Innsikt:

<p>Møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Fra venstre Anne Weider Aasen, Alf Bjarne Johnsen, Elin Floberghagen og Nina Fjeldheim. Arkivfoto: Andrea Gjestvang</p>

Møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Fra venstre Anne Weider Aasen, Alf Bjarne Johnsen, Elin Floberghagen og Nina Fjeldheim. Arkivfoto: Andrea Gjestvang

PFU: Alt som er lov, er ikke uten videre etisk holdbart

Juss versus etikk.

Publisert

Selv om en ytring er innenfor ytringsfrihetens grenser i juridisk forstand, jamfør Norges lover om hatefulle ytringer, diskriminering, trusler og vold, så er den presseetiske grensen for hva som kan ytres, normalt noe lavere.

Punktet som oftest diskuteres når en klager mener innlegg er rasistiske, er punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten:

«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Hvor går grensen?

En slik klagesak ble heftig diskutert på onsdag. Klager mente et leserinnlegg i Fjordenes Tidende oste av fiendtlighet og avsky mot innvandrere og fremmedkulturelle personer, særlig innvandrere fra Somalia.

Selv om også PFU kan finne et innlegg støtende og usmakelig, må utvalget vurdere det prinsipielle: Er det innenfor det man må akseptere? Er det et synspunkt man bør vise frem, for så heller ta debatten i åpent lende? Eller er det over grensen av hva folkegrupper og enkeltpersoner må tåle (jamfør VVP punkt 4.3)?

I dette tilfellet konkluderte PFU med at det påklagede innlegget gikk over den etiske grensen. Det ble vist til nedsettende ord og karakteristikker som i kontekst fremstod som generaliserende overfor mennesker med somalisk bakgrunn.

PFU reagerte også på måten enkeltpersoner ble omtalt. En identifiserbar somalisk kvinne ble omtalt som «avåt», og barna hennes ble knyttet opp mot mulig fremtidig terrorisme.

Titler – dekning i stoffet

Dagens Næringsliv (DN) var innklaget for en større sak om eiendomsselskapet Fredensborg.

Utvalget var enige om at dette var god journalistikk, i kjernen av pressens samfunnsoppgave. En oppfølgingsartikkel skapte imidlertid hodebry.

DN dro en tittel noe langt. I tittelen stod det: «Bankene krever svar», mens det i brødteksten ikke stod noe om at bankene krevde svar. Punkt 4.4, om at det skal være dekning for tittel, krever at man skal finne igjen innholdet i tittelen i brødteksten.

Her leste utvalget artikkelen noe ulikt, og delte seg også i synet på hvor alvorlig denne mangelen var. Flertallet mente at den ikke var stor nok til å felle DN for brudd på god presseskikk. DN gikk fri.

LES OGSÅ: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk

Videreformidling av nyheter.

Feil begått av et nyhetsbyrå som NTB kan fort bety feil i flere titalls medier.

Selv om PFU har uttalt at man ikke kan forvente den samme faktakontrollen og dokumentasjonen fra redaksjonen som gjengir en nyhetsmelding, som hos opphavsredaksjonen (nyhetsbyrået), så gjelder like fullt redaktøransvaret også for slike meldinger. Det fikk BT erfare på onsdag, da de fikk kritikk for sin gjengivelse av en NTB-melding.

Et godt råd er å sjekke at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i brødteksten, og det kan være nødvendig å velge en mindre konstaterende stil. Oppdager man sterke beskyldinger som ikke er svart opp i artikkelen, må man ta en ekstra telefon eller i hvert fall sikre at imøtegåelsen følger med i publiseringen.

BT fikk kritikk, og ikke et rent brudd som NTB. Dette fordi BT raskt beklaget og forsøkte å rette opp. PFU mente imidlertid at overtrampet var større enn det en rettelse greide å veie opp for.

