Institutt for Journalistikk er i et økonomisk uføre. Regnskapet for 2006 viser et underskudd på 1.671.456 kroner, som er nesten en halv million dårligere enn administrasjonens prognose fra oktober. Underskuddet tas av egenkapitalen som nå er nede i 1,8 millioner kroner.
Kulturminister Trond Giske reduserte statsstøtten for inneværende år med én million og budsjettet er gjort opp med et underskudd på 700.000 kroner. Da er det ikke mye egenkapital igjen.
Det er stor uenighet internt på IJ om årsakene til den skakkjørte økonomien. I et internt arbeidsnotat utarbeidet av representanter for alle de tre fagforeningene i huset heter det at «de ansatte har med undring merket seg at når aktivitetene er høye, så øker underskuddet for IJ».
Rike får rabatt
Det er særlig de såkalte bedriftskursene de ansatte mener det er noe fullstendig feil ved.
Avdelingsregnskapene viser at IJ i 2005 hadde 5.021.991 kroner i inntekt fra bedriftskurs og kurs i samarbeid med eksterne institusjoner, mens kostnadene var 6.869.827 kroner. I 2006 fikk IJ i perioden fram til 1. august salgsinntekter for disse kursene på 2.506.804 kroner, mens kostnadene var 4.495.981 kroner. For 2005 er det imidlertid inntektsført 2.422.059 kroner i statsstøtte for disse kursene, samt vederlagsmidler og øvrige inntekter, slik at regnskapet viser et overskudd. For perioden fram til 1.8.2006 er det tilsvarende ført opp 1.468.320 kroner i statsstøtte.
Dette mener de ansatte er feil bruk av offentlige støttemidler. De er prinsipielt uenige i at statsstøtte brukes til bedriftskurs som ikke er åpne for alle. Styret for IJ vedtok i januar å følge de ansattes syn i denne saken.
– Vi har aldri vært imot bedriftskurs, men vi mener de er priset for lavt og at det er feil at de tilføres midler fra statsstøtten, sier Ståle de Lange Kofoed, leder for de NJ-organiserte IJ-medarbeiderne.
De ansatte reagerer også på at IJ opererer med et toprissystem etter et omvendt Robin Hood-prinsipp: De store og rike redaksjonene får store rabatter mens småredaksjonene betaler full pris.
– Prisene er forhandlingstema, med utgangspunkt i standardpriser. Eventuell rabatt gis når totalomfanget av oppdraget er over en fast sum, bekrefter IJ-leder Trine Østlyngen.
Siden 2002 har IJ lansert såkalte bedriftskurs som en ny storsatsing. Tanken var å tilby effektive kurs hjemme i redaksjonene.
Trine Østlyngen har flere ganger vist til at bedriftskursene har hatt en meget positiv effekt for IJ, særlig fordi man opplevde en svikt i søkningen til tradisjonelle IJ-kurs. Kurset «Digital sporhund» har vært kjørt for samtlige ansatte i VG, Aftenposten, Dagbladet (de valgte å ha det på IJ-senteret), DN og Bergens Tidende. Kurset har selvsagt også blitt tilbudt mindre redaksjoner.
De ansatte på IJ mener at storredaksjonene har fått så store rabatter at inntektene ikke dekker utgiftene. Ansattegruppen som har saumfart IJs regnskaper fra 2002 til i dag, hevder at «gruppa finner ingen tall i avdelingsregnskapene som dokumenterer at vi har et netto overskudd på denne satsingen. Vi mener heller å se at bedriftskursene er blitt «subsidiert» på bekostning av tradisjonelle IJ-kurs», heter det.
IJ avviser kritikken
Verken styreleder Einar Hålien eller IJ-leder Trine Østlyngen er enig i kritikken mot bedriftskursene.
– Vi hadde selvsagt ikke drevet med disse kursene hvis vi ikke tjente penger på dem, sier både Hålien og Østlyngen.
Likevel vedtok IJ-styret i januar å heve standard dagspris for å ha en fagmedarbeider fra IJ på bedriftskurs, som før var på 9.500 kroner. Samtidig vedtok de at statsstøtten heretter bare skal tilføres IJ-kurs og forskningen, slik de ansatte har krevd.
Fortsatt prisforhandlinger
Men IJ fortsetter praksisen med at store redaksjoner kan forhandle fram betydelige rabatter.
– Styret har satt opp prisen og de vil teste ut et fleksibelt prissystem slik at vi finner ut hvilken priselastisitet som finnes i markedet, sier Østlyngen og tillegger:
– Bedriftskursene er med på å øke interessen for IJ-kurs, og IJ-kurs bidrar til økt interesse for bedriftskurs – slik utfyller de to aktivitetene hverandre. Bedriftskursene innebærer viktige inntekter for oss.
Også styreleder Einar Hålien understreker at IJ fortsatt skal forhandle med bedriftene om pris.
– IJ skal nå se på prisingen av kursene og vi skal ta den betaling markedet er villig til å godta, sier Hålien.
– Egenkapitalen er nå nede på et minimum. Hvor støtt står egentlig IJ?
– Vi har altfor liten egenkapital, og IJ står ikke så støtte som jeg kunne ønske. Selv om det er mange på kurs, så går det ikke bedre økonomisk for IJ, men vi ønsker å holde profilen med rimelige IJ-kurs. Oppgaven er å skaffe nye inntekter og kutte kostnader.
– Er det et paradoks at mediebransjen går så det griner mens IJ ikke har penger?
– Tja, dette med at pressen går så det griner, er litt unyansert. Mange mediebedrifter går bra, men det er også mange som sliter. Men bransjen har hele tiden bidratt til IJ-driften og det fortsetter, sier styreleder Einar Hålien.
