Vil Lillian finne ny kjærlighet med Anders etter bruddet med Per Axel?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Vi fikk beskjeden i går, fortalte Lillian Holden fra scenen. Og la til: – Det oppleves ganske dramatisk for oss.

Stedet var Pressens hus i Oslo onsdag denne uken, og en kort time i forveien hadde Medietilsynet lagt fram rapporten «Mediemangfoldsregnskapet 2023». Her kommer det blant annet fram at de tre store mediekonsernene, Amedia, Schibsted og Polaris Media, kontrollerte 73,4 prosent av det totale avisopplaget i 2022. En minimal nedgang på 0,4 prosent i forhold til året før.

I rapporten kan vi også lese at av 244 aviser i det norske markedet, var det i fjor kun 58 som verken var eid av et konsern eller hadde et strategisk partnerskap med et av de store konsernene.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Brutalt dumpet

Hallingdølen, lokalavisen hvor Holden er ansvarlig redaktør, er en av de konsernuavhengige avisene, men også en av avisene som har funnet seg en partner blant de store. Opprinnelig inngått med Agderposten, men da sistnevnte fra 1. januar 2020 ble en del av Polaris, fulgte partnerskapet med på kjøpet.

Men nå er det slutt. Tirsdag denne uka slo Polaris opp. Mediekonsernet har bestemt seg for å avslutte fellesskapet med Hallingdølen og 14 andre aviser. 

Både Amedia og Polaris har de siste årene kjøpt opp en rekke lokalaviser, men de to konsernene har også hatt en rekke partneraviser. Da konsernsjefene i de to selskapene, Anders M. Opdahl og Per Axel Koch, deltok på konferansen «Liten & digital» i regi Landslaget for lokalaviser for en drøy måned siden, kom det tydelig fram at det ene konsernet så på partnerskap med uavhengige aviser som strategisk viktig, det andre ikke. 

– Vi har et agnostisk forhold til partnerskap og eierskap, sa Opdahl fra scenen.

Koch, som kommer fra den sørlige delen av landet vårt, kontret med:

– Det er ikke mange agnostikere fra Sørlandet, så vi er mest interessert i å kjøpe.

For noen av de 15 som nå mister avtalen, kan det sikkert bli aktuelt «å legge seg ut for salg» og se om Polaris eller Amedia ønsker å slå til. Alternativt inngå et nytt partnerskap. For eksempel med Amedia. Det finnes noen alternativer til sistnevnte, men ingen like store og med samme slagkraft.

– Det handler om teknologisk infrastruktur for oss. Og jeg synes det er ganske dramatisk. Vi ender opp med en situasjon hvor Amedia har monopol på samarbeid, sa Holden, før hun la til:

– Og dette er ikke ment som en kritikk av Amedia. 

Bank, bank

Norges største aviseier, som Amedia nå er blitt, består i dag av 107 medier. I tillegg har mediehuset 17 partneraviser. En attende avis, Raumnes, skal være på plass på nyåret. Lokalavisen på Romerike valgte tidligere i år selv å gjøre det slutt med Polaris, etter mange år som partneravis.

Om det blir 15 nye aviser som banker på Amedia-døra etter at vi har lagt 2023 bak oss, gjenstår å se. De fleste vil sikkert være velkomne, men partnerskapet har en pris. I utgangspunktet betaler alle det samme. En kostnad som naturlig nok oppleves vesentlig større for en liten avis enn en stor. Men Opdahl er åpen for at det kan diskuteres.

– Vi ser på muligheten for å lage løsninger som differensierer ut fra behov. Ikke alle trenger «Rolls-Royce-modellen» som Romerikes Blad bruker. 

Olav T. Sandnes var også invitert på scenen for å kommentere Medietilsynets siste rapport.

– Jeg tror det er nesten naturstridig for små mediehus å klare seg alene, sa TV 2-sjefen, som understrekte at han sto litt på utsiden av denne debatten – selv om TV 2 også er eid av et konsern, danske Egmont.

