1994 ringte og ville ha tilbake tittelen sin, skriver Hallingdølen-redaktør Lillian Holden om Journalisten-spalte.

DEBATT:

Seriøst, Journalisten – var det alt?

Var virkelig ikke nyheten om Polaris' nye vending verdt mer enn en litt småartig spalte, dagen etter at nyheten sprakk, spør redaktør.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Tirsdag fikk avisene som har hatt samarbeidsavtale med Polaris beskjed om at konsernet avslutter alle avtaler. Dette treffer 15 aviser, deriblant Hallingdølen. Vi går et svært spennende 2024 i møte, hvor vi må se oss om etter nye samarbeidspartnere. Det eneste andre konsernet som tilbyr samarbeidsavtale, er Amedia. Trolig vil de få en del nye aviser inn i sin portefølje det kommende året.

For oss som etter 2024 står uten en samarbeidsavtale, oppleves situasjonen relativt dramatisk. Onsdag la Medietilsynet fram sin rapport «Mediemangfoldregneskapet 2023», med påfølgende paneldebatt om mangfold. Nyheten fra Polaris ble naturlig nok tema – hvor vi som var paneldeltakere fikk et småfriskt og fint ordskifte.

Klikket meg innom

Det var også her Polaris-nyheten sprakk. Medier24 og Kampanje var raskt på ballen og omtalte dette. Jeg klikket meg også jamt innom Journalisten det neste døgnet, men fant ingenting. Ikke et eneste ord om 15 aviser som «over natta» står i en langt mer krevende situasjon.

 Først torsdag, et døgn etterpå, dukket det opp noe. Ikke i form av en nyhetssak, men i form av spalten «middelaldrende mann om media», som jeg hygger meg med å lese fra tid til annen. Under tittelen «Vil Lillian finne ny kjærlighet med Anders etter bruddet med Per Axel?» omtaler redaktør Aarli-Grøndalen saka som et «dramatisk brudd» der Polaris har «slått opp».

 Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner en sjargong i en spalte som denne er annerledes enn i en nyhetssak. Språket skal sjølsagt være friskere og mer spenstig i et slikt format. Men seriøst, Journalisten – var det alt??

I mitt mediehus alene sitter det tosifret antall NJ-medlemmer som er råka av dette. Plusser vi på de 14 andre redaksjonene, dreier det seg om mange journalister som er spente, kanskje usikre, på hvordan verden vil se ut et år fram i tid. Litt småstusselig at ikke deres eget fagblad tar situasjonen deres nok på alvor til at det i det minste lages en straight up nyhetsmelding?

Handler om mangfoldet

Det er kanskje ikke helt lett å se, men dette handler også om noe langt mer enn bare en akutt situasjon der 15 mediehus må finne seg ny samarbeidspartner og skru seg om helt på nytt. 

Det handler også om det som var tema i onsdagens debatt – mediemangfoldet. Når Polaris ikke lenger tilbyr samarbeidsavtaler, er Amedia den eneste konsernaktøren å vende seg til. Vi beveger oss enda mer i retning av et monopol, og jeg frykter dette sender flere av de mindre aktørene inn i en situasjon der de kjøpes opp av konsern. 

Det kan være en god løsning for mange, det – men etter mitt syn trenger norsk mediebransje et avsendermangfold som også omfavner de uavhengige aktørene. Hvordan stiller Medietilsynet, og også politikerne, seg til dette? Hva mener de, når de i festtaler omtaler det norske, gode mediemangfoldet – skal det også handle om mangfold i avsendere og ulike eierstrukturer?

Spalten din var fin nok den, Aarli-Grøndalen. Hadde den kommet som et supplement til en nyhetssak eller to om den faktiske situasjonen, kunne jeg til og med trukket på smilebåndet. Det ble ikke helt slik denne gangen.

PS: 1994 ringte, og bad om å få tilbake tittelen sin! Du vet, den hvor den vesle kvinnelige medielederen har blitt «brutalt dumpet» av mektig mediemann A, og nå må trygle mektig mediemann B om å bli tatt inn i varmen… 😊

Powered by Labrador CMS