Featureredaktør Gry Egenes og de andre i redaksjonsledelsen har strammet inn kontrollen av journalistikken. Foto: Martin Huseby Jensen
Egenes: Fornærmende overfor alle de andre journalistene i DN
SKUP (Journalisten): Reagerer på at Bernt Olufsen sår tvil om DN hadde utviklet tilstrekkelig journalistisk kultur og et godt nok redaktørskap til å avdekke Butenschøn-saken.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fredag kveld under Late night-seansen viste Skup et videointerju med sin tidligere nestleder, Daniel Guss Butenschøn. Dette var et intervju han i utgangspunktet ønsket forbeholdt de i overkant av 500 deltakerne på Skup-konferansen.
Det var det første lengre intervjuet etter at Butenschøn ble tatt i omfattende juks og plagiat i sine artiler for Dagens Næringslivs featureredaksjon. For første gang innrømmet han at han hadde begått grove overtramp, og at han hele tiden visste at det han gjorde var galt. Og for første gang beklaget han offentlig. Men hvorfor han gjorde det han gjorde - det hadde han ikke svar på.
Under debatten i etterkant av videoen påpekte journalist Jon Hustad iDag og Tid at saken ikke har fått konsekvenser for andre enn Butenschøn selv. Tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen fulgte opp:
Bernt Olufsen. Foto: Martin Huseby Jensen
– Det var vondt å høre på intervjuet med Butenschøn. Du skal ha sett mye for å lage en 12 siders dokumentar, slik DN har gjort til en spesialitet. Spørsmålet er om DN hadde utviklet en tilstrekkelig journalistisk kultur og et godt nok redaktørskap til å avdekke denne typen forhold.
– Det er fornærmende overfor alle de andre journalistene i Dagens Næringsliv å indikere at denne type adferd er kultur i DN. Jeg vet ikke hva slags faktum Olufsen bygger på, sier featureredaktør Gry Egenes til Journalisten.
Strammere rutiner
Vi møter henne mellom sesjoner tidlig lørdag på Skup. Hun tenker grundig gjennom det hun skal si. Egenes forteller at DN etter beste evne har lagt frem funnene fra gjennomgangen av Daniel Butenschøns artikler. Her, påpeker hun, fremgår det tydelig at overtrampene han begikk ikke bare var uvanlige, men også unødvendige.
I ettertid har redaksjonen innført det redaktøren karakteriserer som en tydeligere krediteringspraksis. Samt retningslinjer for hvordan journalistene skal klippe i raske prosjekter.
Redaksjonen har også gått gjennom mange av de store journalistiske skandalene utenom sin egen, og har ut fra det de har løst innført nye rutiner for hvordan man skal kvalitetssikre store saker. Ressursene har ikke tillatt store faktaavdelinger, slik som eksempelvis Der Spiegel har. Men det gjøres stikkprøver på ting som ligger i det de opplever som alarmområder. Særlig anonyme kilder.
Annonse
Absolutt kildevern
– Kildevernet er absolutt, sier Egenes. – Journalistene skal kunne holde kildene anonyme. Hvis elementer i saken hviler på anonyme kilder, eller det brukes anonyme kilder i teksten, sjekkes disse.
Ting tar tid og det er blitt noen ekstra kvelder på redaksjonssjefene i featureredaksjonen for å sjekke saker i andre tidssoner. I USA er kildene vant med denne typen sjekk. I en sak nylig fikk de god respons fra en amerikansk kilde som mente det var naturlig at DN sjekket fakta i artikkelen.
