Jeg har denne uka meldt meg ut av Norsk Journalistlag. Årsaken er at jeg slutter som journalist og begynner som kommunikasjonssjef i Flyktningerådet.
Jeg har vært medlem i NJ i over 25 år, og stort sett vært stolt over å bære journalisttittelen. Norske medier er etter mitt syn bedre enn sitt rykte. Frimurerholdningen har ofte vært mindre fremtredende enn våken og selvkritisk fagdebatt. I det minste internt. I alle fall i perioder.
Nå forlater jeg en organisasjon som ser det som et større problem at medlemmene tar aktivt stilling mot krig, enn at de sprer sladder, usannheter og tøv. Nettavstemninger og meningsmålinger peker entydig i en slik retning.
Jeg trer ut av en faggruppe der flertallet åpenbart mener at mangel på meninger og engasjement er en journalistisk dyd. Og at nese for hva «folk vil ha», uavhengig av vesentlighet og sannhet, også er det.
Det får så være at Dorte Skappel og hva de nå heter i Se og Hør og Her og Nå er velkommen i NJ. Men det plager meg at folk som Sigurd Evensmo, Lise Lindbæk, Erik Bye, Hunter S. Thompson, Michael Moore, Robert Fisk og John Pilger ville hatt problemer med å finne seg til rette blant flertallet av dagens norske journalister. Fordi de har personlig engasjement og ønsker å formidle noe vesentlig.
I denne bransjen har vi ulike roller. Det er kommet dårlig fram i debatter og avstemninger. Et nyhetsanker i Dagsrevyen har en annen oppgave og arbeider under andre forutsetninger enn graveren, dokumentaristen, gonzojournalisten, petitskribenten. Kravene til integritet og fair play må være de samme, men det må aldri bli et mål at alle utøvere av journalistikk er politisk og moralsk desinfisert.
Kan journalister stille til kommunevalg for Frp? Delta i lokale trafikkaksjoner? Engasjere seg mot rasisme? Tenne pornobål? Holde appell for NATO eller EU? Mitt svar er naturligvis ja. Et ærlig og åpent standpunkt er ikke farlig. Prinsipiell holdningsløshet og notorisk ansvarsfraskrivelse er en større trussel mot integriteten.
Alle kan ikke bruke sitt fag i en eller annen Stor Saks Tjeneste. Da vil de fleste av oss ligge tynt an. Men vi roser oss ofte av å bygge på noen grunnverdier; humanisme, toleranse, demokrati. Når slike verdier settes under press, vil mange reagere med engasjement. Også journalister. Truende for fagets hellighet?
Husker noen Fritz Nilsen? En av NRKs mest kunnskapsrike utenriksmedarbeidere, med Midtøsten som spesiale, forfatter av kontroversielle skrifter om konfliktene og aktiv debattant på den politiske venstresida. Med dagens NRK-regime ville han fått sparken. NJs flertall ville vendt tommelen ned. Det ville vært et tap for Norge.
Men vedkommende som fikk oppslag på at Mette Marit gjør som Pamela Anderson (bruker skjerf), vekker ingen forargelse. Eller han/hun som bruker ei hel førsteside på å meddele at Trond Viggo blir ertet for hytta si. Eller hjernen bak krigstypene om «smertehelvetet» som fulgte da en tv-dame hadde vært på aketur i Korketrekker’n.
Sånne ting tenker jeg på når jeg går ut av NJ etter 25 veldig gode og innholdsrike år. Nå har jeg skrevet det også. Takk for meg.
