Dette er et dramatisk fall for radiobransjen. Det er tidsbruksundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra 1971 til 2010 som viser denne endringen.
Samtidig som andelen lyttere faller, viser det seg også at de som lytter, lytter kortere. Mens vi brukte like under en time på radiolytting på en gjennomsnittsdag i 1980, gikk tre kvarter til radiobruk i 2010.
Tallene som oppgis i artikkelen dreier seg om hovedaktivitet. Dersom respondentene satt på toget og leste avisen mens de lyttet til radio, vil reise være hovedaktivitet - og verken avislesingen eller radiolyttingen ville derfor bli registrert.
Dårlig hos yngste
Skillet mellom kjønnene er i perioden blitt redusert. Mens en av fire menn lyttet til radio i 1980, er tallet en av tjue i dag. Hos kvinnene har det gått fra en av fem til en av tjue.
Blant de yngste (16-24 år) i undersøkelsen lyttes det knapt på radio. Bare én prosent av respondentene forteller at de lyttet til radio i 2010. Det er ned fra 15 prosent i 1980. Det oppgis ikke hvor mye tid de bruker på radio i 2010, mens det var 49 minutter i 1980.
I den litt eldre gruppen, og som regnes av kommersielle medier som den mest attraktive (25- 44 år), var det bare 2 prosent som lyttet til radio, mot 14 prosent i 1980. I overkant av en halvtime ble brukt til å ta for seg av radiotilbudet på en gjennomsnittsdag. Mot i underkant av tre kvarter i 1980.
Flere på siden
Det tallene forteller oss er at vi sjelden setter oss ned og bare lytter til radio. Gjerne hører vi på radio mens vi rydder, spiser frokost eller kjører bil. Og da er det ikke for hovedaktivitet å regne.
Ser vi på tallene for radiobruk som biaktivitet, blir virkeligheten en ganske annen. Da er andelen som lytter til radio hver dag på 36 prosent, og de gjør det i gjennomsnitt 30 minutter.
På TV
For fjernsynet går det motsatt vei. Mens sju av ti så på TV på en gjennomsnittsdag i 1980, var tallet økt til åtte av ti i 2010. Det er riktignok to prosent tilbake fra 2000.
Ikke er vi bare flere som ser på TV, men vi bruker også mer tid på mediekanalen. To timer og 19 minutter på en gjennomsnittsdag i 2010, mot halvannen time 30 år tidligere.
Det er menn som ser mest på TV, to timer og 30 minutter mot kvinners to timer og sju minutter.
Den yngste aldersgruppa så i 2010 to timer og tolv minutter på TV, mens de i 1980 så en time og tre kvarter.
Menn leser lengst
Ifølge tallene fra SSB brukte vi i 2010 52 minutter på lesing, det er nesten tjue minutter mindre enn vi gjorde i 1980. I samme periode holder boklesingen seg stabil, ergo er det avis- og bladlesingen som trekker tallet ned.
38 prosent av de spurte i undersøkelsen forteller at de leser aviser på en gjennomsnittsdag. Og at de bruker 39 minutter på avisene. Det betyr en nedgang på 12 prosent blant avislesere, men de som leser bruker bare ett minutt mindre på å lese.
Det er like mange kvinner som menn som leser avisene, ifølge undersøkelsen. Men til gjengjeld bruker herrene 42 minutter på avisene, sju minutter mer enn damene.
Blant de yngste svarer en av tre at de leser aviser på en gjennomsnittsdag, og de bruker 34 minutter på det. Kun to minutter ned fra 1980, men da svarte halvparten av gruppa at de leser avis hver dag.
På nett
Det som ikke kommer frem i tallene fra SSB er hvordan avisen leses. Dersom de spurte svarer at de leste nettavis, vil det falle innunder avislesing. Men skulle de surfe flere forskjellige nettsteder, også nettaviser, uten å spesifisere dette, vil det havne i kategorien internnett-/databruk.
Tid på nett har kortere sammenligningsgrunnlag enn de øvrige mediene. Og fra 2000 til 2010 var tiden vi brukte på nett og til annen databruk stabil med en time og fem minutter. Andelen som forteller at de bruker daglig tid på det øker samtidig fra 13 til 38 prosent.
Det er gutta som trekker tidsbruken opp. Mens kvinnene i snitt bruker 59 minutter i snitt hver dag, bruker herrene 1 time og 12 minutter.
I den yngste gruppen sier halvparten at de bruker tid på nett og at de bruker halvannen time på det. Det er opp fra 19 prosent og én time og 18 minutter i 2000.
