetsbyrået AFP og dekket massedemonstrasjoner i Tyrkia, har blitt løslatt.

Det melder NTB via AFP.

Akgul og seks andre journalister var blant mer enn tusen personer som ble pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene, og ble i likhet med demonstranter anklaget for å delta i ulovlige folkemøter og marsjer.

Mediekonsernet Polaris eier nå 80 prosent av svenske Stampen Media, melder de selv i en pressemelding.

Polaris kjøper VK Medias 10 prosents andel i Stampen-eierselskapet PNV Media. NWT Media eier de resterende 20 prosentene.

Stampen eier blant annet Göteborgs-Posten og 15 lokale og regionale aviser rundt den svenske vestkysten.

I 2024 omsatte selskapet for 1,2 milliarder svenske kroner, med et resultat (EBITDA) på 106 millioner kroner og en resultatmargin på 9 prosent, opplyser Polaris i meldingen.

Grannar har funnet sin nye redaktør, melder avisen selv.

Ann Margit Grønstad, som kommer fra jobben som ansvarlig redaktør og daglig leder i Karmøynytt, overtar etter Torstein Tysvær Nymoen som ny ansvarlig redaktør i Grannar.

– Jeg har trivdes veldig godt i Karmøynytt og i Amedia, og jeg setter stor pris på tiden der, men nå var det riktig for meg å ta et steg videre. Grannar gir meg muligheten til å jobbe i en litt større redaksjon, noe som gir nye muligheter for samarbeid og utvikling, skriver Grønstad i en e-post til Medier24.

Magasinet The Atlantic publiserer det som skal være en fullstendig logg av chatmeldingene som gikk mellom flere topper i Trump-administrasjonen i en Signal-chat om et forestående angrep i Jemen.

Ved en feil ble også Atlantic-sjefredaktør Jeffrey Goldberg lagt til i chatten.

Magasinet avslørte først den oppsiktsvekkende hendelsen uten å publisere alle meldingene, ifølge Goldberg på grunn av hensyn til mulig risiko for amerikansk personell.

Etter at Trumps forsvarsminister Pete Hegseth har avvist at krigsplaner ble delt, og både etterretningsdirektør Tulsi Gabbard og president Donald Trump har uttalt at gradert informasjon ikke ble delt, publiserer magasinet alle meldingene onsdag.

Disse uttalelsene, samt påstander fra flere i Trump-administrasjonen om at magasinet lyver om innholdet i meldingene, har fått dem til å konkludere med at folk burde få se meldingene og gjøre opp sin egen mening, skriver Goldberg:

«Offentligheten har klar interesse av å få se informasjonen Trump-rådgivere delte i usikrede kommunikasjonskanaler, særlig fordi topper i administrasjonen forsøker å underdrive viktigheten av meldingene» (Journalistens oversettelse).

Avisa Nordlys ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg etter to artikler om en trafikkulykke ved Sjursnes i Tromsø kommune.

Flere pårørende til en person som omkom i ulykken stiller seg bak klagen, der de forteller at de opplevde Nordlys’ artikler og bildebruk som hensynsløs.

Ifølge klager bidro Nordlys-omtalen til at de pårørende forsto hvem ulykken gjaldt, siden den skjedde tidlig om morgenen i en liten bygd med få beboere og nærmest ingen trafikk, og nesten ved veis ende, ikke langt fra der den omkomne har fritidsbolig. Ifølge klagerne var det også mulig å gjenkjenne bilen på bildet som ble publisert, og gjennom stedsangivelse.

Pårørende anførte også at de mottok dødsbudskapet via avisen, da Nordlys publiserte at én person omkom, kun få minutter etter at det ble opplyst i politiloggen.

Nordlys beklaget i sitt tilsvar på det sterkeste at de pårørende fikk dødsbudskapet gjennom avisa, og medgikk ut fra det redaksjonen vet i ettertid at de skulle ha ventet med å publisere opplysningen. Likevel mente Nordlys at de ikke brøt god presseskikk.

Avisa avviste å ha identifisert den omkomne gjennom stedsangivelse og bilder, og påpekte at bildet av bilen var kraftig sladdet, og at det også kunne være flere biler som hadde kjørt strekningen i det aktuelle tidsrommet.

PFU sa seg enig i at sladding og anonymisering var tilstrekkelig grundig, men diskuterte publiseringen av opplysningen om at en person omkom, få minutter etter at den ble offentliggjort i politiloggen.

Avisa burde forsikret seg om at pårørende var varslet før publisering av opplysningen, ga flere utvalgsmedlemmer uttrykk for. Sekretariatet hadde foreslått frifinnelse på grunn av anonymisering og nøkternt detaljnivå, men utvalget gikk til slutt for fellelse på punkt 4.6 i Vær varsom-plakaten.

Punktet lyder «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Oslo tingrett har i dag gitt staten fullt medhold i saken om Etterretningstjenestens masseovervåkning, som ble anlagt av Stiftelsen Tinius og redaktør Tom Erik Thorsen.

Det er Stiftelsen Tinius selv som melder om dette i en pressemelding.

