Mest om egne sorger

Det var noen heftige nyheter som tikket inn klokken 10 i formiddag. Regjeringen foreslår å redusere produksjonsstøtten til aviser med 16 prosent fra nyttår. Den borgerlige regjeringen mener det vil gjøre norske medier mer frittstående og uavhengige. Uten støtte er den redaksjonelle friheten størst, lyder logikken fra regjeringskontorene i Akersgata. 

I vestibylen på Den Norske Opera & Ballett stimlet man rundt kulturminister Thorhild Widvey. Alle, eller, alle som kom fra mediene. For der var MBLs direktør og der var NJs leder. Ved siden av ham både NJs nestleder og NRKJs leder. Ved siden av et par journalister og noen fotografer. Det ble nikket og argumentert. 

Det var mange hoder som nikket eller ristet under Widveys presentasjon, presentert med en bildeserie der hun selv var svært til stede. Den lignet litt på minneboka vi hadde på barneskolen. Bilder med mennesker vi har møtt. Alle naturlige. 

På taket over gikk turistene i en regntung hovedstad og undret seg kanskje over oss som satt under og hørte på.

Og nå utenriks

Sannelig er det for mange norske filmer som går med underskudd. Det er for mange filmselskap. Å institusjonalisere rytmisk musikk var ikke så heldig. Pengebruken må strammes inn. Skatteinsentiver skal utredes. En slags Olympiatopp for kulturlivet skal etableres. Bare ikke så stor. 

Noen korte stikkord fra statsrådens tale før seks kvinner danset ballett for oss. Rytmisk.

Og så ble det åpnet for individuelle spørsmål. Kort. Regjeringen foreslår 16,8 millioner mer i momskompensasjon til idrettsanleggene. Tippenøkkelen som gir deler av overskuddet fra Norsk Tipping til idrett og kultur foreslås økt med åtte prosentpoeng til 64 prosent. Folkebibliotekene skal få 20 millioner kroner mer.

Munch-museet skal få statlige tilskudd på 605 millioner. 

Tilbake hjem igjen

I alt fikk 12 journalister individuelle intervjuer med statråden. Nysgjerrige som vi er tenkte vi å lytte til hva de spurte om. Er journalister seg selv nærmest? Eller er de opptatt av de andre tingene i kulturbudsjettet på til sammen 12,5 milliarder kroner.

De 11 første journalistene stilte 83 spørsmål - noen av dem  oppfølgingsspørsmål, mens andre var påstander. Kan hende var det flere, noe kan ha druknet i støyen. Men for det meste følte Journalisten seg nesten som en del av rådgiverapparatet, så nære vi stod. 

Kun to spørsmål ble stilt om kirken. De kom fra Vårt Land. 

I alt seks spørsmål ble notert som generelle budsjettspørsmål. Fornøyd? Utfordringer? Enighet? En fin måte å komme i gang på. Adresseavisen var særlig opptatt av Rock City i avisens bakgård. 

Til sammen 30 spørsmål kom vi til om kulturfeltet. Særlig var en del opptatt av Talent Norge, og noen opptatt av Olympiatopp-kopien i kulturlivet.

Og så mediene da. 50 millioner i kutt. Felles lavmoms og uendret NRK-lisens. I alt 45 spørsmål. Særlig var det mange om produksjonstilskuddet. 

«Befolkningens samlingssted for nyheter», Dagsrevyen, var tre ganger så opptatt av mediefeltet som resten av budsjettet. Kulturnytt var bare opptatt av mediefeltet. Og bransjebladet Kampanje er ikke overraskende opptatt av det samme. 

Mannen i gaten

Vi forsøker ikke å dempe dramatikken i at regjeringen foreslår kutt på 50 millioner kroner til støtteverdige aviser. Eller at å fryse NRK-lisensen kan bety kutt på driften. 

- Det er ikke mye mangfold blant journalister, sier statsråden når den 12 journalisten når fram til bordet hennes. - Det er klart at journalister er veldig preget av sin egen situasjon og er opptatt av den. Spørsmålsstillingen har i hovedsak dreid seg om medienes situasjon. 

Så hva føler statsråden hun ikke har fått snakket om: Bibliotekene.

- Det er blitt en god møteplass. Vi har i realiteten 428 litteraturhus som er viktige møteplasser. Det er det nesten ingen som er interessert i. Det synes jeg er kjipt. 

Journalisten stilte sju spørsmål. Tre av dem handlet om mediefeltet og må legges til antallet over.