LES OGSÅ: NTB felt i PFU for saker om DNB

Polemisk replikk

I presseetikken er det et stilt opp et krav om at debattinnlegg ikke skal utstyres med en redaksjonell, polemisk replikk (VVP 4.15). Mediene skal ikke misbruke sin mediemakt til å gi seg selv fordeler som ingen andre debattanter får.

Mediene kan svare på åpne spørsmål stilt til avisen, eller på nøkternt vis rette åpenbare feil. Mediene kan også takke nei til innlegg, eller be innsender redigere ut faktafeil og sterke beskyldinger. Det mediene ikke kan er å komme med replikker som «avliver» hele eller deler av et innlegg.

Her er PFU strenge, noe de også var på onsdag.

Utvalget mente Fædrelandsvennens forsøk på å rette en feil i et innlegg ble polemisk i sin form. Det ble også påpekt at mediene bør utvise stor romslighet når det gjelder kritikk av eget arbeid.

LES OGSÅ:

Om muligheten til å forsvare seg

To artikler som omhandlet samme sakskompleks, i henholdsvis Dagsavisen Rogalands Avis (RA) og Stavanger Aftenblad (SA), ble klaget inn av samme klager. Begge aviser ble felt, på grunn av for dårlig håndtering av klagers samtidige imøtegåelsesrett, jamfør VVP punkt 4.14.

Artikkelen i RA handlet om klagers konkurs. Klager var imidlertid ikke kontaktet før publisering.

Stavanger Aftenblad hadde i tillegg til omtalen av konkursen også intervjuet tidligere ansatte som kom med kritikk av klager. SA hadde imidlertid kontaktet klager, men ikke forelagt ham alle beskyldingene.

Her viste også PFU til punkt 3.2 i VVP, fordi samtidig imøtegåelse i mange tilfeller henger sammen med kildebredde og faktakontroll: Om det ikke blir gitt tilfredsstillende adgang til samtidig imøtegåelse, kan dette også være uheldig med hensyn til arbeidet for å sjekke fakta og sikre kildebredde.

RA slapp imidlertid unna med kritikk, fordi avisen hadde forsøkt å rette opp skaden i ettertid. Det var også færre sterke beskyldninger i RAs artikkel.

Premisser, ordvalg og titler

I flere klagesaker som gjelder punkt 3.3, om å klargjøre premissene, har klager og journalist ofte motstridende oppfatning av intervjusituasjonen. Ofte foreligger det ikke noe skriftlig, og det er derfor vanskelig for PFU å konkludere.

PFU har imidlertid flere ganger uttalt at det er journalistens ansvar å skape tydelige rammer for en intervjusituasjon.

VårtOslo gikk imidlertid fri i klagesak som dreide seg om sitatsjekk, PFU var ikke tilstrekkelig overbevist om at klager hadde rett.

Videre ble avisens ordvalg diskutert. VårtOslo skrev at konsulentene ble «sparket», mens det i kildegrunnlaget stod «sagt opp». Det er rom for språklige forenklinger innen journalistikken, og PFU mente at denne omskrivingen var innenfor.

Videre ble tittelen «stort» parkeringshus diskutert. Hvorvidt et parkeringshus er stort eller ikke, var imidlertid vanskelig for utvalget å definere, og utvalget la vekt på at klager fikk komme til orde i brødteksten og forklare.

PFU konkluderte med: «Etter en samlet vurdering ikke brudd», noe som betyr at utvalget har vært litt kritisk til avisens arbeid, men ikke så kritiske at det blir en fellelse som kritikk eller brudd.

Vinklingen

Det har vært mye omtale av varsel og varslere de siste årene. Bergens Tidende (BT) ønsket å se på hvordan det var å leve med beskyldinger fremsatt i et varsel. Varsleren reagerte kraftig på BTs vinkling, og klaget til PFU.

Varsleren fikk imidlertid ikke medhold, da PFU mente at omtalen var innenfor det presseetiske, selv om utvalget påpekte at man kunne dempet fokus på klager noe mer.

Se opptak av maimøtet i Pressens Faglige Utvalg