Viralgranskning er gull for mediene, mener Jack Werner. Foto: Martin Huseby Jensen
Viralgranskning er gull for mediene, mener Jack Werner. Foto: Martin Huseby Jensen

Werner: Tidspress fører til at vi blir «lurt»

SKUP (Journalisten): Sjekk viralgransker Jack Werners tips om hvordan å avsløre nettbløffer.

Publisert Sist oppdatert

Kun to år er gått siden gratisavisen Metro i Sverige lanserte seksjonen Viralgranskaren. Men likevel føler Jack Werner at så mye er skjedd med journalisters bevissthet om sosiale medier og nyheter som spres gjennom disse kanalene. 

– Den gang følte jeg det ikke fantes samme kunnskap om nyhetslivet på nettet. Det er ikke så lenge siden, sier han. 

Siden har også journalister forstått at de ikke lenger er avgjørende for at nyheter spres.

Vi møter Werner under Skup-konferansen i Tønsberg. Han skal holde foredraget «Lei av å bli lurt?» om å utøve kildekritikk i sosiale medier. 

Les også: Gransker virale «nyheter»

«Never check a good story»

Han forteller at det er sjelden han opplever at journalister snakker om saker som har lurt dem. Men noen ganger blir de lurt, som en konsekvens av økende produksjonspress. Blant andre nettredaktører han har pratet med forteller om at tiden ikke er lang nok til å gjøre grundig research-arbeid. De har 35 «greier» som skal ut på nett i løpet av de åtte timene arbeidsdagen strekker seg over. Og noen ganger blir også nyhetsbyråene lurt. Det skaper en slags maktesløshet. 

Werner er ifølge Skup opphavet til sitatet «Never check a good story var en gang et munnhell blant journalister. Nå er det en forretningsmodell». Men selv om mediene jager publikums oppmerksomhet, og håper på flest mulige klikk, tror han ikke at det er slik at journalister lar seg «frivillig» lure av saker.

– Ingen ble journalist for å legge ut skrap. Men tid og kapasitet tillater ikke grundig gjennomgang av sakene. På den måten lar vi oss lure fordi vi ikke gjør så grundig arbeid som vi vet vi kan gjøre.

Han mener at det særlig er vanskelig i lokalavisene, som i Sverige kjemper med robotreportere og forretningsmodeller. Journalister som skal publisere 300 artikler. Jo lenger mediene går i en slik retning, desto flere ting vil glippe i kontrollen.

Werners tips

Noen tips som fort kan avsløre om saken er en bløff eller ei: 

○ Kjenn Googles reversed imagesøk. I Google Chrome gjøres det enkelt vet å høyreklikk på bilder. Er du i tvil om en sak som bygger på et bilde er det verdt å sjekke om det er publisert andre steder.

○ Bli generelt bedre å til benytte søkeverktøy på nett. Snubler Werner over en sak hvor det står at Phillip Berenson har gjort slik og slik, så googler han for å se om denne Berenson forekommer andre steder på nett før denne saken. Gjør han ikke, da er det noe som ikke stemmer.

– Merkelig nok velger de som forsøker å bløffe på nett alltid veldig spesielle navn. Men det gjør det lettere å søke opp.

○ Les kommentarfeltet – ofte får saker stor spredning og da kan det være at folk i kommentarfeltet allerede har gjort hele eller deler av researchen. Ta vare på den researchen som allerede er gjort.

○ Finner du en tekst eller sitat som skaper nysgjerrighet, forsøk da å finne den unike meningen til teksten. På den måten avgrenses søket. Å søke på Lars Larsson gir mange treff, å søke på Lars Larsson og hans tre døtre gir kanskje mer riktige resultater.

○ Håndtér kilder på nettet som nettopp kilder. De som virker å bare videreformidle informasjon er ikke gode kilder.

– Hadde det kommet en kilde inn i redaksjonen og fabulerte om en konspirasjon, ville du ikke nødvendigvis trodd ham, sier Werner.

Facebook fikk kalde føtter

Han arbeider ikke lenger fast for Metro. For litt siden ble han frilanser. Da han skulle lage et større rigg om Facebooks håndtering av, og retningslinjer for, hatytringer for Svenska Dagbladet. Det syntes Facebook var en interessant sak og spikret et program. Helt til de hørte at det var Jack Werner som var journalisten som skulle lage saken. Ham ville de ikke ha besøk av i Dublin. Kanskje kunne de få til videointervju. Tja, sier avisens redaktør, før også det ble avlyst. 

Les også: Denne mannen vil ikke Facebook møte

Han har ennå fått møte representanter fra Facebook. Eller for den saks skyld hørt fra dem.

– Det hele var veldig underlig. Det ville blitt bedre en reportasje om jeg kunne få svar på spørsmålene mine. Ikke fordi jeg ventet at Facebook satt klare med svar på disse. Men jeg kunne på den måten finne ut av hvor langt de hadde kommet, og hvilke tanker de har gjort for fremtiden.

Viralgranskning er gull

Etter at han begynte som frilanser har han gått litt ut av den daglige viralgranskningen, for å se det større bildet og ta et mer teoretisk steg. 

Behovet for viralgranskning er her også i dag, selv om Werner innledningsvis mener mye er skjedd siden Metro lanserte sin tjeneste for to år siden.

– Når vi ser på Trumps tilhengere så bestemte de seg tidlig i valgfasen om å tro på milliardæren. De er uinteressert i fakta som går mot Trumps verdensbilde. Dersom jeg skal jobbe med å nå denne type grupper som har bestemt seg og ikke er interessert i å endre oppfatning, blir jeg aldri arbeidsledig. De som forsøker å nå disse kjører hodet i en mur.

I Sverige er Metro det eneste mediet med en dedikert tjeneste av denne typen. Werner er overbevist om om at det ville vært fint med flere slike tjenester. Da han for en stund tilbake besøkte styret i Norsk Presseforbund foreslo han at noen blant norske medier også burde starte en slik tjeneste. 

– Det er kjempeinnhold å tilby leserne. Med datajournalistikkens fremtreden, og med mulighetene til å bygge slike tjenester, er dette helt åpenbart en gullgruve som går tapt.

Les også fra Skup 2016:

Slik var Heidi Blake med på å felle Sepp Blatter

10 tips til «hverdagsgraving»

Superveteranen Mette Bugge har fått et nytt liv som digital distributør

Stormark mener Furuly ikke har dekning for utsagn

Smekkfullt på gravekonferansen i Tønsberg

Kommentar: Butenschøns erkjennelser

Egenes: Fornærmende overfor alle de andre journalistene i DN

Werner: Tidspress fører til at vi blir «lurt»

Årsæther: Tror TV 2-Nyhetene vil fortsette, men kanskje ikke dagens omfang