– Vi tok denne saken til retten fordi den handler om et helt grunnleggende spørsmål: Hvor langt kan staten gå i å overvåke vår digitale kommunikasjon? Vi mener staten med denne dommen har fått svært vide fullmakter, sier Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius.

Hun sier avgjørelsen nå vil bli grundig gjennomgått, og at en anke vil bli vurdert.

– I tiden vi lever i er det ekstra viktig å stå opp for liberale verdier. Dette er en prinsippsak med stor samfunnsmessig betydning. Derfor vil vi nå nøye vurdere neste skritt, sier Stavrum.

– Våre parter er selvfølgelig skuffet, men vi må nå gjennomgå den 67 sider lange dommen nøyere, sammen med våre parter. Først da kan vi gjøre oss opp en mening om rettens nærmere argumentasjon, sier advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for Stiftelsen Tinius.

Stiftelsen eier Schibsted Media.

En podkast-episode i Moss Avis og en artikkel i KK hadde så mange tekstlikheter, mener Moss Avis, at det nærmest var som plagiat å regne. Da klagesaken ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg onsdag, gikk imidlertid KK fri for brudd på god presseskikk.

Men det var på hengende håret.

– Dette ser ikke bra ut, sa blant annet PFU-leder Anne Weider Aasen.

– Ren avskrift

Nyhetsredaktør i Moss Avis, Øystein Kristiansen, anklaget tidligere i år kvinnemagasinet KK for å plagiere en podkastepisode av Moss Avis.

I podkast-episoden blir en kjøpmann og hans kone intervjuet hjemme hos seg selv og Kristiansen reagerer blant annet på tekstlikheter i KK-artikkelen, og at detaljer ved ekteparets hus er gjengitt i KKs artikkel, på tross av at KKs journalist gjorde intervjuer på telefonen.

Artikkelen er ifølge Kristiansen og Moss Avis: «(...) en kombinasjon av ren avskrift, lettere omskrivinger og sammenfatninger av innholdet i Moss Avis sin podcast publisert 10. november 2024 - En annerledes kjøpmann.»

I sterk tvil

Utvalget var svært usikre på om det skulle bli fellelse eller ikke onsdag. De var svært kritiske til KKs håndtering av klagen, og flere utvalgsmedlemmer var under diskusjonen interessert i å felle mediet.

– Jeg har tjaet meg frem til «ikke brudd», sa blant annet Ingrid Rosendorf Joys.

At artikkelen var en frilans-sak kompliserte også diskusjonen. Det er greit at man henter inspirasjon fra andre, men det må henvises, fastslo utvalgsmedlemmene.

Ansvarlig redaktør i KK, Ingeborg Heldal, hadde i sitt tilsvar til PFU vedkjent at de burde ha skrevet at det var Moss Avis som først fortalte historien om kjøpmannen og hans kone. KK sier imidlertid at de har gjort selvstendige intervjuer.

– Jeg var i tvil, men jeg tenker at vi godt kan gå for et brudd, sa Ådne Lunde fra Bergens Tidende i løpet av diskusjonen. Han som flere andre, endte likevel opp med å godta å la KK gå, dersom avgjørelsen ble ledsaget av en svært kritisk tekst.

Utvalgsmedlemmene reagerte også på at opplysninger i tilsvarsrunden ikke ble svart opp av KK, blant annet hvorvidt frilansjournalisten brukte opplysninger fra podkasten.

Etter publisering av reportasjen «Omsborgsbolig uten omsorg», om et tilfelle der en mann ble liggende død i tre måneder i en såkalt omsorgsbolig, ble Dagbladet klaget til PFU av mannens datter.

Saken er del av Dagbladets artikkelserie om mennesker som blir liggende døde i sine boliger over lang tid.

Klageren mener publiseringen bryter med flere punkter i Vær varsom-plakaten (VVP), blant annet punkt 3.9 om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet og 4.3 om stigmatiserende omtale. Hun reagerte også blant annet på avisas bruk av bilder fra boligen.

«Dette er bilder som er publisert for å skape sjokk og vantro hos leseren, og dette gjøres for å gi flere klikk og flere lesere. Jeg kan ikke se at noe annet skulle være grunnen», skriver datteren i klagen, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering.

Dagbladet avviste i sitt tilsvar at hensikten med bildene var sjokkeffekt, og mente det var etisk forsvarlig å vise dem. Avisa understreket at de tok nødvendige grep for å anonymisere den avdøde, og viste også til at de var i kontakt med klager flere måneder før publisering, men valgte å respektere tydelig tilbakemelding om å ikke ta ytterligere kontakt.

Samtlige PFU-medlemmer uttrykte forståelse for at saken var belastende for klageren, og utvalget vedtok å anmerke at avisa kunne ha varslet om publiseringen av bildene selv om klageren ikke ønsket kontakt.

Men avisa har ikke brutt god presseskikk, konkluderte utvalget.

«Innklaget artikkel avdekket kritikkverdige forhold rundt ordningen med såkalte omsorgsboliger. I denne konteksten har bilder en stor dokumentarisk verdi. Slik utvalget vurderer det, måtte Dagbladet derfor kunne publisere bildene, selv om de var belastende å se på for de pårørende», heter det i uttalelsen.