Økonomen med hjerte for journalistikk

Veien blir til mens man går den, er et velkjent uttrykk.

Og uttrykket passer kanskje godt når man beskriver bergenser Maria Lekves vei inn i journalistikken.

– Alle på skolen ville jobbe for de fire store konsulentfirmaene. Men der lå ikke hjertet mitt. Jeg ønsket ikke å bruke utdannelsen min til å gjøre de privilegerte enda mer privilegert, men til å jobbe for et bedre og mer gjennomsiktig samfunn. På sitt beste så tror jeg at journalistikken kan bidra til det, sier hun.

I januar var hun på plass i ny jobb som journalist i Kommunal Rapport. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, men er likevel ingen nykommer i journalistikken.

– Det har blitt 10 år som journalist, men jeg har ikke jobbet som det hele tiden. Jeg har vært inn og ut av bransjen, forklarer hun.

Lurt med spisskompetanse

Slik økonomijournalisten beskriver valg av økonomiutdanning, passer den godt for samfunnsengasjerte personer på lik linje med journalister. Hun valgte økonomi for å forstå samfunnet rundt seg.

– Veldig mye i samfunnet styres av økonomi. Hvis man kan den terminologien har man kanskje bedre forutsetninger for å forstå og stille de rette spørsmålene, sier hun.

Selv vil hun ikke felle noen dom over den jevne journalists økonomikunnskaper, men tror samtidig at redaksjoner generelt vektlegger dybdekunnskaper innenfor andre felt enn kun journalistikk.

– Jeg tror det er derfor jeg har fått jobb som journalist. Det er mange som kan skrive. Men kan man litt mer, da skiller man seg ut, sier hun.

Studentavisen ble døråpner

For Lekve startet journalistkarrieren nemlig med siviløkonomstudier. I løpet av studietiden engasjerte hun seg i studentavisen K7 Bulletin, både som journalist og redaktør.

– Der fikk jeg muligheten til å prøve og feile, og det var fint. Jeg brukte nok like mye tid på avisen som på studiene. Jeg har alltid likt å skrive, sier hun.

Etter et sommervikariat for Dagens Næringsliv, fikk hun tilbud om et halvt år i forlengelse.

– Jeg forstod at dette var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. På det tidspunktet var det fortsatt solide budsjetter i redaksjonene, men jeg forstod at det slettes ikke trengte å være sånn i fremtiden. Dermed tok jeg et opphold fra studiene. Det var fantastisk å kunne få betalt for å drive med det jeg hadde gjort frivillig og gratis, sier hun.

Hun har hele tiden vært bevisst på at det er viktig å fullføre utdanningen. Masteren var i boks i 2011.

– Mens andre NHH-kolleger suste inn i ulike konsulentjobber, valgte jeg et usikkert sommervikariat i VG, forteller hun.

Å produsere innhold føler hun gir henne energi.

– Journalistjobben er altoppslukende. Jeg føler meg privilegert sånn sett, at jeg får jobbe med det jeg brenner for. Journalistikken har vært en forlenget læringskurve, sier hun.

Portretter ble til skrivekunst

Deretter ballet det på seg med jobb i økonomimagasinet Dine Penger som høsten 2013 ble fusjonert med E24. Året etter fikk Lekve studieplass i Skrivekunst på Nansenskolen i Lillehammer.

– På denne tiden var jeg magasinjournalist og skrev portretter. Det var en unik mulighet til å fordype meg i skriving. Jeg følte at noen brikker manglet i min utdannelse – og de fant jeg på Nansenskolen, sier hun.

Sjefen gav henne omkring ett år med permisjon og skrivedrømmen kunne forfølges.

– Jeg har fulgt hjertet og grepet de mulighetene som har dukket opp, sier hun.

Hun kom til jobben i Kommunal Rapport etter å ha jobbet en stund som seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

– Kommunal Rapport virker som en profesjonell og god redaksjon med en solid ledelse. Det å kunne gå i dybden innen samfunnskritisk journalistikk er et privilegium i dagens mediehverdag. Jeg var ikke interessert i å drive med fabrikkjournalistikk, sier hun.

Viktig med journalistikk

I Forbrukerrådet fikk hun se offentlig forvaltning fra innsiden. Med jobbing på Finansportalen, en sammenlikningstjeneste for bank og forsikring, skjedde det mye tilknyttet digitalisering.

– Forbrukerrådet er en del av statsapparatet. Det var nyttig og lærerikt å være på innsiden av en ordentlig organisasjon, sier hun og fortsetter: Men jeg savnet journalistikken, og følte jeg fortsatt hadde mye ugjort. Da jeg fikk tilbud om fast jobb i Kommunal Rapport var valget enkelt, sier hun.

Drømmen til 30-åringen er å kunne utføre journalistikk som betyr noe. Nå starter arbeidsdagene med morgenmøte og diskusjon om hva som skal brukes i ukeavisen og som nettavis.

– I Kommunal Rapport er målgruppen toppledere og beslutningstakere ute i kommunene. Så for tiden handler det om journalistikk relatert til Kommune-Norge, og her skjer det mye spennende, sier hun.

Journalisten trekker frem eksemplene sentralisering, digitalisering og kommunesammenslåing generelt.

– Mange av de velferdstjenester som har direkte påvirkning på folk er kommunenes ansvar. Det føles som et viktig og meningsfylt område å drive journalistikk på, avslutter hun.