Igjen er det Norge som topper Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks.
Men journalist-organisasjonen påpeker at Norge i år får litt færre poeng enn i fjor. I år fikk Norge 91,89 poeng i rangeringen, ned fra 95,18 poeng året før.
Irland, som i fjor inntok plassen bak Norge på lista, foran Danmark
og Sverige, er dyttet ned til en 8. plass. RSF begrunner degraderingen med at
medier i Irland er blitt utsatt for «juridiske trakassering»
av politikerne.
– At Norge er best på pressefrihet er bra, men det er urovekkende at vi går tilbake på den politiske delen, sier Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag, i en kommentar.
RSF har fem indikatorer hvor de måler landene i indeksen: politisk, økonomisk, lovgivende, sosial og sikkerhet. Politisk var den indikatoren hvor Norge skåret høyest i 2023. Men sammenlignet med fjoråret, går Norge litt tilbake på alle de fem områdene.
Bra i EU
Med noen unntak omtaler RSF situasjonen i Europa som i all hovedsak god i de landene som er medlemmer av EU.
«Pressefriheten
blir likevel satt på prøve i Ungarn, Malta og Hellas, de tre lavest rangerte
EU-landene», skriver RSF.
Lenger øst er situasjonen blitt
forverret, mener organisasjonen. Blant annet på grunn av omfattende desinformasjon
og sensur av medieorganisasjoner som urettmessig anklages for å underminere
nasjonal sikkerhet eller terror.
Georgia faller 26 plasser, og
ligger nå på 103. plass i indeksen. I Ukraina mener RSF situasjonen går motsatt
vei. Landet har klatret 18 plasser, og er nå på 61. plass. Russland er til
sammenligning på 162. plass av 180 land.
Annonse
Nye bunnplasseringer
I fjor var det Vietnam, Kina og
Nord-Korea som hadde de tre bunnplasseringene i RSF-indeksen. I år må de seg slått
av Afghanistan (ned 44. plasser), Syria (ned åtte plasser) og Eritrea (ned ni
plasser).
I Amerika utgjør mangelen på
journalisters mulighet til å dekke emner relatert til organisert kriminalitet,
korrupsjon eller miljø av frykt for represalier et stort problem, skriver RSF.
Andelen land hvis situasjon er
klassifisert som «tilfredsstillende» (gul) har sunket fra 36 prosent i 2023 til
21 prosent i 2024. USA har falt ti plasser.
I nesten alle landene i
Sør-Amerika er situasjonen for pressefriheten nå «problematisk». Mexico
fortsetter å være det farligste landet i regionen for journalister, med 37 drepte siden
2019.
I Midtøsten og Nord-Afrika er
situasjonen «meget alvorlig» i nesten halvparten av landene, mener RSF. Og organisasjonen påpeker at krigen i Gaza har vært preget av rekordmange krenkelser mot journalister.
Trues av politikerne
«Pressefriheten
rundt om i verden trues av de samme menneskene som egentlig skulle vært dens
garanter – politiske myndigheter», skriver RSF – og legger til: «Regjeringene
mislykkes i å beskytte journalistikk.»
– Det er ikke uventet, men til bekymring at pressefriheten er på retur i flere land, også i Europa. Og det i et år hvor det er valg i mange land, sier NJ-leder Tryggestad.
Han peker også på at pressefrihetsindeksen viser at det å være journalist er svært farlig i mange land.
– At Norge er best i verden forplikter oss til å fortsette arbeidet med å bidra til bedre arbeidsbetingelser for våre kolleger rundt om i verden.
Annonse
Deler bekymring
Urovekkende, slik beskriver også generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforeningen situasjonen i verden.
– Pressefrihet er et av de viktigste elementene i et demokratisk samfunn. Jeg deler Reportere uten grensers bekymring knyttet til nedgangen i den politiske indikatoren og frykter at vi i 2024, der mer enn halvparten av verdens befolkning gå til valgurnene, vil oppleve en ytterligere forverring på dette området, sier Nybø, og fortsetter:
– I Norge er vi privilegerte sammenlignet med mange andre land. Norges plassering på toppen av pressefrihetsindeksen forplikter. Vi har et særlig ansvar for å støtte kolleger i andre land og rette søkelyset mot alle journalister som opplever å bli truet, trakassert og drept for å gjøre jobben sin.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.