Hard kamp om valget

– De maser, kjefter og truer for å nå fram i valgkampene, sier samfunnsredaktør Kyrre Nakkim i NRK. Han har en nøkkelposisjon i kontakten mellom statskringkasteren og det politiske miljøet i Norge.

– Det er blitt stadig flere medierådgivere i politikken. De er mer aktive og mer opptatt av detaljer enn noen gang. Resten av året lever vi i en grei symbiose med dem, sier han.

Mange navn

Rådgiverbegrepene i den politiske verden flyter i hverandre.

Betegnelser som pr- og medierådgivere, strategiansvarlige, presse- og kommunikasjonssjefer og spinndoktorer brukes om hverandre. De politiske partiene disponerer et betydelig antall av dem, og det samme gjør makthaverne.

En opptelling foretatt av Statsministerens kontor våren 2008, viste at regjeringsapparatet disponerte 122 kommunikasjonsarbeidere. Ti år tidligere var tallet 85.

Forskjønner budskapet

Rådgiver i Familie & Medier og prorektor ved Mediehøyskolen Gimlekollen, Geir Magnus Nyborg, advarer mot medierådgivernes makt.

– De er ikke der for å selge sannheten eller drive journalistikk. De er der for å forskjønne budskapet, og det er et problem både for byråkratiet og demokratiet, sa han til nrk.no nylig.

Tap eller vinn

Ifølge Kyrre Nakkim utviser medierådgiverne forskjellig grad av pågåenhet, med økende temperatur i valgkampene.

– De jobber døgnet rundt for å skaffe sitt parti flest mulig stemmer. Og de vet at TV er den viktigste kanalen for å få politikken ut. Da kan det være tap eller vinn for dem at akkurat deres saker blir diskutert, sier Nakkim.

NRK-redaktøren hevder, uten å ville identifisere verken partier eller personer, at enkelte rådgivere går vel langt i sin yrkesrolle når det stunder til valg.

– Nervene kommer i helspenn. De som ser at partiet deres er på nedtur, eller som føler at de er presset, blir ekstra giret, nervøse og hakkete. De blir kanskje også ekstra kjeftete.

Utskjelt

– Får dere mye kjeft?

– Å ja. Det er ikke få ganger jeg har opplevd å bli skjelt ut av rådgivere som ikke liker måten vi gjør ting. Det kan skje spontant i form av utblåsninger etter debatter, fordi deres partileder ikke fikk nok taletid eller fordi de var uenig i vårt valg av temaer. Men vi får kjeft av rådgivere også ved andre anledninger, som ikke er preget av øyeblikkets frustrasjon. De vet hva de gjør. Noen partier mener at det å mase, kjefte og true er en måte å nå fram på, mens andre velger å bare være hyggelige. Så det er ulike strategier, sier NRK-redaktøren.

– Opprørt

Høyre har slitt med meningsmålingene foran årets valg. Hanne Bjerknes, leder av partiets informasjonsavdeling, legger ikke skjul på at det kan gå en kule varmt i kommunikasjonen med journalister.

– Jeg vet at det hender, og slett ikke bare i valgkampene eller som følge av dårlige meningsmålinger. Noen blir ærlig opprørt og provosert hvis de føler at ting blir feil. Når man har et engasjement og kjenner en sak godt, er det forståelig at man blir forbannet når eksempelvis NRK framstiller saker på en skjev eller mangelfull måte. Da føler man at journalistene ikke akkurat bidrar til folkeopplysning, sier Bjerknes.

Løftejakt

Nakkim forklarer at han sjelden er i kontakt med innleide, eksterne rådgivere fra firmaer som Gambit og Geelmuyden.Kiese.

– Men jeg kan høre argumentasjonen deres og kjenner igjen metodene. En del interesseorganisasjoner er ekstremt aktive i valgkampene, for å få partiene til å komme med budsjettløfter til deres fordel. De bruker profesjonelle medierådgivere og forsøker å fremme sin egen sak gjennom våre sendinger. Noen ganger allierer organisasjonene seg også med et politisk parti.

– Hva gjør dere for å takle slikt press?

– Vi har systemer for å fange det opp. For det første tar vi ikke i caser som serveres av andre, og i tillegg går alle saker gjennom redaktørlinjen. Det vi si at jeg avgjør hva vi satser på, forklarer Nakkim.