FIKK RÅD AV "YODA": Klubbleder Gunnar Kagge søkte råd hos Håkon Letvik, som har svart belte i omstilling og nedbemanning. Foto: Kathrine Geard

Spareposten

Aftenposten har funnet poster å kutte og når sparemålene for 2009, men journalistene frykter at nedturen fortsetter.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Vi er forberedt på at nedturen blir dypere og lengre enn først antatt. Men hva det betyr i praksis vet vi ikke ennå. Både vi og ledelsen har vært travelt opptatt med å komme i mål med sparetiltakene for neste år, sier leder i Aftenpostens redaksjonsklubb, Gunnar Kagge.

Sjette runde

Det er sjette gangen avishuset tar fram sparekniven på ti-tolv år. I redaksjonen skal det spares 20 millioner i 2009. Nøyaktig hvor mange som denne gang tar sluttpakke blir kjent omtrent når Journalisten når lesernes postkasser. Men klubben er innforstått med at det skal spares noen titalls årsverk i løpet av tre år. Det er mye for en redaksjon som følte smertegrensa ved forrige korsvei.

– Det er ikke daukjøtt igjen. Det er en utfordring å kutte der det merkes minst for leserne, ingen tvil om det, sier Kagge.

Det første den relativt ferske klubblederen gjorde da kuttene ble varslet var å reise ned til sin forgjenger, Håkon Letvik, som nå er korrespondent i Berlin. Som klubbleder under alle tidligere runder kan få mer om nedbemanning enn Letvik.

– Han ga meg et lynkurs og kom med noen veldig gode råd.

Sjøl får Kagge hver dag henvendelser fra kolleger i redaksjoner som skal spare, og som lurer på hvordan Aftenposten-klubben håndterer situasjonen. I tillegg snakker de store klubbene i Oslo sammen og utveksler erfaringer.

Verdiskapere

Ledere i nedbemanningsbedrifter pleier å forsikre seg om at kvaliteten på journalistikken blir som før, selv om mange journalister forsvinner. Aftenposten er intet unntak. Kagge er opptatt av at færre årsverk ikke må bagatelliseres.

– Jeg sa til ledelsen da vi begynte denne prosessen at de må slutte å si sånt. Det er ingen tvil om at vi mister verdifulle ressurser og at det nå blir vanskeligere å opprettholde den kvaliteten vi mener vi må ha. Det er det vonde i dette regnestykket. Man kan få inntrykk av at menneskene som går ikke har skapt verdier, og at de bare ses som minusposter i regnskapet. Men enkeltjournalister har selvsagt bidratt enormt til å gjøre Aftenposten til det den er.

– Må dere senke ambisjonene?

– Ikke foreløpig. Vi ønsker at Aftenposten skal fortsette å være Aftenposten med de kvaliteter som leserne forventer. Det er det vi skal overleve på, og derfor har vi lett med lys og lykter etter sparemuligheter og smartere måter å organiserer arbeidet på, sier Kagge.

– Vi har funnet poster vi kan gjøre noe med og vil nå målene for 2009.

Forstår alvoret

Disse postene er for eksempel omlegging av turnus slik at mer av Aften produseres på dagtid og ulempevaktene blir færre. At fleksible fridager, som mange har byttet i penger, heretter skal tas ut i fri, reduksjon av reisevirksomhet og overtid, og at flere ledere må bidra i aktiv produksjon.

– De ansatte i Aftenposten har måttet tåle mye. Har mismotet bredt seg?

– Nei. Folk forstår alvoret i krisa, men jeg oppfatter at det også er en sterk vilje til fortsatt å lage en god avis, sier Kagge, som likevel innrømmer at det er tøft.

– Folk vil miste inntekt og føler selvsagt usikkerhet. Og forrige gang hadde vi tabloidprosjektet som skapte en voldsom entusiasme. Vi følte vi var på et vinnerspor og hadde noe å stå sammen om. Det er vanskeligere nå. Men jeg er imponert over medlemmenes evne til å satse hardt og bidra positivt.

Powered by Labrador CMS