– Så lenge mediekonsernene sørger for lokal og redaksjonell bestemmelse, og muligheten for å holde på særegenhetene, innfor visse rammer, tror ikke jeg det blir dårligere aviser av at de blir eid av konsern.

Velge selv

Medietilsynet er heller ikke i utgangspunktet negative til konserneierskap, eller partner-modellen. Om sistnevnte skriver tilsynet i sin siste rapport:

Amedia-sjefen har noen gode svar – men opplever stadig å få feil spørsmål

«På samme måte som det å være eid av et konsern gir fordeler, kan denne formen for strategiske partnerskap som gir tilgang til felles løsninger og digital innovasjonskraft, ha positive effekter for avsendermangfoldet, særlig dersom alternativet er sviktende lønnsomhet og nedleggelse av små lokalaviser.» 

For 12 år siden, i desember 2011, var jeg i mitt første jobbintervju for jobben som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB). 

Årsakene til at jeg hadde søkt var flere, men noe av det som lokket meg var at avisen var konsernuavhengig. Og dermed friheten til å gjøre egne valg og velge egne løsninger uten overstyring utenfra.

Jeg hadde da jobbet mange år i Egmont Publishing/Hjemmet Mortensen, og var lei av konsern og hadde lyst til å bestemme mer selv. Inkludert over teknologiske valg. 

I dag hadde jeg nok resonnert motsatt. Hvis jeg skulle søkt meg til en lokalavis nå, hadde jeg trolig valgt en som var konserneid – eller i hvert fall en avis som hadde en avtale med et konsern. 

Det var også rasjonalet bak beslutningen i min tid som EUB-sjef om å inngå et samarbeid med Hamar Media, og i 2021 ble det klart at min etterfølger som eneleder i avisen hadde tatt et tilsvarende valg da EUB ble en av Amedias partneraviser. 

Jeg konstaterer også at Hamar Media, som i ettertid har byttet navn til Kilde, også har inngått partnerskap med Amedia. 

Redd en typograf

Samtidig har jeg forståelse for tankegangen i Hallingdølen. Holden leder en avis som skiller seg ut. En prisvinnende lokalavis med 30 ansatte, hvor 14 er journalister. Avisen har også fremdeles egne typografer, en utrydningstruet art i norsk mediebransje. Og er eid lokalt, av eiere som historisk har vært veldig skeptiske til konserntankegangen. 

– Vi hadde ikke vært så mange hvis vi var eid av konsern, sa Holden som er bekymret for at konsernavisene blir for like. Ikke først og fremst med tanke på det visuelle – Hallingdølen har de siste årene på nett sett ut som en «ordinær» Polaris-avis – men at strategier og egenart blir borte hos konsernavisene. Og at dette også smitter over på partneravisene, som i Amedia-regi kan velge å bli en del av +Alt-løsningen. 

– Og hva skjer den dagen Amedia, som Polaris, over natta sier opp...

Hallingdølen-redaktøren rakk ikke å fullføre setningen før Opdahl avbrøt henne med et tydelig «nei» og hoderisting.

Vil ikke skje, var det tydelige budskapet fra konsernsjefen. 

En annen tid, et annet brudd

Jeg tror ham når han sier det. Partnerskap er en integrert del av Amedias strategi. Selskapet har også en egen direktør som skal jobbe kun med dette. Men, samtidig, det har skjedd før. 

Som fersk toppsjef i EUB, sensommeren 2012, lå det en dag et brev på pulten min. Avsender var A-pressen. Budskapet var tydelig: Avtalen vi hadde om å bruke publiseringsløsningen deres, var sagt opp. Det var ikke lenger en del av strategien til konsernet, som kort tid etter skiftet navn til Amedia, å tilby eksterne aviser å bruke deres løsninger. 

Det var en annen tid. Og et Amedia med en annen ledelse og andre eiere. Strategien er ikke lenger den samme. Konkurransebildet har endret seg. Sannsynligvis vil det ikke skje igjen. Men helt utenkelig?

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Gratulerer med ny jobb i Dagsavisen, Andreas. Tror jeg